– All ære til dem som gikk foran

Det var et historisk sus over UiTs jubileumsseminar i Alta torsdag i forrige uke. Markante UiT-profiler holdt innlegg om hva som har skjedd fra 70-tallet og fram til i dag innen høgere utdanning i Finnmark. 

rektor viserektor gammelrektor
BYGDE OPP: Disse tre herrer fortalte om høgskolen i Finnmark som ble distriktshøgskole og universitet. Fra venstre tidligere rektor ved høgskolen i Finnmark og viserektor ved UiT, Sveinung Eikeland, Pål Markusson som også har vært rektor i Alta og Jarle Aarbakke, tidligere rektor ved UiT i Tromsø. Foto: Magne Kveseth
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 01.11.22 09:30 Oppdatert: 02.11.22 11:53
Arktis Bærekraft Historie Om UiT Samfunn og demokrati Urfolk Alta

Pål Markusson og Sveinung Eikeland ble under jubileumsseminaret ved UiT i Alta takket av for sine politisk-akademisk bravader som ledere innenfor oppbyggingen av høgere utdanning i Finnmark. De bidro begge til historiefortellingen under arrangementet.

rektor markusson portrett
GODE GAMLE DAGER: Pål Markusson hadde mange artige historier da han oppsummerte sitt virke ved UiT. Blant annet ble de såkalte badestudiene behørig omtalt. Foto: Magne Kveseth/UiT

Jubileumsseminaret ble åpnet av viserektor Bente Haug som også ledet hele seansen.

Markusson åpnet sitt innlegg med en beskrivelse av hvordan høgskolen og seinere universitetet feilaktig er blitt oppfattet som en fremmed fugl, som navnet på den store skulpturen utenfor UiT i Alta er navngitt. 

At lokalsamfunnet så på høgskolen som et fremmedelement fikk så være, slo Markusson fast og kunne nokså detaljert beskrive oppstarten av virksomheten med lærerutdanning. Distriktshøgskole med den svært populære Øk-adm-linja og utdanningene for sykepleiere. 

En betydelig vekst

Altas høgskole og universitetet har vært gjennom en betydelig vekst og en rekke reformer, slo Markusson fast. Det faktum at bare 7,7 prosent av innbyggerne i Finnmark hadde høgere utdnning, mens landsgjennomsnittet var på 11,2 bød på utfordringer for ledelsen ved høgskolen. Så var det også slik at halvparten så mange i Finnmark fra videregående skole gikk rett over i høgere utdanning, som det som var landsgjennomsnittet. DH-systemet kom til og skulle gi en kortvarig yrkesrettet utdanning og ble en suksess. Tidligere var også barnehagelærerutdanningen populær, og Markusson kunne fortelle at det i toppåret ble tatt opp hele 120 studenter til denne linja. Høgskolen i Finnmark hadde i 1980 sju ulike studier og 444 studenter.

– Et tiår seinere var det 19 ulike studier og 1237 studenter. Idrett, finsk og kristendom var relativt populære fag på denne tida. Og ikke å forglemme reiseliv, datafag, sosialfag, kulturforståelse, akvakultur, russisk og spesialpedagogikk, sa Markusson.  

Utviklingen ved DH i Alta gikk raskt og det ble ofte sagt man måtte velge mellom utdanning og forskning – og der kunne Pål Markusson slå fast at her var det som hos Ole Brumm: Ja takk, begge deler. Og da høgskolen etablerte et av de såkalte badestudiene ved universitetet i Cabarete i Den Dominikanske republikk, tropisk friluftsliv, manglet det ikke på søkere – og heller ikke på ansatte som gjerne ville undervise. 

En kuriøs historie tok Markusson med på tampen av sitt innlegg. Da hotellskipet Janina lå ankret opp i Bukta i Alta for å huse de noen hundre politifolkene som skulle rydde vekk demonstranter fra Stilla, fikk høgskolen en forespørsel om utleie av treningslokalet til politifolkene. 

– Det sa vi nei til, avsluttet Markusson. 

rektor eikeland DH
MINIUNIVERSITET: Sveinung Eikeland snakket om DH-ene som miniuniversiteter der man var opptatt av både å kunne forske og undervise i en kunnskapsmessig og intellektuell region. Foto: Magne Kveseth/UiT

Fra høgskole til universitet

Tidligere viserektor ved UiT Norges arktiske universitet og tidligere rektor ved Høgskolen i Finnmark, Sveinung Eikeland, som i dag er ansatt i en forskerstilling ved UiT, tok for seg institusjonens historie knyttet til sammenslåing, fusjon og endelige resultater for UiT i Alta.

– Det sentrale omdreiingspunktet for innlegget  er fusjonsvedtaket 15 februar 2013 i regjeringa Stoltenberg, men  reforma i Alta  blei fullført først med Solbergregjeringa sin strukturreform eit par år seinare der det ingeniørfaglege miljøet som hadde vore ved Høgskolen i Narviks filial i Alta i mange år blei ein formell del av campus i Alta. Som viserektor deltok eg i aktivt, men kjem ikkje direkte inn på dette her, sa Eikeland som klargjorde at det var flere ulike institusjoner som ble fusjonert og tre ulike høgskolekulturer. 

– Poenget mitt er at desse institusjonane var veldig ulike, der distriktshøgskolen var miniuniversitet, veldig opptatt av forsking og prøvde vel gjennom forskinga å visa at dei var universitet. Trur også fleire DH-ar hadde betre vilkår for forsking i stillingane enn universiteta hadde, sa han - og la til at han ikkje veit korleis det var i Alta. 

Ble ikke samisk sammenslåing

Eikeland snakket om hva som skjedde før fusjonen var et faktum og hvorfor det ikke ble noe av en sammenslåing mellom Høgskolen i Finnmark og Samisk høgskole i Kautokeino. 

 Det nok også eit regionalt poeng at etter fusjonsforhandlingane mellom Harstad, universitetet og HiF havarerte, var det sonderingar mellom Samisk høgskole og HiF under Ketil Hanssen. Dette var ikkje velkomme ved Samisk høgskole og rektor der, Steinar Pedersen fekk vel sitt banesår der. Men oppslutninga i politiske miljø i Finnmark var nok mykje større, det prega nok også regionens politikarar si agering i samanslåinga som eg kjem tilbake til. Eg meinte lite om dette både som styremedlem og rektorkandidat, men sa fleire gonger at ikkje såg ei samanslåing som løysing på noen ting verken for samisk høgskole eller HiF. Men fylkeskommunen utpeika Steinar Pedersen til høgskolens nye styre, han fekk ei viktig rolle i prosessen, han hadde ei tru på dette. Også fordi det var ein frykt i samiske miljø for at vi skulle blir for sterke i høve til samisk høgskole, sa Eikeland. 

Regionalisering

Han slo fast at det han særlig har vært opptatt av som viserektor er stikkordet region og regionalisering. Han trakk frem tre forhold som viktige. Det eine er å bygge flercampusuniversitet, noe han mente er blitt godt utviklet. Der pekte han på de mange nettverkene som er bygget med andre universitet og som har vært inspirerende. Eit anna har vært inspirert av EUs regionale planlegging og utviklingspolitikk:

– Fordi det er alt for ofte dei same miljøa internt på universitetet som toppar rangeringar og som sette dagsorden i utvikling av universitet. Truleg  klarar dei miljøa seg utmerka godt sjølv om dei berre får fred, men den utfordrande jobben er å få til ein politikk for dei miljøa som ikkje handterer same ordningane som dei beste. Det er det EU kallar ein smart politikk.  Det er viktigare enn kultur, sa Sveinung Eikeland. Og eit tredje er tilgjengeligheten til studier på geografisk og sosialt viktig. 

Norsk historie 

Eikeland avsluttet sitt innlegg med å snakke om hva UiT har fått til og er blitt til: 

 Det vi gjorde, og det gjorde vi tre år før den statlege strukturreforma, meiner eg er  i tråd med ei av dei flottaste linjene i norsk historie: Den at det kan komma sentrale endringar frå periferien. Det vil seie at det er ikkje slik at endringar kjem frå sentrum, periferien vil ha fred. Og så listet Eikeland opp en del punkter: 

  • Regionale høgskolar treng ikkje styrast direkte, i detalj og ofte med uvilje frå departementet.
  • Vekentlege møte i rektoratet med drøftingar og vedtak om fleire hundre  viktige tema for høgre utdanning og forsking i Arktis og i Nord-Noreg, kan godt erstatta årlege  nei-møte årleg med departementet.
  • Eit universitet i heile Nord-Noreg kan godt utviklast gjennom fleircampusmodellar.
  • Og Universitetet i Tromsø trong eigentleg eit større mandat. Det vart  Noregs arktiske universitet i ein sterkt arktisk prega norsk offentlighet.  Rett nok bestemt i Oslo, men vi sette dagsorden.

Viserektor Bente Haug takket Sveinung Eikeland for innsatsen og slo fast at han fortjener all ære og heder for godt håndverk i den vanskelige politiske situasjonen rundt fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og UiT Norges arktiske universitet. 

rektor aarbakke uit
MEDISINKS FORSKNING: Det prosjektet som Aarbakke ledet inne medisinks forskning sa han var det mest givende han hadde arbeidet med i sin tid ved UiT. Foto: Magne Kveseth/UiT

Fra utkant til sentrum

Tidligere rektor ved UiT, Jarle Aarbakke snakket om utkanten og sentrum og stilte spørsmålet mange sikkert har stilt seg, hva er utkant og hva er sentrum?

– Fordelen ved å bli gammel, er at man får være med på jubileer og da kan vi definere oss som sentrum ved UiT, som er nasjonalt cluster of competence. Vi kan si det slik at UiT går fra å være et regionalpolitisk redskap til å bli en nasjonalpolitisk aktør. Og skal vi fortsette å være det, så avhenger det av nasjonal politikk og av oss selv, sa Aarbakke. 

Les også: Aarbakke deler sine 11 år som rektor ved UiT

Han fortalte en historie fra Kirkenes sykehus om den gang man la til rette for at spesialistene kunne bli mer enn en kort periode ved sykehus i Finnmark. 

– En anestesioverlege ble ni år i Kirkenes, og før dette hadde de ikke hatt dem lenger enn ett år. Å styre dette forskningsprogrammet var noe av det artigste jeg har gjort som UiT-ansatt, sa Aarbakke. 

Han så også tilbake på universitetets 50 år lange historie, slo fast at det arktiske står sentralt for den sentrale politikken og avsluttet slik:

– Vi er i løpet av 50 år gått fra å være en uklart definert utkant til å bli et uklart definert sentrum. 

Ringvirkningene er ikke få 

Professor ved Norges fiskerihøgskole ved UiT, Peter Arbo, avsluttet de faglige innleggene under jubileumsseminaret og fokuserte på de mange ringvirkningene ved UiTs tilstedeværelse i landsdelen. Han trakk også fram hva som er UiTs mange utfordringer. 

Han slo fast at Nord-Norge var en landsdel som lå litt tilbake for resten av landet og på sett opg vis var underutviklet. Etableringen av universitetet skulle være en manifestasjon av den statlige distriktpolitiske innsatsen – og landsdelen trengte et fullverdfig universitet for å bygge velferdsstaten, avhjelpe mangelen på akademikere og sikre lik rett til utdanning for alle. 

Arbo trakk historiske linjer og snakket om UiT som det røde universitetet, der man sikret stor avstand til det etablerte næringslivet. I dag og tidligere har fokus på såvel omstilling som innovasjon og samarbeid med næringslivet kommet noe høyere opp på agendaen. Framtida kom på sett og vis til Nord-Norge gjennom fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og UiT i 2009, Høgskolen i Finnmark og UiT i 2013 og med høgskolene i Harstad og Narvik i 2016. 

– Det kom til flere studenter, flere ansatte, nye fag og nye studietilbud, det ble bygget opp en styrket infrastruktur, og UiT er mer tilstede i hele landsdelen, sa Arbo som mente man må fortsette jobben med å gjøre den nordnorske regionen til en ressurs og ikke en bremsekloss for samfunnsutvikling i nord. 

viserektor bente campusleder rune
BENTE OG RUNE: Viserektor Bente Haug ved UiT hadde sammen med campusleder Rune Sundelin ved UiT i Alta sydd sammen programmet for jubilsumsseminaret, Foto: Magne Kveseth/UiT 
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 01.11.22 09:30 Oppdatert: 02.11.22 11:53
Arktis Bærekraft Historie Om UiT Samfunn og demokrati Urfolk Alta
Vi anbefaler