---

    Aarskog, Karine Nigar ( Tekst / Video og redigering )

Seniorrådgiver, kommunikasjon ved UiT Norges arktiske universitet. Tidligere journalist og dokumentarist med bakgrunn fra NRK og Svalbardposten

    Brøndbo, Stig ( Foto )

Seniorrådgiver, kommunikasjon, ved fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Utdannet journalist, lærer og økonom, med 25 års erfaring som journalist og fotograf fra norske aviser og magasiner.

---

– Dette blir deg selv fra en ny vinkel. Det blir ganske tøft. Du skal bare prøve å glemme at det er der, sier forsker Audun Hetland til Maria Aasheim.

Han fikler med et go-pro-kamera som er festet til en lang stang på en sykkelhjelm. Maria skal ha den på seg når hun setter utfor bakkene i skogen, på smale og steinete stier, langt unna asfaltjungelen. Kameraet filmer ansiktsuttrykkene hennes, som så skal analyseres av et dataprogram. 

– Jeg glemmer det helt sikkert. Jeg må følge med på det jeg gjør hele tida og klarer nok ikke å tenke på noe annet enn å komme meg ned, svarer Maria.

Medisinerstudenten er med i forskningsprosjektet der Audun Hetland skal prøve å svare på hva vi egentlig føler når vi driver med ulike aktiviteter i naturen.

Fenomenet ekstremsport er i kraftig økning over hele den vestlige verden, og Hetland ønsker å finne motivasjonen til de som driver med det, og hva de føler når de gjør det.

– Vi vet at sånne opplevelser gjør deg veldig glad, men hvorfor? Hva er det som produserer gleden? Hvordan føles det underveis? Nå har vi rigget Maria med kamera og hjelm, og er klare til å begynne. Det blir spennende å se hva vi finner, for det er ganske bratt her, sier Hetland.

Han forsikrer Maria om at hjelmen er konstruert på en sånn måte at kameraet slår opp og ut til sida hvis hun ramler, ikke inn i ansiktet. Han finjusterer det en siste gang.

– Jeg gjetter at jeg kommer til å se litt redd ut, som når man tar en veldig skummel berg- og dalbane. Jeg har en sånn skrekkblandet fryd, sier Maria, før hun setter utfor.

Til sammen har rundt 150 personer deltatt i forskningsprosjektet til Audun Hetland. Og ett mønster går igjen.

– Det typiske er at de har blandede følelser når de står på toppen, og jo nærmere de kommer starten, jo mer redsel er det. Men når de begynner, ser det ut som at redselen forsvinner og blir erstattet av konsentrasjon. Det er ikke kjekt mens det står på, sier han.

Så hvorfor gjør de det da?

En kilde til opplevelser

Terrengsykling er en av utallige måter å utøve friluftsliv på. Vi nordmenn er blitt kreative når vi skal utnytte naturen, og deltar i stadig flere aktiviteter.

– Til alle tider har naturen vært en kilde til både glede og store opplevelser, og det nordmenn tradisjonelt har gjort, er å bruke naturen til å hente mat og til rekreasjon og avkobling. Nå har vi en ny bølge, der naturen også er arena for utfordring og mestring, og man kan presse egne grenser og dermed utvikle seg og vokse som menneske, sier Hetland.

En gang i tida var det en større selvfølge enn i dag å være i naturen. Menneskene levde av den og med den, dyrket og fanget sin egen mat, og gikk til fots i stedet for å kjøre bil. Sånn er det ikke lenger for mange av oss. I vår vestlige del av verden tar vi det som en selvfølge å bruke motoriserte kjøretøy, og de fleste har en jobb innendørs. Teknologien gjør det mulig å være sosial, uten at vi trenger å bevege oss en meter utendørs. Men forskning viser at vi likevel fortsetter å være aktive innenfor friluftsliv. Og kanskje trenger vi naturen mer enn noen gang, bare på en annen måte.

– I Norge har vi det i utgangspunktet veldig fritt, men det betyr også at vi i stor grad må ha såkalt «kontroll på livet». Jo flere valgmuligheter vi har, dess mer faller valgene vi tar tilbake på oss selv. Vi må kunne stå inne for det vi gjør, noe som ganske enkelt betyr at vi også må forsøke å kontrollere det vi gjør, sier forsker Svein Anders Noer Lie.

For å kunne ha denne kontrollen, må ting fungere og bli som vi forventer. Bussen må «komme når den skal», ellers  blir det krise og kaos. Våre teknologiske systemer må kunne ta oss knirkefritt dit vi vil. Det blir stadig mindre slakk.

