Stor master ga Crystal mersmak på medvirkningsansvar

Nå skriver hun doktorgrad om skillet mellom hovedperson og medvirker i norsk strafferett.

Bildet av en dør som brytes opp med brekkjern.
Bildet er kun til illustrasjon. Obs! Innbrudd er en type forbrytelse man kan medvirke til i strafferettslig forstand. Foto: Bengt Hultqvist
Portrettbilde av Sollid, Sondre
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Publisert: 30.09.22 13:04 Oppdatert: 03.10.22 09:06
Lov og rett Om UiT

Crystal Ho-Yee Lam er doktorgradsstipendiat ved det juridiske fakultet. Temaet for hennes avhandling er skillet mellom hovedpersonen og medvirkeren i norsk strafferett.

Hvem er disse personene – hovedperson og medvirker spør du kanskje?

Crystal sitter på en kontorstol, hun har på seg briller og smiler. Bak henne er en pult med en laptop og litt rot.
Crystal på kontoret. Foto: UiT

– Hovedpersonen er den som har overtrådt gjerningsbeskrivelsen i et straffebud, for eksempel den som har drept et annet menneske. Drap er som kjent straffbart etter straffeloven § 275. Medvirkeren er en som ikke selv overtrådt gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. Likevel har han medvirket til drapet slik at det han kan straffes etter straffeloven § 15, forklarer hun.

Ifølge Crystal har selve skillet mellom hovedperson og medvirker ikke fått veldig mye oppmerksomhet innenfor norsk strafferettslig diskusjon.

– Dette fordi skillet anses som et straffeutmålingsspørsmål, under spørsmålet om skyld skilles det ikke konkret mellom hovedperson og medvirker. Det sies at en kan straffes så langt en har overtrådt eller medvirket til forbrytelsen, og så vurderer man hvor mye en har medvirket til det straffbare under selve straffeutmålingen, forklarer Crystal oss.

Crystal er kritisk til synet om at skillet mellom hovedperson og medvirker kun er av betydning for straffeutmålingen.

– Prinsipielt mener jeg at det er viktig å skille mellom medvirker og hovedperson også under skyldspørsmålet, og jeg tror at det er holdepunkter i rettskildene for at skillet har betydning også utenfor straffeutmålingen. Dette fordi en så presis beskrivelse som mulig av det straffbare hendelsesforløpet er prinsipielt viktig, fastslår Crystal.

Tematikken strafferettslig medvirkning har hun erfaring med fra da hun skrev stor masteroppgave. Masteroppgaven resulterte blant annet i en artikkel i Tidsskrift for Strafferett sitt spesialnummer om medvirkning.

– Jeg valgte egentlig ikke medvirkning som tema selv, jeg hadde lyst til å skrive master om strafferett og Jon Petter Rui tipset meg om at medvirkning var et interessant tema hvor det var mye rettspraksis som trakk i forskjellige retninger, forklarer hun.

Kan man si at master om medvirkning ga mersmak?

– Ja, det kan man si! Det som er så gøy med jussen er at jo mer du jobber med en problemstilling, jo mer du finner ut av, og jo mer interessant blir problemstillingen. Selv etter 100 sider med masteroppgave var det fortsatt mye jeg vil nøste opp i, påpeker Crystal.

Syns du strafferett er spennende?

Strafferett og straffeprosess er obligatoriske fag på 4. avdeling for studenter ved masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT.

UiT har en egen forskergruppe for Crime Control and Security Law. Forskergruppe har særlig fokus på problematikk som oppstår i krysningspunktet mellom kriminalitetsbekjempelse, personvern og bruk av ny teknologi. 

Det juridiske fakultet har også et PhD program, les mer om det her!


Kortnytt fra Det juridiske fakultet
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt