UiT får nytt senter for fremragende forskning – samler verdens beste forskere på issmelting og karbonutslipp

Isbreer og iskapper smelter stadig raskere. Dette påvirker klodens karbonregnskap, men vi vet for lite om hvordan. Det haster å finne svar, og nå har UiT fått svært ettertraktet finansiering av Norges forskningsråd til å samle verdens beste forskere på feltet.

Isbree
Isbre i Magdalenefjorden på Svalbard Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT
Portrettbilde av Rolland, Tomas
Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Publisert: 23.09.22 13:14 Oppdatert: 23.09.22 13:51
Arktis Bærekraft Hav Om UiT

Det ble klart etter at Norges forskningsråd i dag bevilget midler til å opprette ni nye Sentre for fremragende forskning (SFF).

Fakta om SFF

Gjennom å legge til rette for finansiering over en ti-års periode, er målet at de fremste forskerne i landet kan organisere seg i forskningssentre for å nå ambisiøse forskningsmål gjennom samarbeid.

SFF-ene skal kjennetegnes av nyskapende forskning som skal ha stort potensial for grensesprengende resultater som flytter den internasjonale forskningsfronten.

Smeltende is og karbonregnskap

UiT Norges arktiske universitet fikk grønt lys for å opprette forskningssenteret iC3 – Centre for Ice, Cryosphere, Carbon and Climate. Gjennom å samle den fremste ekspertisen i verden skal iC3 sette søkelys på de store ismassene og deres rolle i det globale karbonregnskapet og jobbe aktivt for å redusere usikkerheten knyttet til dette.

Dette vil spille en viktig rolle i fremtidige mellomstatlige vurderinger av klimaendringer og forvaltning av de polare områdene.

Senteret skal ledes av professor Jemma Wadham og førsteamanuensis Monica Winsborrow fra UiT, og de skal ha med seg forskere fra blant annet Norsk Polarinstitutt, NORCE og en rekke institusjoner over hele verden.

Portrett
Prorektor Camilla Brekke Foto: David Jensen

– At denne søknaden vant frem og fikk forskningsrådets mest høythengende støtte, vitner om fremragende forskere og et sterkt forskningsmiljø bygd opp gjennom år ved Institutt for geovitenskap, sier Camilla Brekke, prorektor for forskning og utvikling.

Dette er det andre SFF knyttet til Institutt for geovitenskap, fra før har de CAGE - Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate. 

– Jeg er svært stolt over at vi nå kan skilte med et nytt SFF ved UiT. Felles for disse miljøene er at de er internasjonalt helt i front på sine fagfelt, og dette viser at vi har noen av de fremste grunnforskningsmiljøene i Norge. Jeg gleder meg til å til å følge denne storsatsningen fremover, sier Brekke.

Vil løse enorme usikkerhetsmomenter

iC3 har som mål å fylle et stort kunnskapshull innen polarvitenskapen. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan endring i ismengden vil påvirke jordens klima og havøkosystemer. For at karbonregnskapet, som blant annet brukes av klimaforskerne i FNs klimapanel IPCC, skal bli så riktig som mulig må denne usikkerheten reduseres.

Portrett
Professor Jemma Wadham (t.v.) og førsteamanuensis Monica Winsborrow. Foto: Tomas Rolland/UiT

– Dette er helt nødvendig for å underbygge politikk og ledelse i polarområdene og også globalt, sier professor Jemma Wadham, en av to senterledere.

Smeltingen av ismasser berører så mange ulike fagfelt, og derfor må det kobles inn forskere fra mange ulike disipliner.

– Du må ha forskere som forstår issmelting, forskere som forstår de biologiske og kjemiske prosessene, forskere som jobber med sedimenter og berggrunnen under, og du må ha oseanografer som jobber med havet, forklarer Wadham.

iC3 vil også dra nytte av at Norge har meget god infrastruktur knyttet til begge polene, både gjennom bygg og forskningsfasiliteter og gjennom ulike polare fartøy.

Skal trene en ny generasjon polarforskere

Statusen som SFF kommer som et resultat av mange års forskningssamarbeid, og senteret skal forene forskningsstyrkene ved UiT, Norsk Polarinstitutt og andre partnere i Norge og internasjonalt.

En viktig del av en slik langsiktig satsning er også å legge til rette for fremtidige forskere.

– Dette ligger i hjertet av iC3, vi har en ambisjon om å dyrke og trene en ny generasjon tverrfaglige polarforskere, som sammen skal bidra til å engasjere politikere og publikum rundt viktigheten av dette forskningsfeltet, sier Monica Winsborrow, førsteamanuensis og den andre senterlederen.

Nåløyet er trangt

Muligheten til å søke lyses ut hvert femte år og konkurransen er hard. Det er bare 5–10 prosent av søkerne som lykkes med å få tildelt SFF-status.

I denne runden var det sendt inn 161 søknader fra hele landet, 14 av dem fra UiT Norges arktiske universitet. Søknadene går gjennom to trinn, og i det siste og avgjørende trinnet var det 36 søknader som ble vurdert, 4 av disse fra UiT.

Forskningsrådet har valgt ut 9 søknader som tildeles status som SFF, og har bevilget totalt 1.4 mrd. kroner som skal fordeles på disse sentrene.

UiT også «medeier» i SFF om maskinlæring

På samme måte som UiT har med seg forskere fra en lang rekke andre institusjoner i slike forskningssamarbeid, har også andre det. Robert Jenssen, professor og leder av gruppen for maskinlæring ved UiT, er involvert i en SFF som ble tildelt Universitetet i Oslo (UiO).

Senteret heter Integreat – the Norwegian centre for knowledge-driven machine learning.

UiT skal sammen med Norsk Regnesentral samarbeide med UiO om denne SFFen.

Disse sentrene fra UiT var med i finalen

• iC3 – Centre for Ice, Cryosphere, Carbon and Climate
• Center for Language, Brain and Learning
• Centre for Ocean Legal Studies
• LSC – Lie-Størmer Center for Fundamental Structures in Computational and Pure Mathematics
• I tillegg delte UiT lederansvaret for Centre for integration of autonomous operations and sensing in marine ecosystem studies, sammen med NTNU.
• Integreat – the Norwegian centre for knowledge-driven machine learning – UiO (UiT har medeierskap)

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Publisert: 23.09.22 13:14 Oppdatert: 23.09.22 13:51
Arktis Bærekraft Hav Om UiT
Vi anbefaler