Aarbakke deler sine 11 år som rektor ved UiT

Tidligere rektor ved UiT, Jarle Aarbakke, har samlet egne og andres memoarer fra de 11 årene han var rektor, i et åpent arkiv.

Jarle Aarbakke (t.h.) sammen med æresdoktor Desmond Tutu under avdukingen av bysten av Mahatma Gandhi på UiT i september 2004.
Jarle Aarbakke (t.h.) sammen med æresdoktor Desmond Tutu under avdukingen av bysten av Mahatma Gandhi på UiT i september 2004. Foto: Lars Nordmo/UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 27.06.22 09:56 Oppdatert: 04.07.22 16:23
Historie Om UiT

Professor emeritus ved UiT, Jarle Aarbakke, var rektor ved UiT i perioden 2002–2013, og da han takket av i juli 2013, var han den som hadde sittet lengst som rektor ved et universitet i Norge noensinne. Nå har Aarbakke samlet tekster om det som skjedde i løpet av hans rektorperiode og publisert dem i det åpne rektorarkivet Fra regionalpolitisk redskap til nasjonal politisk aktør. Aarbakke håper arkivet kan komme samfunnet til nytte.  

– Det skjedde mye i disse årene som kan være interessant for både forskere og journalister å fordype seg i. Blant annet gjennomførte vi den første fusjonen i Norge som breddeuniversitet, med Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Alta, vi økte antall studenter, tredoblet budsjettene, fikk i gang en tankegang om bredde og spiss og utviklet en politikk for å få fram fremragende forskning, sier Aarbakke.

Store endringer

Også større satsinger som forskningskonferansen Arctic Frontiers og det nasjonale forskningsprosjektet Arven etter Nansen blir beskrevet i arkivet. Dessuten omtales blant annet prosessen rundt strukturendringen fra valgte til tilsatte dekaner og instituttledere, og en endret dynamikk i universitetsstyret ved lovendringen som førte til at staten oppnevnte fire eksterne representanter. Også hvordan avisa Nordlys gransket universitetet inngående i 2013 er blant hendelsene som er skildret. Aarbakke har hatt med seg flere aktører i skrivearbeidet.

– Jeg har ikke bare brukt dokumenter, mediesaker og min egen hukommelse, men har fått veldig verdifulle innspill og respons fra flere viktige bidragsytere fra denne perioden i og utenfor UiT, sier Aarbakke. 

Han gir dessuten en ekstra takk til de to statsviterne og organisasjonsforskerne ved UiT, Turid Moldenæs og Hilde Pettersen som har gitt innspill på deler av teksten.

– De har gitt meg mot til å fortsette og finne ut hvilken stemme jeg skal bruke, sier han.

Les om alle de tidligere rektorene ved UiT her!

En politisk aktør

Aarbakke skildrer også det politiske bakteppet for hans periode som rektor.

Under semesterstart i 2013, da Anne Husebekk tok over som rektor ved UiT.
Under semesterstart i 2013, da Anne Husebekk tok over som rektor ved UiT. Foto: Lars Åke Andersen/UiT

– Overskriften på rektorarkivet er en formulering om at UiT gikk fra å være et regionalpolitisk virkemiddel til en nasjonal aktør. Vi hadde en regjering i Oslo fra 2005 som skjønte betydningen av et universitet i Nord-Norge for å virkeliggjøre brede målsettinger i skjæringspunktet mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk som de var opptatt av. Fra høsten 2005 og i årene som fulgte ble dette tydeligere og tydeligere, og jeg fikk styret mitt med meg på hvordan instrumentet kunne bli brukt, sier Aarbakke og viser til det første nordområdeutvalget som regjeringen oppnevnte i 2006, som ble ledet av ham selv.

Les også: Aarbakke i nytt nordområdeutvalg

– Riktig å frata Lavrov æresdoktoratet

Siden da har UiT hatt roller i flere nordområdeutvalg nedsatt av regjeringen. Aarbakke trekker fram Russland, det samiske og Arktis som områder der UiT særlig har kunnet bidra med kompetanse. I arkivet har Aarbakke også tatt med hva som skjedde da den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov ble kreert til æresdoktor i 2011 med overrekkelse i 2013.

Aarbakke gjengir prosessen og beslutningen slik den var den gang og ved avslutningen av arkivteksten per 20. februar 2022. Fire dager senere invaderte Russland Ukraina. Aarbakke har beholdt teksten slik den var 20. februar som et tidsdokument, men i lys av det som skjedde fire dager etter, sluttet han seg raskt til beslutningen til dagens universitetsstyre om å trekke tittelen til Lavrov tilbake.

– I forkant av UiT sitt ekstraordinære styremøte i februar, sendte jeg et brev til prorektor Camilla Brekke der jeg uttrykte min støtte til at UiT tok fra Lavrov æresdoktoratet, sier Aarbakke.

Tett samarbeid med Russland

Han håper å kunne bruke materialet han har samlet til å skrive mer, blant annet om den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar og sjokket det ga ham og andre som har jobbet tett med Russland i flere tiår. Blant annet har UiT hatt et nært samarbeid med NArFU – Northern Arctic Federal University som er blant de som har vist aktiv støtte til Vladimir Putins regime i forbindelse med Ukraina-krigen.

– På få måneder har vi fått en ny tidsregning og en ny geopolitisk situasjon. Men vi har de samme naboene i øst. I 1992, da jeg dro til Russland første gang, var vi optimistiske og solidariske med et Russland i nord der befolkningen var fattige og trengte hjelp. Vi var optimistiske, men ikke naive, selv om mange håpte at økt utveksling og samarbeid også skulle gi en positiv samfunnsutvikling over grensen i nordøst. Vi fikk til veldig mange viktige ting i det mulighetsvinduet som 30 år med fred ga. Dette kan i tiårene som kommer bli en viktig kilde for de som vil høste kunnskap om hva fred og samarbeid kan gi av utvikling, sier Aarbakke og legger til:

– Hvis helsa holder, kan det bli en bok om hoveddelen av mitt liv i Nord-Norge både før og etter min rektorperiode. Den vil kunne handle om mitt første møte med Nord-Norge, hva som har skjedd siden da og sammenhengen mellom universitetet og samfunnet rundt. En viktig del blir tiden fra 2015 til 2019 da vi hadde vunnet ordførervalget og jeg fikk være med på å lede politikken i Tromsø kommune. Det viktigste er å få gitt en stemme til alle som var med, og som på en positiv måte har omformet og utviklet universitetet, kommunen og landet gjennom å bygge denne særdeles viktige regionen i nord, sier Aarbakke.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 27.06.22 09:56 Oppdatert: 04.07.22 16:23
Historie Om UiT