– SAMINOR blir enda viktigere, også i et globalt perspektiv

– Trenden i internasjonal forskning er helt klar: Prosjekter som SAMINOR kommer til å bli enda viktigere i årene som kommer, og verdien av forskningen kommer til å øke.

Epidemiolog og professor emeritus ved UiT, Eiliv Lund, startet Senter for samisk helseforskning i 2001. Han mener at forskningen ved senteret har stor verdi også globalt. Både han og dagens senterleder, Ann Ragnhild Broderstad, mener derfor at det er utrolig viktig for befolkningen i hele det arktiske nord at SAMINOR 3 blir gjennomført fullt ut.
Epidemiolog og professor emeritus ved UiT, Eiliv Lund, startet Senter for samisk helseforskning i 2001. Han mener at forskningen ved senteret har stor verdi også globalt. Både han og dagens senterleder, Ann Ragnhild Broderstad, mener derfor at det er utrolig viktig for befolkningen i hele det arktiske nord at SAMINOR 3 blir gjennomført fullt ut. Foto: Stig Brøndbo/UiT
Portrettbilde av Brøndbo, Stig
Brøndbo, Stig stig.brondbo@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 18.03.22 12:42 Oppdatert: 18.03.22 12:59
Helse og velferd Urfolk

For over 20 år siden gikk nyansatt professor ved UiT, Eiliv Lund, i departementskorridorene i Oslo, banket på dører og hadde ett tydelig budskap med seg: Vi trenger forskning på folkehelsen til den samiske og norske befolkningen i nord.

Under jubileumskonferansen i Kautokeino intervjuet senterleder Ann Ragnhild Broderstad tidligere leder Eivind Lund om hvorfor og hvordan senteret ble til. – For meg var det helt avgjørende at vi fikk på plass en folkehelseundersøkelse av den samiske og norske befolkningen i nord, sier epidemiolog og professor emeritus ved UiT, Eiliv Lund.
Under jubileumskonferansen i Kautokeino intervjuet senterleder Ann Ragnhild Broderstad tidligere leder Eivind Lund om hvorfor og hvordan senteret ble til. – For meg var det helt avgjørende at vi fikk på plass en folkehelseundersøkelse av den samiske og norske befolkningen i nord, sier epidemiolog og professor emeritus ved UiT, Eiliv Lund. Foto: Stig Brøndbo/UiT

– I dag er repetert forskning på folkehelsen en trend over hele verden. At vi kom i gang for 20 år siden med folkehelseforskning også på urfolk, gjør at vi er i en unik posisjon. Forskningen vi har gjort – og fortsatt gjør – kommer til å øke i verdi, både lokalt og globalt. Også derfor er det viktig å få gjennomført SAMINOR 3, sier epidemiolog og professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet, Eiliv Lund. 

Spedbarnsdødelighet

Under feiringen av Senter for samisk helseforskning sitt 20-årsjubileum i Kautokeino torsdag, fortalte Lund i samtale med senterets leder, Ann Ragnhild Broderstad, om bakgrunnen til hvorfor senteret ble opprettet i 2001, og hvorfor han som søring ble så interessert i folkehelsen i nord.

– Faren min var epidemilege for Nord-Norge, og foreldrene mine fortalte om den brutale opplevelsen de hadde da de måtte rømme fra krigen i nord, hva det gjorde med dem. Krigens herjinger og den brente jords taktikk har helt klart hatt satt sitt preg på folkehelsen i nord, både på den norske og den samiske befolkningen. Jeg var interessert i å finne ut hva krigstraumene faktisk har betydd for helsen, sa Lund – og fortalte om en artikkel han kom over i en av farens gamle utgaver av Tidsskriftet for Den norske legeforening.

– I 1945-1954 var spedbarnsdødeligheten i Kautokeino og Karasjok tre ganger så høy som i resten av Norge. I artikkelen stod det at denne informasjonen ikke måtte omtales i dagspressen.

Krevde medgift

At folk i nord levde kortere liv en ellers i landet, var kjent. Men for 20 år siden manglet det forskning på hvilke spesielle helsemessige utfordringer den samiske og norske befolkningen i nord hadde.

– Den brutale fornorskingen som samene har opplevd har helsemessige konsekvenser også den dag i dag, men det var det ingen som hadde forsket på det den gang, sier Lund. 

I departementet ønsket de å få i gang forskning på folkehelsen i nord, og de ville at Lund skulle lede den.

– Jeg sa ja – på en betingelse. Jeg krevde en medgift, en folkehelseundersøkelse som så på folkehelsen også i forhold til etnisitet, sier Lund. Senter for samisk helseforskning ble født, og den første folkehelseundersøkelsen SAMINOR 1 fikk 17.000 deltakere i 2003-2004. SAMINOR 2 ble gjennomført i 2012-2014 og SAMINOR 3 er allerede så smått i gang.

– Jo lengre vi kan følge en befolkning og se hvilke helsemessige endringer som skjer over tid, jo bedre er det både for forskningen og befolkningen. Derfor vil SAMINOR 3 bli utrolig viktig, sier Lund.

Viktig for å forstå

Under jubileumskonferansen torsdag kom det gratulasjoner og takkehilsninger fra både inn- og utland. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, statsforvalter Elisabeth Aspaker, leder av folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg og helsedirektør Bjørn Guldvog var alle opptatt av hvor viktig SAMINOR-undersøkelsene har vært for å forstå helseutfordringene i nord – og at de ser fram til resultatene fra SAMINOR 3.

Også fra Sametinget, fra UiT Norges arktiske universitet, Helse Nord og fra fylkeskommunene i nord, ble det understreket at SAMINOR har en viktig rolle for å forstå og skape gode helsetjenester og samfunn i nord – og de berømmet senteret for måten de har formidlet sine resultater tilbake til befolkningen i nord.

Hvordan har vi det?

Jubileumskonferansen ble også en markering av at senteret har samlet sine ulike forskningsresultater i boken «Guktie mijjine – Gåkte viedjep – Movt mii veadjit – Hvordan har vi det». Boken er tilgjengelig gratis på nett og i bokform, og er skrevet på norsk og de tre samiske språkene, sør-, lule- og nordsamisk.

– Vi ser på boka som et viktig bidrag til å bringe vår kunnskap tilbake til de det angår, og som et steg i rett retning for å få samisk terminologi inn i helseforskningen, sier Ann Ragnhild Broderstad, leder for Senter for samisk helseforskning.

Også i boken er det tatt med jubileumshilsener. En av dem er fra tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, som skriver at senterets forskning har vært helt avgjørende for å få vite mer om samisk folkehelse og at den med høy sannsynlighet har bidratt til å berge liv.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sa i sin videohilsen at SAMINOR-undersøkelsene gir ny og viktig kunnskap om helse og levekår. – Dette har betydd mye for mange, og særlig for den samiske befolkningen, sa Kjerkol.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sa i sin videohilsen at SAMINOR-undersøkelsene gir ny og viktig kunnskap om helse og levekår. – Dette har betydd mye for mange, og særlig for den samiske befolkningen, sa Kjerkol. Foto: Stig Brøndbo/UiT
Brøndbo, Stig stig.brondbo@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 18.03.22 12:42 Oppdatert: 18.03.22 12:59
Helse og velferd Urfolk
Vi anbefaler