Med hjerte for samarbeid

Ved årsskiftet tok professor og instituttleder ved Institutt for medisinsk biologi (IMB), Gunbjørg Svineng, steget opp et hakk og gikk løs på et nytt og viktig ansvarsområde. Sammen med de tre prodekanene Morten B. Strøm, Silje Wangberg, og Astrid Gramstad utgjør hun nå den faglige lederkvartetten for Helsefak de neste fire årene.

– Vi skal være til hjelp for instituttene der forskninga og undervisninga skjer. Helsefak har 10 institutter og studiesteder i hele Nord-Norge, og det er veldig viktig å knytte oss sammen, forteller den nye dekanen.

Men det blir ikke bare internjobbing på de fire.

– Det aller meste vi gjør er inn mot fakultetet og instituttene, men vi jobber også mye med saker som går ut fra fakultetet. På den måten blir jobben litt «utenrikspolitisk». Vi jobber for eksempel med samarbeidet med kommunene, UNN, og de andre universitetene i Norge som har de samme utdanningene som oss. Aller mest jobber vi likevel mest opp mot nivå 1. Vi er bindeleddet mot rektoratet.

Økt fokus på grunnforskning

– Vi ønsker stort fokus på økt forskningsaktivitet fremover, innenfor alle tema, men vi ser at grunnforskning nok trenger litt ekstra oppmerksomhet de neste fire årene. Det danner grunnlaget for mye annen forskning, og det er mange som har kjent på at grunnforskningen har vært under press de siste årene. Der vi får muligheten til det nasjonalt må vi holde den fanen høyt, forteller Svineng.

Et annet satsingsområde for det nye dekanatet er innovasjon.

– Vi må også ha inn mer innovasjon, og vi skal se på hvordan vi kan legge opp utdanningene på en ny måte. Vi ønsker også å lære opp alle studentene til å være innovative, forteller den nyslåtte dekanen med bakgrunn fra molekylær cellebiologi.

Knytter sammen forskning og innovasjon

Innovasjonsdelen av dekanatets arbeid er det Morten B. Strøm, prodekan for forskning og innovasjon, som skal holde ei hand på. Professoren i legemiddelkjemi på Institutt for farmasi (IFA) har forsket mye på peptider og peptid-etterlikninger som virker mot kreft og antibiotikaresistens.

Arbeidet med å jobbe seg fra molekyler til legemidler har gitt ham viktige erfaringer innen innovasjon, patentering, og kommersialisering. Naturprodukter fra havet og marin bioprospektering har også vært en viktig kilde til inspirasjon.

– Et av mine satsningsområder vil være å knytte forskning og innovasjon tettere sammen. Min egen erfaring er at dette kan være tidkrevende arbeide og som kommer på «toppen» av øvrige oppgaver. Her må vi finne gode løsninger sammen, forteller han.

Strøm, som har jobbet på farmasi siden 2002 og dermed er 20-årsjubilant i år, er i likhet med dekan Gunbjørg Svineng opptatt av samarbeid som en viktig nøkkel for å lykkes.

– Jeg tror det er viktig å synliggjøre den fantastiske «in-house» kompetansen vi har ved Det helsevitenskapelige fakultetet. Vi har kunnskap, teknologier, avansert vitenskapelig utstyr, kjernefasiliteter, og så videre. Her finnes det mange muligheter for nye samarbeid og å «bli sterkere sammen». Spesielt vil det være viktig å knytte unge forskere tettere sammen med de ulike miljøene og bli kjent på tvers av faggrensene, sier Strøm.

Ta vare på ph.d.’ene

Neste navn ut i det nye dekanatet er professor og psykolog Silje Wangberg fra Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) sin virksomhet i Narvik. Hun har jobbet i både akademia og nært praksisfeltet på UNN og Valnesfjord helsesportsenter. Nå har hun tatt over stafettpinnen som prodekan for forskerutdanning og praksis.

– Et viktig satsningsområde for meg er å ivareta og videreutvikle det gode og viktige samarbeidet vi har med helseforetak og kommuner rundt utdanning av helsearbeidere. Hvordan kan vi hjelpe helse- og omsorgstjenester under sterkt press til å bidra med både mer og enda bedre klinisk veiledning?

Wangberg forteller videre at det er viktig for henne at vi ivaretar og ruster ph.d.-studentene våre best mulig til den jobben de skal gjøre, både underveis i utdanningen og når de er ferdige.

– De står i en tøff situasjon som halvt student og halvt midlertidig ansatt, med tøffe leveringskrav under tidspress. I denne utfordrende situasjonen er min drøm at vi også får til å integrere ph.d.-studentene godt i samfunnet rundt universitetet. I et samfunn der vitenskapens posisjon er under press er det viktig å tydelig vise hvorfor vi trenger mennesker med doktorgrad i mange ulike jobber.

Utdanning av høy kvalitet

Astrid Gramstad er den nye prodekanen for utdanning. Hun kommer rett fra jobben som førsteamanuensis ved Institutt for helse- og omsorgsfag. Der har hun vært fagansvarlig for helsefaglig utviklingsarbeid og konstituert studieleder på master i helsefag.

– Først og fremst ynskjer eg å tilrettelegge så godt eg kan for at fakultetet kan halde fram med å levere kunnskapsbasert, bærekraftig utdanning av høg kvalitet - og bidra til at me kan møte landsdelens behov for kvalifisert helsepersonell.

Gramstad skrev doktorgraden sin om brukererfaringer ved innføring av tekniske hjelpemidler. Siden det har hun interessert seg for helsetjenesteforskning, rehabilitering i kommunehelsetjenestene, læring og læringsprosesser, og utvikling av ergoterapifaget.

– Det prosjektet eg er mest involvert i no er eit spennande samskapingsprosjekt med formål om å skape samanhengande rehabiliteringstenester for personar med erverva hjerneskadar: RehabLos. Me har knytt til oss dedikerte personar med brukar- og pårørandeerfaring og fagpersonar, og me har høge ambisjonar for at dette kan bidra til eit betre tilbod til ei gruppe og verkeleg gjere ein skilnad!

Og kjepphesten din?

– Kjepphest høyres rigid og kategorisk ut. Eg vonar eg ikkje har så mange, då eg likar å tenkje om meg sjølv som fleksibel og løysingsorientert, og open for at eg kan ta feil. Men av tema eg er særleg oppteken av er godt medarbeidarskap, strukturerte og ryddige prosessar, og møtehygiene.

– Ikkje minst: Eg får utslett av skrivefeil!

Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet

Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver