Hva skal inn her?
Allerede fra småbarnsalderen lærer vi om begreper som for eksempel farge, størrelse, antall, form, retning, mønster og tid. Den pedagogiske retningen systematisk begrepsundervisning (BU) legger spesielt stor vekt dette, og tanken er at jo tidligere barn lærer og har kontroll på de grunnleggende begrepene, jo raskere og bedre kan de putte ting på «rett plass» i hodet og ta til seg læring på en mer bevisst måte.
Hvis du går inn for det, kan du beskrive ganske mange egenskaper ved noe så hverdagslig som et papirark. Hvilken form har det? Hva slags farge? Hva kan det brukes til? Hva slags stoff er det laget av?
Ganske selvfølgelig tenker du kanskje, men en helt grunnleggende forståelse for disse begrepene står sentralt i evnen vi har til å lære, se sammenhenger og overføre forståelse fra et felt til et annet. Har du ikke god orden på begrepene, så vil du i mange tilfeller streve med å forstå eller gjøre deg forstått.
FARGE, FORM, STILLING, STØRRELSE, PLASS, ANTALL, MØNSTER, RETNING, BRUKES TIL (FUNKSJON), STOFF, LYD, OVERFLATE, TEMPERATUR, SMAK, LUKT, TID, FORANDRING, FART, VEKT, VERDI
Det grunnleggende begrepssystemet farge kan for eksempel defineres i underbegreper som rødt, blått og grønt, mens form kan konkretiseres i former som firkant, rund, trekant – og så videre.
Ut fra teorien om systematisk begrepsundervisning så kan så å si alle egenskapene til et hvilket som helst objekt beskrives ved hjelp av grunnleggende begrepssystemer (GBS).
Andreas Hansen underviser i systematisk begrepsundervisning ved UiT Norges arktiske universitet i Harstad.
En av de store grunnene til at mange ikke husker godt nok over tid, er at man blander sammen det en skal lære med annet stoff.
– I veldig mange ting innen læring er vi avhengig av at vi analyserer det som skal læres på en presis måte ved hjelp av grunnleggende begrepssystemer og tilhørende begreper. En slik analyse bør også innebære en vurdering av hvordan det vi skal lære skiller seg fra forvekslingslike fenomener, slik at vi kan holde ting fra hverandre, sier Hansen.
Magne Nyborg (1927–1996) regnes som grunnleggeren av systematisk begrepsundervisning, og sentralt i den praktiske delen av pedagogikken står hans modell for begrepsundervisning (BU-modellen) og hans oversikt over grunnleggende begrepssystemer (GBS-modellen). Sammen med sin kone, Ragnhild Hope Nyborg (1938–1996), utviklet han en pedagogisk praksis som siden er blitt utvidet med bidrag fra flere kollegaer, inkludert Andreas Hansen.
Hansen har jobbet med dette fagfeltet i mange år, og i 2007 avga han doktoravhandlingen sin, «Begreper til å begripe med».
Hansen mener alle vil tjene på å ha god kontroll på de grunnleggende begrepssystemene og bruke disse, på en mer eller mindre bevisstgjort måte, når de analyserer og løser problemer. Dette er viktig for alle, uansett alder og nivå.
– Grunnleggende begrepssystemer, med tilhørende begreper, har et enormt overføringspotensiale i undervisning og læring innen ulike fag og ferdigheter, helt opp til universitetsnivå, forklarer Hansen og peker på at systematisk begrepsundervisning også kan brukes som et forebyggende tiltak for å motvirke og/eller redusere lærevansker.
Har ikke elevene et språklig og bevisst forhold til grunnleggende begreper og begrepssystemer, så kan de ha vansker med å lære og forstå mange fenomener og sammenhenger. Hansen bruker et eksempel der en lærer skal undervise elever om solsystemet ved bruk av modeller, bilder og video.
– Uansett fremstillingsmåte så vil elevenes læringsutbytte i betydelig grad være avhengig av at læreren bruker et presist språk, som elevene forstår. I denne sammenhengen vil undervisningen i stor grad baseres på grunnleggende begrepssystemer som farge, form, størrelse, stilling, plass, retning, mønster, antall, overflate, stoff-art, temperatur, fart/hastighet, med mer, forklarer Hansen.
Elevene lærer lite hvis de ikke forstår disse begrepene godt nok.
Selv om alle i prinsippet har nytte av systematisk begrepsundervisning, så mener Hansen at det er de lavest fungerende elevene som vil ha størst utbytte av dette.
Han har sett på elevene som får de to laveste karakterene i skolen og kombinert dette med de som skårer litt under gjennomsnittet og lavere på IQ-prøver. Dette gir et omfang på 15–20 prosent av elevene. Hansen mener at gjennom systematisk begrepsundervisning kan denne gruppens forutsetninger for å ta til seg læring økes, gjennom positiv endring av elevenes språklige, motivasjonelle og emosjonelle forutsetninger.
– Selv om det som oftest er sammensatte årsaker til at disse elevene fungerer dårligere, så har mange innenfor dette store prosentområdet ofte markert sviktende begrepsforståelse, forklarer Hansen.
Hansen peker på at IQ-tester i stor grad måler hva som er lært på forhånd og hva som beherskes av begrepsforståelse.
– Vi vet at mye kan endres i denne store gruppen, både med tanke på fagprestasjoner og resultater på tester. Ut fra de erfaringer og resultater som foreligger med systematisk begrepsundervisning, antar vi derfor at forholdsvis mange av de barn og unge som faller innunder rammen av disse 15–20 prosentene, kan profitere betydelig på systematisk begrepsundervisning, sier Hansen.
Barn og unge innenfor følgende grupperinger har vist seg å ha nytte av systematisk begrepsundervisning (BU)
• Barn i (sen) førskolealder og på tidlige trinn i grunnskolen med et vanlig utviklingsforløp
• Barn med lærevansker som mottar BU på de første årstrinn i skolen i en kombinasjon av spesialundervisning og ordinær undervisning
• Barn og unge med generelle lære- og språkvansker
• Barn med spesifikke lærevansker, inkludert barn med lese- og skrivevansker, og barn med matematikkvansker
• Barn med minoritetsspråklig bakgrunn
• Unge med schizofrenidiagnose
I tillegg er det grunn til å tro at barn og unge med hørsels- eller synsnedsettelse kan ha nytte av systematisk begrepsundervisning.
Systematisk begrepsundervisning brukes i forholdsvis mange norske skoler og barnehager, selv om det store flertallet ikke har kommet i gang ennå.
Harstad kommune har hatt systematisk begrepsundervisning som satsingsområde i mange år, og kommunen har vedtatt at slik undervisning skal gjennomføres i alle kommunale barnehager og til og med 2. års-trinn på grunnskolen.
Merete Steinbru er førskolelærer og spesialpedagog og har praktisert systematisk begrepsundervisning de siste ti årene i ulike barnehager i Harstad. Hun mener barn lærer lettere, dersom de mestrer de grunnleggende begrepssystemene med tilhørende begreper.
Mens hun jobbet på en småbarnsavdeling deltok hun på Harstad kommunes kursing i systematisk begrepsundervisning, og i starten var hun skeptisk.
– Fra begynnelsen var jeg egentlig ganske negativ, særlig fordi det heter systematisk begrepsundervisning. Barnehagen har ingen tradisjon for å tenke undervisning og det virket dermed fremmed. Jeg tror de fleste i barnehagen vil kjenne seg mer igjen i at de tilrettelegger for læring, enn at de underviser. Undervisning er noe jeg forbinder med skolen, sier Steinbru. Men da hun testet det ut i barnehagen, så hun at det fungerte veldig godt.
– Jeg så at ungene ble veldig fenget av det. Den systematiske begrepsundervisningen bygger på at ungene skal få mange og varierte sanseerfaringer innenfor hvert begrepssystem. Dette passer godt for barnehagebarn, som først og fremst lærer av det de gjør selv. De smaker, hører, lukter og tar på alt som kommer i deres vei, sier Steinbru.
Hun peker på at når dette settes i system og språksettes, så vil det bli et redskap for analyse. Barna kan selv oppdage likheter og forskjeller i miljøet rundt seg og sette det i sammenheng med det de allerede kan.
– De kan fortelle andre om sine oppdagelser og sammenligne sine kunnskaper med andres. Dette gir mestring og lærelyst, noe de har bruk for resten av livet, forklarer Steinbru.
Se video fra Hagebyen barnehage i Harstad, der førskolebarna får besøk av spesialpedagog Merete Steinbru:
For å komme godt i gang med læring av et grunnleggende begrepssystem, så trenger barna å lære minst 3–5 underbegreper, og hvert underbegrep må læres med mange forskjellige sansebaserte opplevelser som språksettes.
