Hva skal inn her?
På en fabrikk i Nord-Norge jobber noen forskere med et helt spesielt prosjekt. De prøver å lære av naturen, for at fabrikken skal forurense mindre.
Forskerne får hjelp fra et uventet sted, nemlig fra bittesmå alger som fins i havene våre.
Disse algene har helt spesielle evner.
De kan nemlig lage oksygen som vi mennesker kan puste inn. Faktisk kommer annet hvert pust vi mennesker puster inn fra algene i havet.
For å lage oksygen så trenger algene karbondioksid (CO2), det er en gass som det fins masse av i forurensning fra fabrikker.
Det er en av gassene som gjør at klimaet på jorda blir varmere.
Denne nyhetssaken er skrevet for barn og unge. Les flere slike saker om energi og bærekraft her.
På fabrikken som heter Finnfjord AS har de jobbet med dette i mange år, sammen med forskere fra UiT Norges arktiske universitet.
I starten prøvde de metoden på et laboratorium med små vanntanker. Men nå har de en stor vanntank med 300 000 liter sjøvann. Det er det samme som 1500 badekar fylt med vann.
I denne vanntanken har de satt inn mange bittesmå alger som kalles kiselalger.
Disse algene er eksperter på å fange lys og CO2, og slippe fri oksygen.
Algene slipper ut oksygenet fordi de bare vil ha karbonet fra CO2-molekylet.
Man kan si at algene spiser forurensning til frokost, lunsj og middag. Og puster ut oksygen.
Måten de gjør det på kalles fotosyntese. Det er samme metode som planter og trær bruker.
– Vi har koblet et rør til et renseanlegg i fabrikken som trekker ut røykgass. Røret slipper inn CO2 i tanken og det bobler opp i sjøvannet, forklarer Gunilla Eriksen.
Hun er en av ingeniørene som jobber med dette.
Når algene spiser og vokser så blir de ikke større, de blir flere. Det er fordi de deler seg.
– De kan doble seg to ganger i døgnet under veldig gode leveforhold. Da blir det veldig mange alger i vanntanken, sier Eriksen.
Fabrikken lager noe som heter ferrosilisium. Det er et materiale av metall som blandes inn for å gjøre stål sterkere slik at for eksempel store bruer klarer å holde vekten av masse biler.
Nå prøver de å redusere sine utslipp så mye at det blir null utslipp, sånn at ingen forurensning slipper ut.
Algeprosjektet er en av flere måter de bruker for å oppnå dette.
Andre ting de gjør er at de gjenvinner energi, de bruker varmen i fabrikkrøyken til å lage energi til 22 000 hus. I tillegg bruker de noe som kalles biokull – det er en slags renere CO2.
Så hvorfor skal fabrikker prøve å slippe ut mindre forurensning? Er det bare fordi de vil være med å redde jorda?
– Nei, det må også finnes andre grunner. For bedrifter må det også lønne seg økonomisk. Ellers vil ingen ha råd til å gjøre det, sier Eriksen.
Hun forklarer at hvis man slipper ut mindre CO2, så betaler man mindre avgifter. I Norge må man nemlig betale penger hvis man forurenser.
Det må man ikke i alle land.
For eksempel i et land som heter Kazakhstan, så må man ikke betale for å slippe ut CO2. Der kan fabrikkene lage ting på en billigere måte. Da blir det også mer forurensning.
Derfor er det fare for at de som slipper ut mer CO2 tar over produksjonen, fordi de kan produsere billigere.
Men kanskje kan algene være med å løse et annet problem. Man kan nemlig bruke algene til mange ting. Blant annet som mat til laks.
Lakseindustrien krever nemlig enorme mengder laksefôr.
Derfor har forskerne prøvd å lage laksemat med algene som vokser i den store algetanken.
– Laksen spiser fôret, det har vi testet. En bonus var at laksen som spiste algematen fikk mindre lakselus, sier Gunilla Eriksen.
Lakselus er et plagsomt lite dyr som setter seg utenpå huden til laksen, og gjør den syk.
Forskerne prøver ut laksefôr med ulike mengder med alger, for å finne ut hva som fungerer best som mat og som gjør at det blir mindre lakselus og at laksen får god helse.
– Vi har bare testet dette på laks som er i kar på land. Det gjenstår å teste dette i åpne laksemerder – der oppdrettslaks vanligvis lever sine liv før de blir mat for oss mennesker.
Dersom laksefôr med mikroalger blir populært i lakseindustrien, så kan de som eier fabrikkene også tjene penger på å selge algene til de som driver med lakse-oppdrett.
Neste steg blir å teste ut alge-dyrkingen i en enda større vanntank med 3 millioner liter vann. Det er det samme som 15 000 badekar!
– Klarer vi å dyrke alger der og vise at det lønner seg, da kan vi bygge enda større og flere tanker med alge-produksjon.
Hvis forskerne lykkes så kan slike algeanlegg settes opp på alle fabrikker som ligger nær sjøen som slipper ut CO2. Da får vi mye mindre forurensning i verden.
