Finnes det en trylleformel for samiske lærere?

Mer samarbeid, større respekt for samisk språk og sterkere satsing fra sentrale myndigheter. Det kan være resepten som skaffer flere samiske lærere. 

debatt samtale samiske lærere
VIKTIG TEMA: Moderator for UiT-seminaret var professor Torjer Olsen helt til høyre, mens fra venstre Bernt Eirik Lyngstad, ordfører i Kåfjord kommune, Lene Antonsen førsteamanuensis i samisk språkvitenskap ved UiT, sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, professor i nordisk språkvitenskap, Hilde Sollid og Jill Abelsen Olsen, seniorrådgiver i NASAK hadde en frisk meningsutveksling om temaet, hva kan gjøres for å sikre flere samiske lærere? Foto: Magne Kveseth/UiT
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 17.07.22 09:00 Oppdatert: 25.08.22 12:38
Arktis Bærekraft Historie Om UiT Pedagogikk Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø Alta Hammerfest

Det må handling til, for nå er det krise, sa flere av innlederne og tilhørerne som tok ordet på UiT-seminaret under Riddu-festivalen. Mange gode forslag ble brakt til torgs under seminaret som ble ledet av professor Torjer Olsen fra senter for samiske studier ved UiT.

Trekke sammen

I panelet som samtalte rundt hovedspørsmålet, hvordan skaffe flere samiske lærere, var Bernt Eirik Lyngstad, ordfører i Kåfjord kommune, Lene Antonsen førsteamanuensis i samisk språkvitenskap ved UiT, sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, professor i nordisk språkvitenskap, Hilde Sollid og Jill Abelsen Olsen, seniorrådgiver i Nasjonalt samisk kompetansesenter for kommunalt og statlig barnevern, familievern og krisesentertilbud. De hadde en frisk meningsutveksling om temaet, og stilte hverandre spørsmål om hva kan gjøres for å sikre flere samiske lærere?

scenen styreleder skogvang
SAMARBEID: Bente Ovedie Skogvang tok til orde for samabeid for å løse lærerkrisen. Foto: Magne Kveseth/UiT

Fra Riddu-sletta kommenterte Riddu-styreleder Bente Ovedie Skogvang viktigheten av å trekke lasset sammen og også være på lag med majoritetsbefolkningen. Skogvang er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet og forsker blant annet på samiske forhold, som hun ofte opplever at hennes kolleger sørpå ikke forstår hva dreier seg om. Hun slo fast at det nå er kanonviktig å stå sammen. 

Trekk frem det positive

Elisabeth Johansen er lærer på videregående skole i Nordreisa. 

Hun fortalte at hun er lærer på Nord-Troms videregåendeskole i samisk, at hun hadde samisk c-språk på videregående. Tok semesteremne som godkjent valgfag og 1. del grunnfag innenfor lærerutdanninga ved Samisk høgskole. Dette tok hun i Manndalen i Kåfjord som en del avet 4-årig lærerutdanningsløp. 

– Etter dette året tok jeg de tre resterende årene av utdanningsløpet i Kautokeino. Jeg brukte ikke lenger tid enn det som er normalt for å ta lærerutdanning. I løpet av denne tiden ble jeg samisktalende.  I debatten har det virket som at det nesten er umulig å bli samisklærer på vanlig tid om du ikke kan språket. Men det er det altså ikke, sa Elisabeth Johansen. 

– Vi skal ikke bare tenke på det negative, tiden er inne for å fokusere også på positive saker knyttet til lærerutdanning for samer. Vi  også må tenke på det som er positivt, sa hun.

Ordfører i Kåfjord, Bernt Eirik Lyngstad slo fast at det er en utfordring å få tilgang på samiskspråklig kompetanse.

– Kåfjord er likevel ikke verst stilt for vi har et miljø som har blomstret og vi har en kjerne av ansatte som alle underviser i samisk. 

Opptaksreglene vanskeliggjør utdanningen?

Førsteamanuensis Lene Antonsen fra UiT tok for seg forholdet til opptakreglene og mente kravene sil hvordan man kan bli samisklærer kanskje må endres. 

– Og husk at alle samiske studenter har krav på undervisning på samisk, uansett bosted, sa Antonsen som også er del av UHR-Samisk, og som arbeider med tilrettelegging for bedre samiskutdanning.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, fortalte om møte med utdanningsministeren og de mange positive tilbakemeldingene fra sentralt hold.

– Det er en krise - mange kommer til sametinget når de ikke får den samiskundervisningen som de har krav på, men selv om vi i dag løser lærerkrisa vil det gå 20 år før vi kan høste fruktene av arbeidet. Dette er alvorstungt, dette har konsekvenser for barna som har rettigheter og det er vår oppgave å gjøre noe med det, sa Mikkelsen.

Ja, det er virkelig krise

Professor ved UiT, Hilde Solid som forsker i prosjektet urfolk, medborgerskap og utdanning, fortalte at man arbeider med å få på plass en utdanning for urfolk, og hun slo også fast at det er en krise mange plasser.

– Det er et gap mellom politikk og praksis. Utfordringen er rekruttering og det er hindre for å komme inn på lærerutdanningene. Kåfjord kan være et godt eksempel på hvordan man skaper et miljø og hvordan man samler kompetanse, sa Sollid.

Jill Olsen fra panelet fortalte om hennes tidligere jobb i barnehage med samiske prosjekter.

– Språk og kultur henger sammen. Sanak der jeg arbeider nå har ansvar for å sikre likeverdige tjenester innenfor barnevern, krisesentre, utdanning og nå er det krise, så må noen gjøre noe, fastslo hun. 

Skryt til Kåfjord          

Mange av innlederne tok fatt i de utfordringene som finnes i nesten de fleste lokalsamfunn. Kåfjord kommune fikk mye skryt for det arbeidet de har gjort for å løfte det samiske språket og vitalisere den samiske kulturen. Hilde Sollid slo fast at man her har tatt fatt i det lokale mangfoldet og slik fått et godt tilbud opp.

– Språksentrene er vårt gull, sa Mikkel Eskil Mikkelsen fra Sametinget - de kan fungere som etablerersentra og det viktigste sametinget gjør nå, er å ta kontakt med de 236 studentene som har samisk og oppfordre dem til å starte lærerstudium på samisk.

En godt forberedt debattleder er det som skal til for å få samtalen til å gli - og her scoret Torjer Olsen full pott.  

Selv avslutter Olsen med dette:

– Krise til tross: Innleggene fra tilhørerne og sluttkommentarene fra panelet viser en samstemt vilje til handling, på tvers av steder og institusjoner. Dermed kunne samtalen slutte i en positiv tone, sier han. 

konsert publikum
SPRÅKET PÅ SLETTA: Her et glimt fra Riddu-sletta under Emil Kárlsens konsert - der språket var både samisk og norsk. Foto: Magne Kveseth/UiT
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 17.07.22 09:00 Oppdatert: 25.08.22 12:38
Arktis Bærekraft Historie Om UiT Pedagogikk Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø Alta Hammerfest
Vi anbefaler