Hva skal inn her?
Tenk deg at du er en liten fisk som bor i havet i Arktis. Du spiser maten som fins der. Du har noen fiender som pleier å prøve å ta deg, men du har dine faste gjemmesteder. Du har noen kompiser som også svømmer rundt og spiser og koser seg i området.
Men plutselig begynner det å komme masse torsk til nabolaget. De er store, og de spiser alt mulig. De spiser også maten din. Da blir det mer konkurranse om maten. De prøver kanskje til og med å spise deg!
Du kan ikke dra lengre nord, for det fins ikke noe lengre nord. Du bor lengst nord i hele verden.
– Når torsken kommer er det nesten som om noen slipper en ulv inni et kaninbur, for du har ingen sted å dra, sier Michaela Aschan.
Hun er marinbiolog og forsker på hva som skjer med fiskene i havene våre, sammen med mange forskerkolleger ved UiT Norges arktiske universitet.
Akkurat sånn er det for fiskene som bor i Arktis. Det kommer flere og flere fisker sørfra, fordi vannet blir varmere. Blant annet torsk, hyse, og uer.
Og når vannet blir varmere i nord, blir det også mulig for flere å bo der, enn bare de fiskene som er tilpasset å leve i iskaldt vann.
I tillegg skjer det andre ting i havet.
Bittesmå alger som kalles planteplankton, kommer i full blomst når en viss mengde lys er tilgjengelig i havet. Da begynner de å produsere masse alger som rekelarver og fiskelarver kan spise.
– Men larvene er avhengig av en viss temperatur i vannet. Når havets temperatur blir varmere, så kan det skje at larvene klekker før det er nok mat tilgjengelig i havet, forklarer Aschan.
Da dør larvene og det blir færre nye rekebabyer og fiskebabyer.
Ofte skjer det at larvene klekker og alge-maten ligger klar i havet.
– Hvis det er fint og rolig i havet, så går dette veldig bra. Rekelarvene ligger der og spiser algene, som om de flyter forbi på et sushibelte på en restaurant, sier Aschan.
Men med klimaendringer så vet vi at vi får mere stormer. Da blir det mer uro i havet.
– For rekelarvene blir det da som å spise middag inni en vaksemaskin, og da er det vanskelig å få tak i maten, sier forskeren.
Havet blir sakte varmere og varmere. Men i Arktis går klimaendringene fire ganger fortere enn på resten av kloden. I tillegg opplever havene våre også noe vi kaller for hetebølger.
Hetebølger er når det plutselig blir flere grader varmere i havet. Det er et slags ekstremvær i havet. Hetebølger kommer nå oftere enn før og de varer lengre.
I Barentshavet var det en hetebølge i 2022 der havet ble 0,5-1,5 grader varmere.
– 1,5 grader er ganske mye for de arktiske fiskene. Da ligger de ved kanten av leveområdet sitt og prøver å finne steder å gjemme seg der det er litt kaldere, forteller Aschan.
Hun forklarer at når de skal spå hvordan klimaet blir i framtiden, så bruker de det som har skjedd før i tida til å lage modeller. Men med klimaendring blir alt mye mer usikkert, for det kan plutselig skje slike ekstreme ting som hetebølger.
– Derfor blir det vi spår for framtiden ofte feil, klimaet endrer seg faktisk mer enn vi trodde, sier hun.
Aschan mener derfor det er viktig at vi klarer å samarbeide godt for å ta vare på fiskene våre ettersom klimaet endrer seg. Vi må bli enige om hvor mye vi kan fiske, slik at fiskeartene kan overleve.
