Spennende nordisk språkkonferanse til Alta

Fra 15. til 17. august arrangerer UiT en egen konferanse for dialektforskere i Norden. Konferansen blir arrangert ved UiT campus Alta og koordinator for konferansen er førsteamanuensis Carola B. Kleemann ved lærerutdanninga. 

campus Alta UiT
FLOTT RAMME: UiT i Alta er vertskap for konferansen for dialektforskere fra hele Norden. Foto: UiTs Arkiv
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 14.07.22 09:00 Oppdatert: 12.07.22 14:40
Arktis Kunst og kultur Om UiT Pedagogikk Samfunn og demokrati Studentliv / Studier Urfolk Alta

Tema for konferansen er struktur, idelologi og mangfold. Denne 12. dialektologkonferansen blir arrangert i Alta, der det er et språklig mangfold og også ideologisk styring av språkbruk fra myndighetenes side. I hele Nord-Norge har de som snakker samisk, finsk/kvensk og nordgermansk levd side om side og kontakten med Russland har også være betydelig.  

Jordbrukskolonisering fra 1700-talet og framover har ført sørnorske dialekter i talen nordover, noe man fortsatt hører i vår tid.

Her finner du alt om konferansen

Den nordnorske kystlinja har vært et intenst språk- og dialektkontaktområde, og flerspråklighet har til tider, i visse område, vært normen heller enn unntaket. 

I løpet av de tre dagene som konferansen varer vil det bli fire tema for plenumsforelesninger og en rekke workshops i tilknytning til ulike tema. Listen over plenumsforelesninger er slik:

  • Pia Lane: «Tenk at man ikke kan lese sitt eget språk!» Standardiseringens mange ansikter
  • Elma Blom «Children's lexical skills in regional languages: competition, compensation, and creativity»
  • Jussi Ylikoski: «Majoritetsspråkenes innflytelse på nordsamisk: velsignelse, forbannelse eller begge deler?»
  • Marie Maegaard: «Dialektologi i det postkoloniale Grønland»

Dialektologi er forsking på dialekter

Barn som vokser opp i det norske samfunnet lærer seg ikke bare norsk, de tilegner seg også den lokale dialekten på stedet. Eller gjør de det? Noen undersøkelser viser at barn i barnehagealder har tilegna seg sosiolingvistiske variasjonsmønster som ligger nært opp til foreldrenes talemål (Smith og Durham 2019, 169; Kerswill 1996; De Voegelaer og Katerbow 2017, 24; Sæther 1982) mens andre viser at også så unge barn har en mer individuell utvikling med eller uten likhet med jamnaldringsgruppa (Bugge 2014, 209ff.; Bjøru 1995; Neteland 2019; Neteland, Selås og Gujord 2022).

portrett carola kleemann
ARRANGEMENTSANSVARLIG: Førsteamanuensis Carola B. Kleemann ved UiT i Alta er vertskap for konferansen. Foto: UiT

Vi har i dag for lite empirisk kunnskap om hva som foregår når barn vokser inn i det lokale språkfellesskapet og om hvilke faktorer som hemmer eller fremmer at de tilegner seg den sosiolingvistiske variasjonen i samfunnet de vokser opp i. Vi har også svært lite kunnskap om hvordan flerspråklige barn bidrar til bevaring eller endring av de lokale dialektene. Dette er et viktig grunnlag for å forstå utviklinga av talemålene i det moderne samfunnet, skriver arrangørene på konferansens hjemmeside.

Kontaktperson ved UiT i Alta er Carola.B.kleemann@uit.no +47 78 45 01 65

Dette er detaljene i programmet

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 14.07.22 09:00 Oppdatert: 12.07.22 14:40
Arktis Kunst og kultur Om UiT Pedagogikk Samfunn og demokrati Studentliv / Studier Urfolk Alta
Vi anbefaler