Fra skolebenken for å lære mer om vinterdrift

Hvordan kan smarte løsninger være med på å gjøre kommunal vinterdrift enda mer bærekraftig? Det fikk ingeniørstudentene Martin Bjønnes og Oliver Edvardsen fra UiT i Narvik et innblikk i på årets Vinterdriftkonferanse.

Tre personer smiler til kamera
Martin Bjønnes og Oliver Edvardsen fra UiT, her sammen med administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf. Foto: Julie Tollefsen
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Midtgard, Mette Ravn mette.r.midtgard@uit.no Seniorrådgiver/Næringslivskoordinator
Portrettbilde av Eidum, Espen Viklem
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 05.12.22 13:55 Oppdatert: 05.12.22 14:05
Bærekraft Klima

Vinteren kan være både lang og utfordrende i store deler av vårt langstrakte land. Med stadig større variasjoner i klima er det viktig å forstå hvordan både praksis og teori kan bidra til mer robust vinterdrift.

Bærekraftig vinterdrift

Ingeniørstudentene Martin Bjønnes og Oliver Edvardsen fra UiT Norges arktiske universitet i Narvik var på plass under Vinterdrift 2022 i Bodø nylig. De to fikk et unikt innblikk i hvordan vinterdrift av veier i kommune-Norge både foregår - og videreutvikles - i praksis. I løpet av et par dager ble de godt kjent med hvordan kommuner håndterer forskjellige utfordringer og fikk også se eksempler på hvordan teknologi kan være med på å gjøre vinterdrift mer bærekraftig.

Snødeponi-praksis

Martin og Oliver er studenter innen bygg og anlegg. I høst har de hatt studieemnet drift og vedlikehold avveier og gater. Med stikkord som veikonstruksjon, veitilstand, veidekke og drift og vedlikehold av veier, bruer, tunneler og kaier både vinterstid og sommerstid, var det både spennende og interessant å få se og høre om de praktiske utfordringene kommuner og fylker.

– Vi har lært mer om hvordan dette foregår i praksis, samt hvordan de ulike kommunene jobber med vinterdrift og de utfordringene de møter. Vi ble spesielt interessert i problemene rundt snødeponi, hvor de ulike kommunene egentlig løser disse med helt forskjellige metoder, sier studentene som nå ser deponiproblematikken som aktuell for hovedoppgaven deres.

Strengere krav

– Slik vi forstår det kommer det stadig vekk strengere krav og kriterier for både lagring og tømming av snø. Kommunene må derfor legge bedre planer for hvordan de skal håndtere snøen fremover, slik at disse oppfyller de nye kravene og kriteriene til blant annet statsforvalteren, forteller de.

Håndtering av snø gjøres forskjellig rundt om i landet, flere plasser sørpå hører vi om kommuner som må kjøre snøen til godkjent snødeponi flere mil utenfor byen, mens nordpå har flere kommuner fortsatt lovt til å dumpe snøen i havet. Snøen er selvfølgelig ulik fra hvor man er i landet, og må/kan derfor håndteres på hver sin måte.

Hver sin vei

De to ingeniørstudentene tar hver sin vei når bachelorstudiene er unnagjort. Martin skal videre på master bygg, mens Oliver ønsker å teste ut sin kompetanse i arbeidslivet før han avgjør om han går løs på videre studier. Siste år av bachelorstudiet skriver studentene på sin bacheloroppgave, noe som gjerne skjer i samarbeid med en ekstern aktør innen bygg og anlegg.

UiT Norges arktiske universitet samarbeider med Konnekt – Nasjonalt kompetansesenter for samferdsel. Via denne samarbeidsportalen kan aktører melde inn mulige studentoppgaver.

Her kan du lese mer om videreutdanninger ved UiT.


Kortnytt fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
Midtgard, Mette Ravn mette.r.midtgard@uit.no Seniorrådgiver/Næringslivskoordinator
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler