Hvorfor vi skal bry oss om små organismer på havbunnen?

Tap av mangfold er en trussel vi ikke kjenner konsekvensen av.

Telt på isen med båt i bakgrunnen
Kunnskapstoktet til Arven etter Nansen i vår/vinter 2022, der vi tok sikte på å finne ny kunnskap om Barentshavet. Foto: Andreas Altenburger/UiT

Vi står i dag foran to utfordringer: Klimaendringer og utryddelse av arter. Oppmerksomheten er stor rundt klimaendringene. FN sin ferske klimarapport sier at det er store forskjeller på hvem som blir hardest rammet av klimaendringene, men hele kloden vil kjenne på effekten.

Arktis påvirkes uforholdsmessig mye og varmes opp raskere enn andre områder på kloden. Siden 1979 har sommerisen krympet med to tredeler. FNs klimapanel anslår at det er svært sannsynlig at det arktiske hav vil være isfritt om sommeren i løpet av de neste 30 årene. Klimaendringene kan vi gjøre noe med. Vi kan påvirke utviklingen dersom vi lykkes med å redusere karbonutslippene og utslipp av de andre drivhusgassene betraktelig. Det kan til og med bli mulig å isolere karbon ut fra atmosfæren i en ikke altfor fjern framtid.

Denne hoppekrepsen har vi så lite kunnskap om at den er klassifisert som DD (ikke vurdert på grunn av manglende data). «Euryte robusta» heter arten og ble først observert av havforsker G.O.Sars  (1837–1927).
Denne hoppekrepsen har vi så lite kunnskap om at den er klassifisert som DD (ikke vurdert på grunn av manglende data). «Euryte robusta» heter arten og ble først observert av havforsker G.O.Sars (1837–1927). Illustrasjon: Charlotte Stark/UiT

Artsutryddelse, derimot, er irreversibelt. En utryddet art er som en fil på harddisken som har blitt slettet. Det er ingen måte å gjenopprette den på. I våre dager sletter vi mange filer uten å åpne dem og se hva de inneholder. En art som ikke er beskrevet, er en art uten navn. Og uten et navn, eksisterer den ikke. Når arter forsvinner uten å ha blitt beskrevet, vet vi ikke en gang at de har eksistert eller hvordan de så ut.

Ukjente arter eksisterer fortsatt

Havene dekker 71 prosent av jordens overflate. Dette tredimensjonale rommet under overflaten, utgjør 99 prosent av jordas befolkede områder. I havet bor det 240 000 beskrevne arter, ifølge World Register of Marine Species (WoRMS). Samtidig antar forskere at inntil 60 prosent av verdens marine dyreliv (marin fauna) fortsatt ikke er beskrevet.

Hvordan havet og alt er bundet sammen

Alt i denne verden henger sammen, én ting påvirker en annen, og våre handlinger har en betydning. For å forstå interaksjoner mellom forskjellige faktorer som menneske, hav, klima, geologi, og biologi, har vi behov for mange forskningsfelter i Arven etter Nansen-prosjektet. Dette er grunnen til at forskningen som har pågått på Kronprins Haakon, i Barentshavet og Arktis, er satt sammen av flere disipliner og fagfelt. Kunnskapen er knyttet sammen i et prosjekt som hver og en av forskerne om bord har hatt sin del av.

Kretsløpet i havet

Sola gir næring til livet på jorda, med næringsstoffer som nitrogen og fosfor. I det marine miljø er det algene som utnytter energien fra sola - de bygger sukker så vel som komplekse biologiske substanser av CO2 og næringsstoffer.

Vi kaller disse alger primærprodusenter, for det meste mikroalger – små kryp som består av bare en celle. Disse encellede organismene bor i de øverste 100 meterne av havet og utgjør rundt 50 prosent av jordens primærproduksjon. Dette betyr at rundt 50 prosent av oksygenet på jorda kommer fra havet. Sagt på en annen måte: vi kan takke alger i havet for annen hvert åndedrag vi trekker.

Mikroalger blir spist av små, svevende dyreplankton som hoppekreps og krill, og disse smådyrene er igjen næring til organismer som fisk og hvaler.

Når en organisme i havet dør eller når en hval bæsjer, synker en stor mengde karbon, nitrogen, og fosfor som opprinnelig var bundet til mikroalger og små dyr ned til bunnen av havet der de blir lagret i flere tusen år. Materialet fra hvalen og de døde organismene gir igjen næring til et mangfold av organismer – til mikrober – til små ormer– og til større organismer som filtrerer vannet eller spiser andre dyr. Næring som er bundet opp i det døde materialet, blir igjen frigjort og tilgjengelig for primærprodusenter ved hjelp av strømmene i havet.
Når en organisme i havet dør eller når en hval bæsjer, synker en stor mengde karbon, nitrogen, og fosfor som opprinnelig var bundet til mikroalger og små dyr ned til bunnen av havet der de blir lagret i flere tusen år. Materialet fra hvalen og de døde organismene gir igjen næring til et mangfold av organismer – til mikrober – til små ormer– og til større organismer som filtrerer vannet eller spiser andre dyr. Næring som er bundet opp i det døde materialet, blir igjen frigjort og tilgjengelig for primærprodusenter ved hjelp av strømmene i havet. Illustrasjon: Charlotte Stark/UiT
FF Kronprins Haakon ved stasjon P7. 82 grader nord. 02.03.2022.
FF Kronprins Haakon ved stasjon P7. 82 grader nord. 02.03.2022. Foto: Andreas Altenburger/UiT

