Sunne damer i Tromsø viser veien til et langt liv

Ny forskning fra Tromsøundersøkelsen viser at summen av de livsstils-valg vi gjør, har stor betydning for forventet levealder.  

Portretter kvinner
Gifte kvinner lever lengre enn de som ikke er gift, er ett av funnene i den nye studien. Foto: Edvard Kristiansen/Tromsøundersøkelsen

En tidligere studie fra Tromsøundersøkelsen har vist at menn som er gift i slutten av 40-årene lever lengre enn de som ikke er gift. Nå viser en ny studie fra Tromsøundersøkelsen samme helsegevinst hos gifte kvinner.

Les også: Large and Growing Social Inequality in Mortality in Norway: The Combined Importance of Marital Status and Own and Spouse's Education

Av mye større betydning for hvor gammel man er, er antall risikofaktor målt midtveis i livet. Samtidig viser denne studien at sunne valg senere i livet, for eksempel å være fysisk aktiv, kan gi flere gode leveår. 

Forskerne har sett på røyking, fysisk inaktivitet, ugift, fedme, høyt kolesterol og høyt blodtrykk hos kvinner i alderen 45–49 år og sammenhengen med hvor lenge man lever. Informasjonen ble innsamlet i den andre Tromsøundersøkelsen, gjennomført i 1979–1980.  

Forskjellen i overlevelse for de med ulikt antall risikofaktorer startet allerede i 60-årsalderen, og økte mot 85 års alder. Av de som hadde flest risikofaktorer ved 45–49 års alder, ble kun 28 prosent eldre enn 85 år. Med færre risikofaktorer midtveis i livet økte overlevelses-prosenten, og aller best ut kom de med ingen risikofaktorer, der 67 prosent ble eldre enn 85 år. Dette viser at summen av de livsstils-valg vi gjør har stor betydning for forventet levealder.  

Denne studien fant at fysisk inaktivitet og røyking var de viktigste enkeltfaktorene for tidlig død. I 1979–1980 var 39 prosent av kvinnene daglig-røykere, mens i år 2007–2008 var denne andelen 14 prosent og 7 prosent i 2015–2016. At så mange sluttet å røyke har bidratt til at mange ble eldre enn 85 år, men størst sjanse for å bli eldre enn 85 år har de som aldri har røykt.  

Forskerne så også på livsstilsendringer senere i livet, da kvinnene var mellom 52 og 64 år. De som sluttet å røyke levde i gjennomsnitt lengre enn de som fortsatte å røyke, og de som ble fysisk aktiv levde i gjennomsnitt lengre enn de som forble inaktive. Dette viser at livsstilsendringer senere i livet kan gi flere gode år sammenlignet med å opprettholde uvanene man har lagt til seg.  

Den sterke sammenhengen mellom antall risikofaktorer midtveis i livet og levealder har tidligere blitt vist i flere studier som inkluderte menn, mens kun én tidligere studie har inkludert kvinner. Det er derfor ny kunnskap disse kvinnene som har deltatt i Tromsøundersøkelsen har bidratt til.  

Studien er publisert i tidsskriftet International Journal of Environmental Research and Public Health.  

Portrettbilde av Brenn, Tormod
Brenn, Tormod tormod.brenn@uit.no Professor Emeritus
Portrettbilde av Løvsletten, Ola
Løvsletten, Ola ola.lovsletten@uit.no Forsker og statistiker som jobber for Tromsøundersøkelsen
Publisert: 06.05.22 15:31 Oppdatert: 06.05.22 15:42
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Helse og velferd
Vi anbefaler