Regional utvikling på dagsorden for kalottakademiet

Finnmarksloven, etnisitet, russlandssamarbeid på frysepunktet og bærekraftig utvikling, er sentrale temaer for Kalottakademiets seminar ved UiT i Alta i dag.

Skulptur kalottakademiet heininen og haugseth
LØFTE OPP: Det er navnet på skulpturen som studentene ved Kalottakademiet poserer ved sammen med professor Lassi Heininen fra Laplands universitet og universitetslektor Peter Haugseth fra UiT. Foto: Magne Kveseth
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 15.06.22 09:45 Oppdatert: 17.06.22 09:51
Arktis Bærekraft Historie Klima Om UiT Samfunn og demokrati Urfolk Økonomi Tromsø Alta

Viserektor ved UiT Bente Haug ønsket kalottakademiets deltakere, kolleger, venner og samarbeidspartnere velkommen til UiT Campus Alta. Kalottakademiet er en forskerskole for PhD-studenter. 

Bente Haug fortalte at Campus Alta er den nest største campusen i det enorme nettverket til UiT, Norges arktiske universitet, som er representert i hele Nord-Norge fra Mo i Rana i Nordland til Kirkenes i de nordøstlige delene av Finnmark.

viserektor UiT i Alta
VIKTIG STRATEGI: UiTs nye strategi oppfyller myndighetenes forventninger, sa viserektor Bente Haug. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Den nordnorske utviklingen

– Som viserektor med spesielt ansvar for Finnmark og nordlige deler av Troms er jeg stolt og glad for å se dere alle her i dag. UiT Norges arktiske universitet har vært og er en svært viktig bidragsyter til utviklingen av Nord-Norge der vi tilbyr utdanning og forskning av betydning for samfunn og næringer i nord og for nord. Dette kombinert med fokus på banebrytende forskning på høyeste internasjonale nivå, og et stadig økende antall internasjonale studenter fra bachelornivå til dopktorgradsprogrammene. Vi er lokale, regionale, nasjonale og internasjonale, sa Haug.

Bærekraft og innovasjon

– Denne uken skal universitetsstyret vedta en ny strategi for universitetet, med fokus på vår strategiske posisjon i nord, men også styrke grunnlaget for vår regionale betydning, og behovet for å styrke viktige forskningsområder. Strategien har tre hovedprioriteringer, sa haug og nevnte dem alle:

* Arktiske og nordlige områder: Vårt mål og ansvar er å lede, på internasjonalt nivå, utvikling av kunnskap og kompetanse på og for de arktiske områder og nordområdene.

* Globale samfunnsutfordringer: fokus på innovative, demokratiske og bærekraftige løsninger

* Utvikle talenter og mangfold: UiT skal være et senter for utvikling av studenter og ansattes kompetanse og talent med mangfold som drivkraft og ressurs.

Haug slo fast at strategien er sammenfallende med myndighetenes fokus på høyere utdanning og behov for å utvikle utdanningsmuligheter i periferien. Og siden UiT allerede i stor skala gjør dette, vil strategien styrke UiTs posisjon ytterligere.

Tap av muligheter

Haug unnlot ikke å nevne utfordringene knyttet til det opphørte samarbeidet med vårt nære naboland, Russland.

– Den nåværende situasjonen med vårt naboland Russland som angriper og er i krig i Ukraina har hatt innvirkning også på universitetet. Ikke bare gjennom å fryse alt samarbeid med russiske institusjoner og forskere, men i Øst-Finnmark har effekten av å miste nesten alle slags relasjoner og krysse grensen, mange og varierte konsekvenser. Man mister jobb, mister venner og familie, mister friheten til å krysse grensen og dette er bare noen få konsekvenser. Disse har selvsagt ingen betydning sammenlignet med det som skjer i Ukraina, men lokalt, regionalt og nasjonalt må vi erkjenne situasjonen og behovet for endringer og transformasjoner dette krever av oss alle, sa Haug. Hun sa seg bekymret for at man ikke aksepterer behovet for endringer for å beholde folk i Øst-Finnmark, og at de politiske diskusjonene fokuserer på lokale og regionale konkurranser om nye statlige støttesystemer i stedet for den nasjonale og internasjonale betydningen det har å støtte Øst-Finnmark. 

Strategien er viktig

– UiT Norges arktiske universitet, har økt satsingen på Øst-Finnmark og Sør-Varanger spesielt. Vi har lansert våre ingeniørutdanninger, programmer innen reiseliv og ser nå på andre programmer som skal gjøres tilgjengelig på campusen vår i Kirkenes. Dette illustrerer også viktigheten av vår nye strategi – vi må være i stand til å reagere på en verden som raskt endrer seg, og være en solid bidragsyter til overlevelse, utvikling og styrking av små lokale samfunn. Vårt sosiale og demokratiske oppdrag som universitet er enda viktigere nå, slo Haug fast til slutt. Der hun understreket at programmet for Kalottakademiet var imponerende og hvor mange av disse spørsmålene også er svært viktige bidrag til et felles ansvar som akademikere.

– Vi må bruke vår kunnskap og forståelse til å løse problemer og forbedre vår felles verden gjennom åpne diskurser og samarbeid, sa Haug og takket professor Lassi Heininen fra University of Lapland i Rovaniemi for innholdet i konferansen og den betydningen dette arbeidet har hatt gjennom 30 år.

