Blått kompass

Norge har bygget sin velferd på ressurser fra havet. Men klimaendringene har brutale konsekvenser - også for havet. Vi har forpliktet oss til å oppfylle FNs bærekraftsmål innen 2030. Vi er over halvveis, tiden er knapp, og vi må ha mer av alt, raskere.

Men hvilken kurs setter vi for at havet skal være en evigvarende ressurs?

Norge har en av verdens lengste kystlinjer og et havareal over fem ganger større enn landarealet. Våre havnæringer sysselsetter flere hundre tusen mennesker, direkte og indirekte, og står for om lag 70 prosent av eksportinntektene. Vi er kort og godt en havnasjon. I framtiden skal vi fortsette med å leve av havet. Rene og rike hav er en forutsetning for å nå FNs bærekraftsmål og for å sikre livsgrunnlag og gode samfunn for de som kommer etter oss. Men høythengende visjoner må ha bakkekontakt.

Tradisjonelt havbruk og ny akvakultur må belage seg på å jobbe side om side med energi og sjøfart - og ikke minst med nye næringer som kommer til. Samtidig er havet til dels uutforsket. Vi ønsker å vite mer om hvordan tareskogen vokser, fiskens migrasjonsmønster og hva vi skal gjøre for at havet forblir en evigvarende ressurs.

For å klare dette, må vi snakke samme språk på tvers av næring, forskning og myndigheter. 

Derfor har UiT Norges arktiske universitet ved Senter for hav og Arktis tatt initiativ til den nasjonale havkonferansen «Blått kompass». Konferansen legges så nært som mulig til 8.juni som er FNs årlige internasjonale dag for verdens hav. Verdens havdag er viet til å øke bevisstheten om verdenshavenes betydning for menneskeheten og planeten vår.

Besøk www.blattkompass.no for mer informasjon om program og påmelding.