Gjør man det så sikrer man at begrepene etableres som et system i langtidsminnet, og at de kan fortsette å utvikle disse resten av livet. Da Steinbru skulle lære barna om det grunnleggende begrepssystemet stoff, så brukte hun underbegrepet trestoff som et eksempel. Hun hadde med seg forskjellige ting som alle var laget av tre, og barna fikk se, smake, høre og ta på gjenstandene. Hun fortalte dem at stoffet heter trestoff og sørget for at alle fikk en assosiasjon til begrepet og at de tok ordet i bruk: Trestoff!
– Gjennom et kvarter med samtale og eksempler har vi lagt til rette for at barna får mange og gode assosiasjoner til stoff som er lagd av tre, og når de løper ut for å leke etterpå, ser de trestoff over alt, forklarer Steinbru.
Selv om det for voksne kan virke unaturlig å omtale begrepssystemet som stoff når det snakkes om trestoff, metallstoff eller plaststoff, så er Steinbru klar på at det er dette som hjelper barna til å knytte begrepene til begrepssystemet.
– Ungene slutter selv å bruke ord for begrepssystemer i daglig tale når de ikke har behov for det, men det hjelper dem veldig i førskolealder. Du skaper et språkmiljø som gir alle ungene støtte. Begrepssystemene er nyttige i kommunikasjon om farge, form, stilling, plass, mønster og antall, fordi de er gode redskaper til å styre oppmerksomheten, tenkningen og kommunikasjonen med, forklarer hun.
Etter mange år med systematisk begrepsundervisning er Steinbru overbevist om det ikke er noen grunn til å vente til ungene blir førskolebarn, før de begynner å lære de grunnleggende begrepene og begrepssystemene.
– Jeg tenker at man kan begynne allerede på småbarnsavdelingen. De ansatte kan legge til rette for mange sansebaserte erfaringer med ulike begreper og språksette disse i kombinasjon med ordene for begrepssystemene, sier hun.
Hun peker på at selv om de minste kanskje ikke har utviklet et godt talespråk, så evner de tidlig å se likheter og forskjeller og uttrykke disse gjennom tegn og kroppsspråk. Det handler bare om å starte jobben med å rydde og putte begreper i de rette «mentale skuffene» i langtidsminnet, en jobb Steinbru mener man aldri blir helt ferdig med.
– Jeg har jobbet i ti år med dette nå, og jeg får selv stadig aha-opplevelser hvor jeg tenker «hvorfor har ikke jeg tenkt på dette før?». Og det er slik for oss alle, vi kobler nye erfaringer til det vi allerede kan. De grunnleggende begrepene og begrepssystemene er med oss hele livet og blir grunnlaget for senere læring, sier hun.
Systematisk begrepsundervisning er ikke bare aktuelt i Norge, men har også vært aktuelt i tre europeiske prosjekter og blitt tatt i bruk av grupper i flere europeiske land. Metoden har etter hvert også blitt brukt på førskole- og skolenivå av forholdsvis mange pedagoger og enkeltinstitusjoner rundt om i Norge.
Andreas Hansen har selv vært med på mange prosjekter med systematisk begrepsundervisning overfor enkeltelever og grupper av elever, både i inn- og utland.
– Det er høyst sannsynlig at systematisk begrepsundervisning og grunnleggende begrepssystemer har en universell karakter og ikke bare er noe som er hjemmestrikket for Norge, sier han.
I perioden 2011 til 2019 samarbeidet Hansen blant annet med den amerikanske logopeden og forskeren Kelly Morgan i Seattle i USA.
– Morgan underviser i systematisk begrepsundervisning for elever i tidlig skolealder som strever med sin læring. Der har vi oppnådd det samme som i Norge, vi ser at barn lærer sikrere, raskere, de blir tryggere og de kan delta mer i sine klasser – kort sagt, de gjør det klart bedre, sier Hansen.
Det langvarige samarbeidet har nylig resultert i en lærebok på engelsk om systematisk begrepsundervisning, som sammen med nettsiden sctresource.com har mye konkret lærestoff for slik begrepsundervisning. I tillegg har nettsiden mye stoff for lese-, skrive- og matematikk-opplæring, samt tips som kan anvendes for undervisning av akademiske begreper i mange andre fag.