Lokale bidrag

Professor Kjell Olsen ved UiT skal snakke om endringer i identitetsprosesser i Vest Finnmark, og hvilken betydning de ulike endringer i statlige politikk har spilt for en rolle. Originaltittelen på foredraget er: Evolving Issues of Ethnicity in West Finnmark County, Norway

Forsker Sveinung Eikeland snakket om EUs program «Smart Specialization» som skal stimulere til bærekraftig utvikling i arktiske regioner. Programmet forteller om politikkutforming som i økende grad fokuserer på mulighetene får å stimulere til ny regional utvikling. 

Eikerland forklarte at dette skjer gjennom å finne mulighetsrom for entreprenørvirksomhet som både oppdager og stimulerer bredt anlagte krav til innovasjon og speiling blant annet av kunnskap mellom ulike sektorer.

Slik er akademiet oppbygd

Universitetslektor og PhD-student Peter Haugseth ved Institutt for reiseliv og nordlige studier forklarer hvordan kalottakademiet er bygd opp:

– Kalottakademiet er bygget opp slik at det er faglige sesjoner med vitenskapelige presentasjoner og idédugnad på hvert sted, samt en offentlig sesjon, basert på invitasjoner, på ett eller to av stedene. Siden dialog og bruk av vitenskap er de viktigste målene for Kalottakademiet, anbefaler vi at man husker på og bruker en åpen dialog og hvordan man krysser disipliner, sektorer og andre grenser. En grunnleggende forutsetning for dette er å ha tid nok til spørsmål, kommentarer og åpen diskusjon, samt å ha nok tålmodighet til å lytte til andres argumentasjon, sier Haugseth. 

to menn ved skulptur
SEMINARLEDERNE: Professor Lassi Heininen og universitetslektor Peter Haugseth er klare til innsats ved UiT i Alta. Foto: Magne Kveseth

Kalottakademiet er et årlig omreisende symposium og et internasjonalt vitenskapelig forum i Nordkalottregionen i Europa. Tanken er å fremme en tverrfaglig diskurs, så vel som akademisk og politikkorientert dialog mellom seniorforskere, forskere i tidlig karriere og viderekomne doktorgradsstudenter og andre. Det være seg nordlige interessenter, som politikere, embetsmenn, samfunnsledere og planleggere. Akademiet er ment som en «dialogskole» og prinsippet er å dele kunnskap og erfaringer mellom forskere og lokalsamfunn, heter det på akademiets hjemmeside.

Slik blir akademiets program i Alta

Opening address. Bente Haug, Vice-Rector of UiT-The Arctic University of Norway

  • Anna Varfolomeeva: The effects of paused Arctic cooperation on Russian indigenous communities
  • Oddvar Kristian Konst: Knowledge-based Development in Finnmark: The case of Alta Municipality
  • Kjell Olsen: Evolving Issues of Ethnicity in West Finnmark County
  • Jan Olli: The Finnmark Act: The Organization and our Role
  • Sveinung Eikeland: Smart Specialization Strategies (S3) for Sustainable Development in Arctic Regions
  • Laura Junka-Aikio: Nordic colonialism, changing state space and ethnic identities in Northern Finland

Og dagen etter i Kautokeino

Torsdag fortsetter akademiet i Kautokeino, der det er fokus på disse temaene før lunsj:

  • Anders Oskal: Reindeer herding and climate change (tbc)
  • Eda Ayaydin: Deconstruction and reconstruction of sovereignty in the Arctic: How actors perceive the dynamism of sovereignty?
  • Salla Kalliojärvi: Climate change and security: Different perceptions, different solutions
  • Marja Sivonen: A Nordic country perspective on the interrelations between security and energy transition in the Arctic

 Mens det etter lunsjen blir snakk om forskerdiplomati og Russland i Arktis:

  • Yulia Zaika, Luzin Institute for Economic Studies—Subdivision of the Federal Research Centre, Kola Science Centre of the Russian Academy of Sciences, Apatity, Russia: International Arctic science cooperation of early career researchers: a case-study of research and capacity building initiative
  • Alina Cherepovitsyna (Ilinova) & Ekaterina Kuznetsova, Luzin Institute for Economic Studies—Subdivision of the Federal Research Centre, Kola Science Centre of the Russian Academy of Sciences, Apatity, Russia: Carbon Capture, Utilization and Storage: the world, Russia and the Arctic
  • Luiza Brodt, Novosibirsk State University & Elena Adasheva, Yale University: Non-State Science Diplomacy as a Tool for Cooperation in the Arctic
 

Dette er alle Ph.D-stipendiatene som deltar i årets kalottakademi

De to som organiserer akademiets innhold er professor Lassi Heininen fra Laplands universitet og førsteamanuensis Peter Haugseth fra UiT.

Dette er studentene og forskerne:

Heather Nora Nicol, Zhanna Anshukova, Sarah Duncan, Eda Ayaydin, Alma Karaberg, Emilie Canova, Marja Helena Sivonen, Trym Eiterjord, Griffith Couser, Anna Varfolomeeva, Juho Kähkönen, Marco Volpe, Tatiana Petrova, Eleni Kavvatha, Yue Wang og Emil Isleifur Sumarliðason.

Med på laget var også Laura Junka-Aikio, som er forsker ved UMAK, Norges arktiske universitetsmuseum og leder av forskningsprosjektet NESAR som er finansiert av Norges Forskningsråd.

Daria Mishina og Salla Kalliojärvi er de to som organiserer PhD-ene og de arbeider begge ved Laplands universitet.




 

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 15.06.22 09:45 Oppdatert: 17.06.22 09:51
Arktis Bærekraft Historie Klima Om UiT Samfunn og demokrati Urfolk Økonomi Tromsø Alta
Vi anbefaler