Parent Management Training – Oregon (PMTO) - foreldregruppe

Et veiledningstilbud til foreldre med barn som har begynnende atferdsvansker.

Mor som kjefter på et barn
Illustrasjonsfoto Foto: Mostphoto

Parent Management Training – Oregon (PMTO) - foreldregruppe er et gruppebasert veiledningstilbud for foreldre til barn med atferdsvansker. Her lærer foreldrene hvordan de kan samhandle med barnet sitt på en måte som reduserer problemene. Den nyeste kunnskapsoppsummeringen om tiltaket i Ungsinn, konkluderer med at tiltaket har tilfredsstillende dokumentasjon på effekt. Tiltaket kan dermed sies å være evidensbasert i Norge. 

 

Tre norske studier på effekt 

Førsteamanuensis Frode Adolfsen, professor Charlotte Reedtz, prosessor Roman Koposov og førsteamanuensis Sturla Fossum fra RKBU Nord står bak denne nye kunnskapsoppsummeringen om tiltaket PMTO-foreldregruppe i Ungsinn. I oppsummeringen har de søkt etter tilgjengelig forskningslitteratur om tiltaket og vurdert dokumentasjonen i henhold til Ungsinn sine kriterier. De konkluderer med at tiltaket har tilfredsstillende dokumentasjon på effekt og har klassifisert tiltaket på evidensnivå 4 av 5 mulige. Bakgrunnen er tre norske studier (Kjøbli mfl., 2013; Bjørknes mfl., 2013; Jakobsen mfl., 2008) der effekten av tiltaket er undersøkt når det ble tilbudt til tre utvalg av foreldre; 1) Foreldre til barn med begynnende vansker, 2) Minoritetsforeldre og 3) Fosterforeldre.

Nyeste artikkel i Ungsinn tidsskrift:

Adolfsen, Frode & Reedtz, Charlotte & Koposov, Roman & Fossum, Sturla (2022) - Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: PMTO-foreldregrupper (2. utg.) Systematic review and classification of: PMTO-Parent training in groups Ungsinn 1:1 DOI: 10.7557/25.6728
Portrettbilde av Charlotte Reedtz
Charlotte Reedtz Professor RKBU Nord - UiT
Portrettbilde av Frode Adolfsen
Frode Adolfsen Førsteamanuensis RKBU Nord - UiT
Portrettbilde av Roman Koposov
Roman Koposov Professor RKBU Nord - UiT
Portrettbilde av Sturla Fossum
Sturla Fossum Førsteamanuensis RKBU Nord - UiT

Økt risiko for alvorlige problemer senere i livet

Barn med atferdsvansker viser normbrytende oppførsel i større omfang enn andre barn. For eksempel ved at det ødelegger ting, ikke innordner seg i leken, kommer med nedlatende og slemme kommentarer mot andre, ikke følger regler eller bråker. Mer alvorlige vansker kan for eksempel komme til utrykk ved at barnet utøver vold og hærverk eller mishandler dyr. Barn med denne type vansker oppleves utfordrende for miljøet rundt, men vanskene skaper først og fremst problemer for dem selv. Barnet erfarer ofte negative tilbakemeldinger fra omgivelsene, noe som kan gå ut over barnets selvfølelse. Den negative atferden kan gå ut over relasjonene både til jevnaldrende, familiemedlemmer og lærere. Det gjør at disse barna kan miste noe av den beskyttende effekten nære og gode relasjoner har, noe som igjen utgjør en risiko for at de utvikler psykisk uhelse. Fra forskning vet vi at barn med atferdsvansker har større risiko enn andre for å utvikle problemer senere i livet, slik som psykiske helseproblemer, rusmisbruk, utenforskap fra arbeidslivet og kriminalitet. Jo tidligere i barndommen atferdsvanskene oppstår, jo større er sannsynligheten for vansker i ungdoms- og voksenliv.

 

Negativt samspill

Årsakene til atferdsvansker hos barn er sammensatte. Både genetiske og miljømessige faktorer spiller inn, ofte i en dynamisk påvirkning med hverandre. Et godt samspill mellom foreldre og barn har stor betydning for barns psykososiale utvikling, jo yngre barna er, jo viktigere er foreldrene. Noen ganger er et godt samspill lett å få til. Barn og foreldre gleder seg over hverandre og samspillet styrker relasjonen, følelsen av tilhørighet og glede for begge. Barn er ulike, og noen ganger er det vanskeligere å få til det gode samspillet. Da kan det bli lett å føle seg hjelpeløs som foreldre. Faktorer i foreldres liv kan også ha innvirking på samspillet med barna.

Forskere har funnet at familier til barn med atferdsvansker, oftere enn i andre familier, har et samspillsmønster der barn og foreldre har en gjensidig negativ påvirkning på hverandre. Et eksempel kan være at en forelder irettesetter et barn som gjør noe foreldrene ikke ønsker, men barnet hører ikke etter og fortsetter atferden sin. Forelderen blir frustrert over at barnet ikke gjør som det blir bedt om, og føler at han eller hun ikke lykkes med sin strategi. For å å tydeliggjøre sitt budskap begynner forelderen å kjefte. Dette kan lede til at barnet blir frustrert og slett ikke motivert til å endre det forelderen ønsker. Deres reaksjon kan derimot være å øke den atferden foreldren ikke liker. Det som kjennetegner disse samspillsmønstrene, er at foreldrene og barna kommer inn i en negativ spiral der problemene eskalerer, og der mønstrene blir automatisert. Over tid føler foreldrene at ikke de mestrer oppdragerrollen, og barnet opplever stadige negative tilbakemeldinger.

 

Hjelper barna gjennom foreldrene

PMTO – Foreldregruppeintervensjonen tilbys foreldre til barn i alderen 3–12 år med begynnende atferdsvansker. I PMTO – foreldregruppe lærer foreldre hva de kan gjøre for å bryte disse negative mønstrene, og hvilke alternative strategier de kan benytte. De alternative tilnærmingene kan både være mer effektive for å få barnet til å endre atferd, og de kan styrke den positive relasjonen mellom foreldre og barnet. Som navnet tilsier er PMTO – foreldregruppe, en gruppeversjon av PMTO. Intervensjonen består av 12 gruppesamlinger á 2,5 timer der samlingene tar for seg ulike tema. Eksempler på tema er ros og oppmuntring, følelsesregulering, grensetting og positiv involvering. Gjennom gruppedynamikken er foreldrene ressurser for hverandre ved å dele egne erfaringer og støtte hverandres endringsprosesser. Målet med intervensjonen er å redusere atferdsproblemer hos barn gjennom å fremme god samhandling mellom barn og foreldre, styrke foreldrenes oppdragerpraksis, øke barnas sosiale kompetanse, samt og bidra til økt sosial inkludering av barna.

 

Barnas vansker reduseres

I alle de tre norske studiene på PMTO foreldregrupper, fant forskerne at tiltaket ledet til mindre atferdsproblemer hos barna. I studien der barna hadde begynnende atferdsvansker fant man også positive effekter på foreldrenes oppdragerstil og barnets sosiale ferdigheter. I studiene på minoritetsforeldre og fosterforeldre hadde barna i utgangspunktet mindre vansker. For gruppen med minoritetsbakgrunn ble det funnet positive endringer på foreldrenes oppdragerstil, men ikke på barnas sosiale ferdigheter. Foreldre rapporterte større endringer enn lærere. Det kan tyde på at foreldreveiledning alene ikke er tilstrekkelig for å få til endringer i skole og barnehage. Dette samsvarer også med resultater fra andre studier. Forfatterne av kunnskapsoppsummeringen om tiltaket i Ungsinn konkluderer med at forskningen på PMTO foreldregruppe samlet sett trekker i retning av at barnas atferdsproblemer reduseres, og at foreldreferdigheter styrkes som følge av tiltaket.

 

Kan brukes alene eller sammen med andre tiltak

PMTO – Foreldregruppe distribueres i Norge av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Tiltaket er ett av seks ulike intervensjoner i innsatsen Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR). Intervensjonene bygger på samme teorigrunnlag, men tilbys på ulike arenaer og til ulike målgrupper. PMTO–foreldregruppe kan gis parallelt med andre TIBIR–intervensjoner som for eksempel «Sosial ferdighetstrening» og/eller «Konsultasjonsintervensjon» rettet mot personell i skoler og barnehager.

 

Andre nyttige nettressurser

Sammen med Ungsinn gir disse ressursene ulik kunnskap som kan benyttes i utvikling av kunnskapsbasert praksis.
Ressursene utfyller hverandre. Les mer

PsykTestBarn er et elektronisk vitenskapelig tidsskrift om måleegenskaper ved norske versjoner av tester og kartleggingsverktøy.
Tiltakshåndboka er et elektronisk oppslagsverk over forskning på barn og unges psykiske helse.
Faglig støtte for deg som jobber med barn og unges psykiske helse
IN SUM er en database over systematiske oppsummeringer fra hele verden.