Været varierer

Spesielt solenergi og vindkraft varierer. 

Vannkraft er mye mer stabilt, men det er ikke alle land som har fjell og flotte elver med mye energi sånn som Norge har. Derfor er sol og vind bedre egnet til å gi energi rundt om i verden. Det er nemlig sol og vind tilgjengelig over alt.

Men hva gjør vi når været varierer da?

– I dag er det sol, men hvis der er skyer i morgen så får vi ikke like mye energi, sier Chiesa.

Og i Nord-Norge har vi mye sol om sommeren, men lite om vinteren.

Og hvis du har et vindkraftverk og det ikke blåser, hva gjør du da?

Det er derfor vi trenger måter å lagre strømmen på, sånn at vi kan bruke strømmen når vi trenger den. Det kan for eksempel være i batterier. Men sånn som batterier fungerer, så er det er ikke lønnsomt på sikt. Ikke bare fordi batterier har materialer som er sjelden, men fordi en mister en del av energien en putter inn i batteriene fordi man ikke tømmer dem helt. Du bør ikke tappe batteriet helt tomt hvis du vil at det skal vare lenge.

– Hvis du putter inn 1 kilowatt time inn i et batteri, kan du få ut 90 % av den energien du har satt inn. Så du taper på en måte energi ved å lagre den, forklarer Chiesa. 

Det har også noe å si om du skal produsere varme eller strøm til andre formål.

Den beste måte å lagre den variable energien på som produseres, er med pumpekraft.

– Da bruker du energi til å pumpe vannet opp i et reservoar, et slags vannbasseng, og så kan du slippe ut kraften når du trenger den. Norge har potensial til dette, fordi vi har en geografi som gir oss muligheten, sier Chiesa.

Dette er vanskeligere i land som har flatere geografi. En taper energi på dette også, men det er den mest modne teknologien til lagring av store energimengder.  

Må investere penger

Fornybar energi krever også mye kapital, det er den store hindringa nå. Kapital betyr at det er noen som må investere penger i det for å få det i gang.

– Norge kunne brukt penger på å redusere verdens CO₂-utslipp, sier Chiesa.

For eksempel kunne vi bidratt til at det ble bygget solkraftverk i Romania, Bulgaria, eller Ungarn, bare for å nevne noen land i Europa der en bruker kull for å danne strøm. Dette ville gitt stor CO₂ reduksjon, fordi kullkraftverkene de bruker der slipper ut mye mer CO₂ per enhet strøm frembrakt. Ved å bruke midler på dette, ivaretar vi samtidig vår rolle som energinasjon i framtiden.

Noen land i Midtøsten, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, har blant annet finansiert fornybar energi-prosjekter i flere utviklingsland. Noen av disse landene har ikke penger til å investere i fornybar energi som sol og vind, men har veldig gode forhold for solenergi eller vindkraft.

– Og de tjener faktisk penger på dette, sier forskeren.

Chiesa sier at fornybar energi handler ikke bare om hvordan vi bruker energi, men hvordan vi investerer pengene.

Kina har for eksempel utviklet mange solkraftverk, selv om de også bruker fossil energi. Solforholdene er gode, men et av problemene de har er at solkraftverkene ligger i områdene nær Tibet, mens industrien som trenger energien ligger langs kysten.

Derfor må kraften fraktes over ganske store områder.

I Europa, som i Kina og USA, er det flere initiativer for å fremme bruk av fornybare energikilder. Et stort initiativ som heter Green New Deal prøver å få land til å utnytte energien bedre og gå over til fornybar eller grønn energi, som det også kalles.

Texas er den staten i USA som produserer mest olje, men den er også den staten som produserer mest fornybar strøm fra vind i USA.

Trenger stort areal

Det er mye energi i olje.

Du har kanskje en elbil?

For å beskrive hvor mye energi det er i olje, så kan man sammenligne med en hurtiglader til elbil. Den gir 150-300 kilowatt (tusen watt) med effekt. Mens en bensin eller dieselpumpe gir 1,5-2 megawatt (millioner watt) effekt når du pumper bensin i bilen din.

– Så mye energi finnes altså i kjemikalier, sier Chiesa.

– Olje er jo egentlig solenergi fra millioner av år siden. Den gang var det planter som vokste fra energien den fikk fra sola og CO₂ i atmosfæren. Plantene døde og gjennom millioner av år har planterestene blitt utsatt for trykk og varme og blitt til olje, forklarer han. 

Men et oljefat, som er omtrent 159 liter olje, tilsvarer like mye energi som kan produseres fra 1 kvadratmeter med solenergi i en ørken eller i solrike Spania på et år. I Norge, der solforholdene ikke er så bra så kreves litt mer areal. Der må vi ha omtrent dobbelt så mye, for å produsere like mye energi. 

Så det krever mer areal å drive med solenergi. Men solenergi varer til evig tid. Når vi har brukt opp oljen, så er den jo borte. Oljen inneholder mye energi, men den kan bare brukes en gang.

Teknologi nok

Har vi all teknologi vi trenger for at verden skal bli helt fornybar?

– Ja, vi har teknologien. Men så lenge vi ikke vil ofre noe av det vi har, for eksempel naturområder, så hjelper det ikke, sier Chiesa.

Han forklarer at Nord-Norge har mye bra vindenergi, men vi er ikke villige til å gi opp areal.

– Når vi betaler 10 000-20 000kr i måneden i strømregning, da først tenker vi at kanskje vi skal ofre noen områder til vindkraft? Jeg håper ikke at vi kommer til at det blir så dyrt med strøm, men jeg håper at vi kan ta høyde for ulike interesser når vi planlegger.  Det er umulig å bruke halvparten av lønna si på strømregning hver måned.

Det kan være lurt å bruke områder som allerede er i bruk. Man kan sette opp vindturbiner nær et skianlegg, for eksempel, der det allerede veier. Da trengs det ikke å gjøres så store naturinngrep.

Vind er noe vi alle disponerer.  

– Når det gjelder reindrift, så gjelder det å finne områder som reineiere ikke bruker så mye, og kompensere for tapet en får. Vi må finne en gylden middelvei, mener Chiesa.

Forskeren mener at veldig lite dreier seg om at vi må finne et kompromiss i diskusjoner om fornybar energi.

– Det er lite vitenskap, mye følelser, og mye økonomi, sier han. Det må være mulig å finne en måte å dele fordeler mellom flest mulig og redusere tapet til de som er utsatt for det. Vi har et stykke å gå fortsatt, og det dreier seg om mye mer enn teknologi.