Lærer best gjennom aktiv undervisning

Vernepleierstudenter ved UiT i Harstad forstår mer, lærer bedre og blir mer engasjert gjennom mer aktiv undervisning.

Student
Fredrik Klæboe Jenssen er akkurat ferdig med andre studieår som vernepleierstudent. Foto: Tomas Rolland/UiT
Portrettbilde av Rolland, Tomas
Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Publisert: 22.06.22 13:56 Oppdatert: 22.06.22 14:02
Pedagogikk Studentliv / Studier

– Det var et utrolig spennende emne, rett og slett, sier Fredrik Klæboe Jenssen. Han er akkurat ferdig med andre studieår som vernepleierstudent ved UiT Norges arktiske universitet i Harstad og beskriver sin opplevelse av et nytt emne ved bachelorutdanningen i vernepleie.

Sammen med andre studenter har han gjennom 12 uker fordypet seg i tre virkelighetsnære situasjonsbeskrivelser. Gjennom helt konkrete scenarioer får studentene gått i dybden i vernepleiefaget, både gjennom fag og prosedyrer de vil møte senere. Deretter var det ut i praksis - der han kjente igjen mange av de samme problemstillingene.

Skal ligne mer på arbeidslivet

Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger legger nå større vekt på at studentene skal få en mer helhetlig undervisning, og at utdanningsinstitusjoner i større grad skal legge opp til læringsformer som ligner på dem som utføres i arbeidslivet.

Frøydis Andersen
Frøydis Helen Andersen, universitetslektor ved Institutt for vernepleie. Foto: Tomas Rolland/UiT

Som en konsekvens av dette har en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger over hele landet fått nye planer, deriblant vernepleierutdanningen i Harstad som har fått ny fagplan og som er i ferd med å revitalisere hele læreplanen sin.

– Jeg har i mange år hatt en tanke om å styrke den helsefaglige kompetansen, og hatt et ønske om at det vi underviser i skal henge mer sammen som en helhet, sier Frøydis Helen Andersen, universitetslektor ved Institutt for vernepleie.

– Nå har vi gjort en pedagogisk «makeover». Det har vært nedlagt et betydelig arbeid som jeg har delt med kollega Rita Melbøe, sier Andersen.

En rød tråd

I starten av emnet blir studentene plassert i grupper, og gjennom 12 uker jobber de seg gjennom tre helt konkrete scenarioer, som speiler situasjoner de vil kunne møte i arbeidslivet.

– Nå har vi skrudd sammen alt, slik at det er en rød tråd fra du starter til du er ferdig uteksaminert fra helseemnet. Dette er på 20 studiepoeng, og er det største av i alt 16 emner vi har på bachelorstudiet, sier Andersen.

Hun peker på at alt skal reflektere det som skjer i praksisfeltet, slik at det er en gjenkjenningsverdi.

– Alt skal oppleves som nyttig. Det skal oppleves som nyttig å gå på forelesning og disse skal være relative for arbeidslivet, og noe de skal kunne kjenne igjen når de kommer ut i praksis, sier Andersen.

Emnet avsluttes med en praktisk gruppeeksamen, der studentene blant annet bytter på å spille rollene som vernepleier, assistent og pasient/tjenestebruker. Det er også en individuell muntlig del. Deretter starter studentene på en 10 uker lang praksisperiode i hjemmesykepleie, sykehjem, rehabiliteringstjeneste og lignende.

– På denne måten blir det mer tydelig for studentene hva som forventes i yrkesrollen, både i akutte og andre situasjoner. Det har kommet frem at særlig identifisering og tiltak ved sepsis har vært betydningsfull kunnskap som flere har fått bruk for i praksis, sier Andersen.

Trakk flere studenter til campus

Student Fredrik Klæboe Jenssen beskriver at denne måten å undervise på gjorde det mer engasjerende og virkelighetsnært, enn det han var vant til.

– Personlig kjente jeg igjen en del beskrivelser og begrep i disse scenarioene, men etter hvert som vi hadde forelesninger så skjønte jeg at her er det dybder som jeg aldri har vært borti før. Så selv om jeg kjente begrepene, så var jeg nødt til å gå på forelesninger og nødt til å sette meg ned og se på hvordan jeg skulle håndtere det, fordi det lå mye mer bak enn det jeg hadde sett for meg, sier Jenssen.

I tillegg peker på han på at det førte til et økt engasjement blant studentene.

– Vi var aldri så mange på campus samtidig, som vi var under dette emnet. Folk ble engasjert og brydde seg om det vi skulle lære, det har jeg ikke merket på samme måte ellers. Det var fiktive caser, men basert på personer man faktisk kan møte der ute, sier Jenssen.

– Det var mange som gru-gledet seg til praksis, så det å få slik øving før man dro ut var bra.

Forsker på hva som gir best læring

For å være sikker på at denne nye undervisningsformen treffer og gir godt utbytte, gjennomføres det et eget forskningsprosjekt tilknyttet dette nye emnet.

– Det er lite forskning innen vår profesjon på hva som fører til best resultat av læring, personlig utvikling og på hvilken måte det er relevant for det kommende yrket de skal inn i, sier Andersen.

For å undersøke hvilke faktorer som er betydningsfulle for studentenes læring har Andersen med kollegaer derfor gjennomført fem fokusgruppeintervjuer med i alt 17 informanter. Dataene skal analyseres frem mot 2023.


Kortnytt fra Institutt for vernepleie, UiT Norges arktiske universitet
Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Vi anbefaler