Arven etter Nansens kunnskapstokt 2022

På vintertoktet som var i regi av prosjektet Arven etter Nansen den 19.02.-11.03.2022, ble det jobbet på flere faktorer av det marine stoffkretsløpet. Forskere forsøkte å finne ut om algene overlever den mørke arktiske vintrene, og eventuelt hvordan de gjør det. Det ble undersøkt den mangfoldet som finnes nettopp om vinteren av alger, dyreplankton, og fisk direkte under isen, i vannsøylen og på havbunnen.

I Arktis er hele systemet påvirket av isen. Om vinteren, er vannet under isen næringsrikt ettersom det er få alger som bruker næringsstoffene til å vokse. For å forstå det komplekse samspillet mellom havet, atmosfæren og biosfæren, er det nødvendig å etablere nye forskningsmetoder. På skipet var flere som jobbet sammen for å bedre forstå disse sammenhengene.  

Hvorfor er organismene på havbunnen viktige for oss?

Det små organismene på havbunnen gjør en utrolig viktig jobb når de bryter ned organisk materiale, og har en essensiell plass i økosystemet. Uten små ormer og andre organismer (mikroorganismer og meiofauna) på havbunnen, hadde det ikke vært noen som kunne ha gjort næringsstoffene i døde organismer og ekskrementer fritt tilgjengelige igjen. Uten frie næringsstoffer i vannsøylen, kan ikke algene vokse, uten mikroalger har dyreplanktonet ikke noe å spise, som igjen vil ta maten fra fisken.

Den kinorhynch Echinoderes drogoni funnet ved stasjon P1 i Barentshavet. Kinorhyncher er en rekke av virvelløse dyr som er meget små og lever i sedimentet på havbunnen. Bilde er tatt med et elektronmikroskop av stipendiaten Joel Vikberg Wernström, UiT. Kinorhynchen er omtrent 350 µm (0,3 mm) lang.
Den kinorhynch Echinoderes drogoni funnet ved stasjon P1 i Barentshavet. Kinorhyncher er en rekke av virvelløse dyr som er meget små og lever i sedimentet på havbunnen. Bilde er tatt med et elektronmikroskop av stipendiaten Joel Vikberg Wernström/UiT. Kinorhynchen er omtrent 350 µm (0,3 mm) lang. Foto: Joel Vikberg Wernström/UiT

Først når vi har funnet ut av hvilke organismer som lever på og i havbunnen, kan vi helt og fullt se deres skjønnhet og mangfold. Organismene fortjener å få egne navn, som også betyr at vi anerkjenner at de eksisterer. Når vi har oppdaget, beskrevet, og forstått biodiversiteten på bunnen, kan vi starte å begynne å måle og forstå deres funksjon i økosystemet. Og vi må skynde oss fordi Arktis endrer seg raskt. Vi vet ennå ikke hvordan klimaendringer og forsvinning av isen vil påvirke økosystemet. Men vi kan forutse store endringer fordi mindre is, betyr mer lys til mikroalgene og dermed større primærproduksjon.

Janne Søreide (UNIS), Elisabeth Halvorsen (UiT) og Anette Wold (NP) jobber sammen på tvers av institusjoner i prosjektet Arven etter Nansen. Sammen studerer de nærmere små, svevende dyreplankton som hoppekreps og krill.
Janne Søreide (UNIS), Elisabeth Halvorsen (UiT) og Anette Wold (NP) jobber sammen på tvers av institusjoner i prosjektet Arven etter Nansen. Sammen studerer de nærmere små, svevende dyreplankton som hoppekreps og krill. Foto: Pernille Amdahl/MET
Og så blir smådyrene igjen spist av større organismer som fisk - som Marius Maurstad studerte om bord FF Kronprins Haakon (her ser du lodde) – til hvaler
Og så blir smådyrene igjen spist av større organismer som fisk – som Marius Maurstad studerte om bord FF Kronprins Haakon (her ser du lodde) – til hvaler Foto: Pernille Amdahl/MET

Portrettbilde av Altenburger, Andreas
Altenburger, Andreas andreas.altenburger@uit.no Førsteamanuensis
Publisert: 04.05.22 11:56 Oppdatert: 13.05.22 10:07
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Arktis Bærekraft Hav Klima Naturvitenskap
Vi anbefaler