International Child Development Programme (ICDP)

Gjennom programmet International Child Development Programme (ICDP), kan foreldre få støtte i omsorgsrollen. Tiltaket er i den nyeste kunnskapsoppsummeringen i Ungsinn tidsskrift vurdert til å ha tilfredsstillende dokumentasjon på effekt. 

Positive effekter gitt som universalforebyggende tiltak

Professor Charlotte Reedtz og professor Camilla Lauritzen ved RKBU Nord, UiT, står bak den nyeste kunnskapsoppsummeringen om tiltaket i Ungsinn tidsskrift. Oppsummeringen fra 2025, er den tredje oppdateringen av tiltaket i Ungsinn.

Forfatterne fant at det er gjennomført to norske effektstudier på tiltaket, der det er publisert fem artikler fra den første studien (Sherr mfl., 2014; Skar mfl., 2015; Skar mfl., 2014a; Clucas mfl., 2014; Skar mfl., 2014b) og én artikkel fra den andre studien (Brekke mfl., 2022). Den nyeste studien var en randomisert kontrollert studie av ICDP gitt som et universalforebyggende tiltak. Forfatterne vurderte denne studien til å ha god forskningsmetodisk kvalitet og vektla derfor resultatene fra denne mest i sin samlede vurdering av tiltakets evidens. Studien viste at ICDP forbedret foreldres evne til å regulere barnets emosjoner og styrket deres opplevde mestring.

I oppsummeringen vurderes tiltaket som godt beskrevet, men forfatterne påpeker at målsetningene kunne vært mer konkrete. De fremhever også at det mangler beskrivelser av hvordan tiltaket skal tilpasses ulike målgrupper. Videre vurderes de tenkte virkningsmekanismene som mangelfullt beskrevet i tiltakets teoretiske forankring. Den forskningsmetodiske kvaliteten på den første norske studien ble vurdert som svak på flere områder, noe som gjør resultatene fra disse artiklene usikre. Den nyeste studien av ICDP som et universalforebyggende tiltak ble derimot vurdert som metodisk solid og egnet til å avdekke effekter. Basert på denne studien klassifiserte forfatterne tiltaket på evidensnivå 4 av 5 mulige, som et tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt.  

Vanlige utfordringer

Alle foreldre møter fra tid til annen mindre eller større utfordringer i omsorgsrollen. Både barns og foreldres atferd og reaksjoner påvirker samspillet mellom dem. Dette samspillet har stor betydning for både barnets utvikling og foreldrenes opplevelse av omsorgsrollen. Når barn møtes av sensitive omsorgspersoner som forstår deres behov og støtter dem i å regulere følelser, fremmer dette barnets utvikling og helse. I motsatt fall, dersom barn utsettes for mangelfull omsorg eller uhensiktsmessige oppdragelsesmetoder, øker risikoen for sosiale, emosjonelle og atferdsmessige vansker. 

For ulike målgrupper

Foreldreveiledning er en tilnærming for å styrke gode foreldreferdigheter og derigjennom fremme god psykisk helse for barnet. Foreldreveiledningsprogrammet ICDP kan gis både som et universalforebyggende tilbud til alle foreldre som ønsker det, og til grupper av foreldre der barna anses å ha økt risiko for å utvikle vansker. Eksempler på det siste er barn av fedre i fengsel eller barn i innvandrerfamilier. Fordelen med universalforebyggende tilbud er at man på en ikke stigmatiserende måte kan nå de familiene som trenger det mest, uten å behøve å kartlegge.

Mål om å styrke relasjonen mellom foreldre og barn

ICDP er organisert som et kurs med gruppemøter som varer i ca. to timer hver gang. På kurset blir foreldrene gjort bevisst på hvordan de kan skape en god relasjon til barnet. De lærer teknikker som skal være positive for barnas utvikling og for deres egen selvtillit i omsorgsrollen. Gjennom kurset skal foreldrenes positive opplevelse av barnet styrkes slik at de identifiserer seg med og føler med barnet. Foreldrene skal bli bevisst på barnets tilstand og behov, og kurset skal fremme relasjonene og kommunikasjonen mellom foreldre og barn. I gruppene arbeider de seg gjennom åtte temaer for godt samspill. Temaene er utgangspunkt for drøftinger i kursgruppene, men de jobber også med rollespill, videofeedback, hjemmeoppgaver og systematisk tilbakemelding for at foreldrene skal utvikle innsikt og ferdigheter.

Bedret foreldrenes evne til å regulere barnets følelser

I den første norske effektstudien ble det undersøkt hvordan ICDP virket både som et universalforebyggende tiltak og i to selekterte grupper: pakistanske mødre og fedre i fengsel. Forfatterne av Ungsinn-artikkelen vurderte imidlertid studien til å ha svak forskningsmetodisk kvalitet på flere områder, særlig for undersøkelsene av tiltaket i de selekterte gruppene. Dette skaper stor usikkerhet om hvorvidt funnene fra denne studien er pålitelige.

Den nyeste studien, der ICDP ble gitt som et universalforebyggende tiltak, ble vurdert til å ha god nok forskningsmetodisk kvalitet til å avdekke effektene av tiltaket. I denne studien ble ulike utfallsmål undersøkt før tiltaket, rett etter at det var avsluttet, og fire måneder senere. Resultatene viste positive effekter for foreldrenes opplevde mestring og deres evne til å regulere barnets emosjoner, både rett etter tiltaket og etter fire måneder. Når det gjelder foreldres avvisning av barnets emosjoner, ble det ikke funnet effekter rett etter tiltaket, men det ble observert effekter etter fire måneder. For nærhet i foreldre-barn-relasjonen var resultatene motsatte: effekt ble funnet rett etter tiltaket, men denne vedvarte ikke etter fire måneder. Alle effektene var små, noe som er forventet for universalforebyggende tiltak.

Drives av Bufdir og ICDP Norge

ICDP drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i samarbeid med organisasjonen ICDP Norge. Bufdir som har ansvaret for utdanning og sertifisering av ICDP veiledere og trenere.