Tung UiT-satsing på forskning mot nedising

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

- Atmosfærisk ising er en utfordring og en sikkerhetsrisiko i arktiske områder. Den kan påvirke menneskelig aktivitet i alt fra byggeindustrien til energiproduksjon og transport både til lands, til havs og i lufta, sier professor Muhammad Shakeel Virk, som leder prosjektet «Multi-disciplinary Study of Atmospheric Ice Accretion Physics & Developing Optimal Technological Solutions to Minimize Ice Accretion Effects» - forkortet til nICE.

Støtte fra forskningsrådet

Prosjektet er av Norges Forskningsråd tildelt 12,5 millioner kroner gjennom FRIPRO-ordningen, som finansierer grunnleggende, fremragende forskning. Nåløyet er trangt og det er første gang et prosjekt fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) får støtte via ordningen. I tillegg til bevilgningen fra forskningsrådet, bidrar UiT med tilsvarende sum inn i prosjektet, som skal gå over fire år.

LEDER PROSJEKTET: Professor Muhammad Shakeel Virk.

Å etablere et tverrfaglig nettverk av forskere som i fellesskap skal adressere de vitenskapelige og teknologiske problemstillingene knyttet til atmosfærisk ising på strukturer i nordområdene.
Å legge grunnlaget for å utvikle et fremtidig nasjonalt isingskompetansesenter ved UiT, for å følge opp UiTs strategiske plan og støtte FNs bærekraftsmål i den arktiske regionen.

Utfordring og risiko

Menneskelige aktiviteter foregår i økende grad lengre inn i de nordlige områdene av den arktiske regionen. Der er atmosfærisk ising både en utfordring og en sikkerhetsrisiko. Nedising kan påvirke aktiviteter knyttet til byggeindustrien, det være seg bygninger, kommunikasjonstårn eller for eksempel skiheiser, videre både energiproduksjon og -distribusjon – som kraftnettverkskabler og master. Det samme gjelder for transportsektoren der veier og broer er utsatt, og der skip, oppdrettsanlegg eller oljerigger er eksponert til sjøs. Innen luftfart er både fly og grunnforhold utsatt, sier professor Virk. Denne typen nedising kan ofte innebære ekstreme tilleggsbelastninger på konstruksjoner på værutsatte steder.

Styrke internasjonalt samarbeid

Professor Virk påpeker at det i dag ikke finnes noen forskningsrelatert infrastruktur rundt atmosfærisk ising i det arktiske Norge.

nedising — BELASTNING: Atmosfærisk ising kan ofte føre til ekstreme tilleggsbelastninger på konstruksjoner på værutsatte steder. Foto: Jan-Arne Pettersen

Inviterer industrien

Også industrien i nordområdene inviteres til å samarbeide med prosjektet.
– Prosjektet har et tydelig fokus på nåværende begrensninger og fremtidige behov for industrien i isutsatte regioner i nord. Her får bedriftene anledning til å bruke UiTs teknologiske og forskningsfaglige kompetanse for å finne løsninger på utfordringer de måtte ha knyttet til atmosfærisk ising, sier Virk. Han påpeker at stadig mer ekstreme værforhold skaper behov for ytterligere teknologisk utvikling på området:
– De fleste hendelser knyttet til atmosfærisk ising, har ikke bare èn årsak, men skjer gjennom en kombinasjon av flere.

Camilla Brekke, prorektor for forskning og utvikling ved UiT, er fornøyd med at prosjektet har fått grønt lys også fra forskningsrådet:
– Det er utvilsomt viktig å forske på isingsproblematikk i arktiske strøk, og det er naturlig at nettopp UiT Norges arktiske universitet bygger kompetanse og tar en ledende posisjon på dette feltet, sier hun.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 04.04.22 10:40 Oppdatert: 04.04.22 10:45

Arktis Klima Teknologi