– Det setter et voldsomt press på oss selv og på hverandre. Aller helst bør ting fungere perfekt for at vi skal kunne nå de målene vi har satt oss og innfri de valgene vi tar.  I denne formålsretta tilværelsen er vi avhengige av å finne en sterk mening i enden, sier Noer Lie.

Det er det motsatte vi opplever i naturen, mener han. 

– «Ute i naturen» ser ting ut til å ha en mening uten at det har  noe formål. Ting bare er. De bare eksisterer. Og det er vanvittig deilig å komme ut i en tilværelse hvor ting bare er til, uten å ha noe formål. Det er rett og slett noe vi ikke kan styre med eller ha kontroll over, og da bruker vi en annen side av oss selv enn den som hele tiden krever noe av omgivelsene, sier Noer Lie. 

Stor helsegevinst

En rapport fra Norsk institutt for naturforskning slår fast at friluftslivet i Norge har blitt stadig mer mangfoldig de siste 15 årene, og at folk er like aktive nå som ved årtusenskiftet. Likevel er det behov for å legge til rette for friluftsliv. Som gjennom Friluftslivets år, som vi er inne i nå.

– En viktig målsetting er å informere om de verdier som friluftslivet gir for samfunnet og for den enkelte, og fremme kunnskap om allemannsretten, sier generalsekretær Lasse Heimdal.

Han mener folk flest i Norge er flinke til å bruke naturen, og at friluftsliv ikke bare er en aktivitet, men en viktig del av kulturen vår.

– Skal du trives i et land som Norge, med skiftende og utfordrende klima, må du spille på lag med naturen og delta i den, sier han. 

Det er likevel ikke en selvfølge at alle bruker naturen like aktivt.

– Vi har fått et nytt klasseskille i Norge, som går mellom de som rører på seg og de som ikke gjør det. Vi har også andre kulturtrekk som er påtrengende, som sitte-stille-kulturen. Der mange arbeidsplasser tidligere handlet om fysisk aktivitet, sitter de fleste nå med kroket rygg foran en pc-skjerm på jobb, før de går hjem og sitter med kroket rygg i sofaen og ser på tv eller spiller dataspill, sier Heimdal.

Helsegevinsten ved å bevege seg i naturen går lenger enn bare treningseffekten. Det viser en fersk studie gjort av blant andre Gregory Bratman ved Stanford University i California, som nylig ble omtalt i Aftenposten. Av 90 friske voksne som deltok i studien, gikk halvparten en halvannen times tur i en grønn, stille park. Den andre halvparten gikk ved en bråkete motorvei. Hvem som gikk hvor, var tilfeldig. Hjernen til alle deltakerne ble skannet både før og etter turen. Resultatene viste at de som gikk i naturen hadde lavere blodgjennomstrømming i subgenual prefrontal cortex. Det er den delen av hjernen som gir størst aktivitet når man har bekymringer og mye å tenke på. Denne gruppa ga også uttrykk for å være mindre bekymret når de svarte på et spørreskjema etter turen. For de som hadde gått langs motorveien, var resultatene uforandret. Bratman konkluderte dermed med at selv korte turer i naturen forandrer hjernen og har en målbar og positiv effekt på negative tanker. 

”Disse resultatene tyder på at tilgjengelige naturområder kan være avgjørende for mental helse i en verden som blir stadig mer urbanisert”, konkluderer Bratman og kollegene i studien. 

Liten i alt det store 

Forskning viser også at bare det å ha utsikt og se natur har en helsegevinst. 

– For mange handler friluftsliv om energipåfyll, og å oppsøke steder som gir spesielle naturopplevelser. Det kan være en utsikt som gir en wow-følelse, en nesten religiøs opplevelse. Man kjenner på å være del av noe større, på storheten av å være liten, sier generalsekretæren i Norsk friluftsliv, Lasse Heimdal.

Økt livskvalitet i befolkningen lønner seg på mange måter. Helsedirektoratet og Finansdepartementet har gjort beregninger som viser at ett år med god livskvalitet har en samfunnsøkonomisk verdi på over en million kroner. I den kommende stortingsmeldingen om friluftsliv er det også en målsetting å bevare friluftsliv som en viktig del av norsk kulturarv og nasjonal identitet.

– Vi legger noe spesifikt i begrepet friluftsliv her i Norge, som har en sentral plass i det norske nasjonale eposet, eller fortellingen om Norge og nordmenn. Friluftsliv er en viktig del av nordmenns identitet, enten de er aktive utøvere eller ikke, sier forsker Brynhild Granås.