Hva skal inn her?
På fotballbanen har en spiss, en angrepsspiller, en midtbanespiller og en forsvarsspiller ulike oppgaver. Derfor er også de fysiske kravene ulike for disse ulike rollene; noen må løpe lengre og hurtigere, noen må snu seg oftere for å drible, forsvare eller angripe.
Dette vet Ivan Baptista mye om. Han har brukt ny teknologi til å finne ut mer, i en ny doktograd ved UiT.
Baptista har funnet ut at det er stor forskjell i fysiske krav i ulike spillerposisjonene og at disse spesifikke forskjellene ikke gjenspeiles i treningen. I fotballsammenheng gir disse resultatene ny innsikt.
– En angrepsspiller ser ut til å ha den mest fysisk krevende spillerposisjonen i kamper, mens en forvarsspiller har en litt mindre fysisk krevende posisjon, forklarer Baptista.
Samtidig viser funnene til hans at alle spillerposisjonene ser ut til å trene for lite høy-intensitets løping og sprinter i løpet av en treningsuke, sammenlignet med det som kreves i en kampsituasjon. I tillegg ser det ut til at de trener for mye akselerasjon og retardasjon, altså starten og avslutningen på en sprint.
Baptista har også funnet ut at hvilket taktisk system som brukes i en kamp påvirker de fysiske kravene til de forskjellige spillerposisjonene betydelig. Så når treneren velger om han eller hun skal bruke 4-4-2 eller 4-2-3-1 eller 1-4-5-1, så har det faktisk ganske mye å si for de ulike spillerne. Derfor er det viktig å tenke på hvilket system treneren velger, og legge opp treningen etter dette.
– Å utvikle treningsprogrammer for å legge til posisjonsspesifikke belastninger til spillerne, mens du tilpasser øvelsene i henhold til lagets spillestil, kan være en nyttig metode for trenere å bruke for å utvikle treningskvaliteten og følgelig spillernes kampprestasjoner, sier Ivan Baptista.
Svein Arne Pettersen, lederen av fotballprosjektet som Baptista har vært en del av, forteller at Baptista i tillegg til sitt fagområde fotballfysiologi, også har vært med på å utvikle ny teknologi til hjelp for trenerteamet i den daglige treningen.
– Baptista er en ny form for trenertype som kommer med kunnskap om bruk av teknologi, og tillegg har forståelse for å tolke og anvende resultatene i praktisk treningsarbeid, sier Petteren.
Det var gjennom Pettersens forskningsår i Porto for noen år siden, at muligheten for at Baptista kunne komme til Tromsø oppstod.
Baptista har fått midler gjennom Corpore Sano Centre som jobber i skjæringspunktet mellom idrett, informatikk og medisin. ZXY Sport tracking-systemet ble brukt for å samle fysiske prestasjonsdata hos Tromsø IL i treninger og kamper.
Doktorgradsarbeidet til Baptista har tatt sikte på å beskrive og analysere det fysiske arbeidet som utføres i kamp i ulike spillerposisjoner og illustrere hvordan matchdata kan brukes på daglig basis for å forbedre spesifisiteten i treningsarbeidet.
Ivan Baptista har jobbet tett med TILs A-lag gjennom de to siste sesongene, samtidig som han har ferdigstilt sin doktorgrad.
"Ivan Baptista var en meget sterk ressurs for TIL i fire år mens han ferdigstilte sin doktorgrad", skriver TIL.
"Takket være det gode samarbeidet mellom TIL og Universitetet i Tromsø, gjennom forskningsleder Svein Arne Pettersen, har både Ivan og TIL dratt nytte av portugiserens arbeid."
De to første årene var Baptista tilknyttet TILs G16 og G19-lag, mens de siste sesongene har han fungert som en assistenttrener for A-laget.
