Orienterte FN om forskning på samer med funksjonsnedsettelser

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble vedtatt i 2006 og trådte i kraft i 2008.

Konvensjonen skal motvirke at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir diskriminert og sikre grunnleggende demokratiske rettigheter også for denne gruppen.

Minde og Melbøe inne i FN-salen. — Minde (venstre) og Melbøe skal dele sine erfaringer med andre som forsker på urfolksutfordringer. Foto: Privat

Helt siden konvensjonen ble vedtatt har representanter fra landene som har forpliktet seg til å følge denne, møttes en gang årlig i FN-hovedkvarteret i New York for å jobbe med implementeringen av denne.

I år var det klart for det femtende FN-møte i denne forbindelsen, og denne gangen ble søkelyset satt blant annet på at urfolk med funksjonsnedsettelser er ekstra utsatt for ikke å få oppfylt sine rettigheter.

Skal snakke om samer med funksjonsnedsettelser

To forskere fra UiT Norges arktiske universitet i Harstad ble invitert for å snakke om situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser.

– I Norge er det vi ved Institutt for vernepleie som har gjort forskning på akkurat dette området, både gjennom kvantitative og kvalitative undersøkelser, derfor tok Kultur- og likestillingsdepartementet kontakt med oss for å invitere oss med, sier Line Melbøe.

Melbøe er professor ved vernepleiestudiet og sitter blant annet i det regjeringsoppnevnte «Likeverds- og mangfoldsutvalget». Melbøe reiste sammen med førstelektor Gunn-Tove Minde, som i en årrekke har forsket på samisk helse, omsorg og sosialt arbeid.

Diskrimineres dobbelt

– Vår forskning viser at samer med funksjonsnedsettelser opplever diskriminering og ekskludering både på grunn av sin funksjonsnedsettelse og sin samiske bakgrunn, sier Melbøe.

I tillegg til at mennesker med funksjonsnedsettelser blant annet opplever fysiske og holdningsmessige barrierer som begrenser deres tilgang til utdanning og arbeid, opplever en del samer med funksjonsnedsettelser eksempelvis å ikke få tilgang til opplæring i samisk språk.

Dette begrenser samhandlingen både med familie og nettverk, tilgangen til deltakelse i samisk politikk, også videre. Og når de har begrenset tilgang til samisk språk og kultur, kan det føre til at det stilles spørsmål ved deres samiske identitet.

– Dette fører til at andre, og til og med de selv, kan stille spørsmål ved om de er «ekte» samer, forklarer Melbøe.

Manglende kunnskap om samisk kultur og kommunikasjon fører blant annet til at samer med funksjonsnedsettelser ikke har tilgang til likeverdige velferdstjenester.

– Vi er derfor opptatt av at det er viktig å bygge ned funksjonshemmende barrierer, både innenfor det norske og samiske samfunnet, slik at samer med funksjonsnedsettelser får likeverdige muligheter for deltakelse på alle områder i samfunnet, som den norske befolkningen ellers, sier Melbøe.

Skal forske videre

Fra høsten 2023 skal forskerne gå mer i dybden i denne problematikken, da blir de en del av den omfattende langtidsstudien SAMINOR.

SAMINOR er en helse- og levekårsundersøkelse i områder med samisk og norsk bosetning, som har vært gjennomført siden begynnelsen av 2000-tallet. Første undersøkelse gikk fra 2003 til 2004 (SAMINOR 1), den andre fra 2012-2014 (SAMINOR 2) og SAMINOR 3 er neste på planen.

– Vi vet fortsatt lite om denne gruppen og vi ser derfor frem til å bli en del av SAMINOR 3 og kunne forske enda mer om dette temaet fra 2023, sier Melbøe.

Minde (venstre) og Melbøe forran FN-bygningen i New York. — Minde (venstre) og Melbøe foran FN-bygningen i New York. Foto: Privat

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver

Publisert: 15.06.22 09:08 Oppdatert: 15.06.22 17:16

Bærekraft Helse og velferd Urfolk