Fra Kamerun til Tromsø med stipend fra FN og Nipponstiftelsen!

– Så langt har oppholdet mitt i Tromsø vært veldig interessant. Det har vært fantastisk å oppleve både nordlyset og midnattssolen, samt gjestfriheten fra UiT og tromsøværingene, forklarer Sheila.

Det var et stipend fra FN og Nipponstiftelsen som brakte henne til Tromsø. Formålet med stipendet er å gi fagfolk fra utviklingsland kompetanseheving innen havforvaltning og havretten.

Mens hun er i Tromsø, skriver Sheila på en avhandling om utfordringer og muligheter når det kommer til å etablere grenseoverskridende marine verneområder i det sør-østlige Atlanterhavet. Særlig ser hun på mulighetene for et et slikt verneområde i havområdene til Kamerun og Nigeria.

Hun forklarer at både Nigeria og Kamerun, samt de andre kyststatene fra Mauritania i nord, til Sør-Afrika i sør er parter i Abidjankonvensjonen av 1981. Konvensjonen er en miljøavtale under FNs regionale havprogram, og er en viktig del av konteksten for Sheilas forskning.

Utover å være havrettsforsker, har Sheila i mange år vært ansatt som diplomat i det kamerunske utenriksdepartementet. Hun forklarer at hun som diplomat indirekte også har jobbet med havrett. Men interessen for havretten som fag ble vekket allerede under studiene.

- Etter bachelorstudiene mine var jeg praktikant ved den internasjonale havrettsdomstolen i Hamburg. På det tidspunktet skrev jeg på masteravhandlingen min «The Legal Management of Problems Concerning the Marine Environment in Africa: A Critical Overview". Jo mer jeg lærte om havretten, jo dypere ble interessen min for faget, forklarer hun.

Hvordan ser havretten ut fra et kamerunsk perspektiv spør du kanskje?

– Akkurat nå har ikke Kamerun en egen lov om havet eller havforvaltningspolitikk, forklarer Sheila.

Dette er i endring, ettersom Kamerun er en av statene som er en en del av DOALOS og Norad-partnerskapet for bistand til bedre havforvaltning. Dette skal blant annet resultere i at Kamerun får sin første lov om havet.

– Jeg tror det er et stort potensial i bruk av havet for utviklingen av både Kamerun og innbyggernes velferd, avslutter hun.

Vil du lære mer om hav- og miljørett?

Folkerett er et obligatorisk emne på 1. avdeling og miljørett er et obligatorisk emne på 2. avdeling av masterstudiet i rettsvitenskap på UiT.

Våren 2023 tilbys blant annet spesialfaget JUR-3622 International Environmental Law and Climate Change in the Arctic ved UiT. Spesialfag ved UiT er åpne for masterstudenter i rettsvitenskap fra både UiT, UiB og UiO!

I høstsemesteret pleier vi blant annet å tilby spesialfagene JUR-3626 General Law of the Sea, og JUR-3618 Havressursrett. Spesialfag ved UiT er åpne for masterstudenter i rettsvitenskap fra både UiT, UiB og UiO!

UiT tilbyr også egne Master of Laws (LL.M.) program i Law of the Sea og Environmental Law.

Det juridiske fakultet har også et PhD program, les mer om det her!

Fakultetet er hjem til Norsk senter for havrett, som er et verdensledende forskningsmiljø når det kommer til havrett.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt