To nye forskerskoler til UiT

To nye forskerskoler ved UiT skal bidra til at doktorgradsstudenter får en bedre og mer arbeidslivsrelevant doktorgradsutdanning.

To studenter ved UiT
Forskerskolene skal bidra til at doktorgradsstudentene er godt rustet for oppgavene som venter i og utenfor forskningen. Foto: David Jensen/UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 17.01.22 15:18 Oppdatert: 18.01.22 09:51
Om UiT Samfunn og demokrati Studentliv / Studier

I 2021 lyste Norges forskningsråd ut midler til nye forskerskoler med mål om å gjøre doktorgradsutdanningen mer relevant i bredden av arbeidslivet og å styrke samspillet mellom forskningsinstitusjoner og andre sektorer i samfunnet. 33 søknader kom inn, og 12 av dem ble innvilget. To av dem fra UiT. UiT er også partner i NORA Norwegian AI Research School, som ledes fra Universitetet i Oslo.

Portrett Camilla Brekke
Camilla Brekke er prorektor for forskning og utvikling ved UiT. Foto: Christian Halvorsen/UiT

– Gjennom disse forskerskolene får UiT nå en gylden muligheten til å styrke deler av vår forskerutdanning. En stor andel av våre kandidater finner seg arbeid utenfor UH-sektoren etter disputas, og derfor er det særlig spennende at det i denne satsingen legges vekt på arbeidslivsrelevans. Jeg gleder meg til å følge med på arbeidet i forskerskolene i årene som kommer, sier prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Camilla Brekke.

Viktig nasjonalt bidrag

Den ene forskerskolen ved UiT er Norwegian Research School of Social Work and Child Welfare som er et samarbeid med NTNU og skal ledes av professor Walter Schönfelder ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT. Instituttleder Veronica Haug er veldig glad for støtten til en forskerskole i sosialt arbeid og barnevern.

– Flere fagpersoner og fagmiljøer har vært involvert underveis, og de fortjener en stor takk for innsatsen i forarbeidet, sier Haug.

Hun retter en særlig takk til prosjektlederen Walter Schönfelder som påtok seg arbeidet med å utforme søknaden på vegne av instituttet. 

– Forskerskolen vil bidra til å løfte fagmiljøet på UiT og til samarbeid mellom nasjonale fagmiljøer, og den er et viktig nasjonalt bidrag til å styrke forskerutdanningen i fagene sosialt arbeid og barnevern, sier Haug.

Eget satsingsområde

Også AV-direktoratet, Bufdir, NAV Troms og Finnmark, NAV Harstad, Trondheim kommune, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Landsforeningen for barnevernsbarn og Velferdsalliansen er samarbeidspartnere i den nye forskerskolen. UiT skal lede den de første fire årene, deretter tar NTNU over.

Dekan ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT, Anne Britt Flemmen, sier at den nye forskerskolen er svært viktig for fagmiljøet og for HSL-fakultetet.

– Arbeidslivsrelevans er jo et eget satsingsområde på UiT og jeg tror denne forskerskolen på sikt vil være viktig også for tjenestetilbudet innenfor barnevern og sosialt arbeid i landsdelen, sier Flemmen.

Den andre forskerskolen UiT har fått bærer navnet Photosynthetic Eukaryotes: From Fundamentals to Applications in Biology, Bioproduction and Biotechnology og skal ledes av Kirsten Krause ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE). Bak søknaden står forskere fra Institutt for arktisk og marin biologi, Norges fiskerihøgskole, Norges arktiske universitetsmuseum, NTNU, UiO, NMBU, UiB, UiS, INN, Nord universitet, Nibio og en rekke industripartnere.

– Vi er veldig glad for at våre ansatte har påtatt seg jobben med å utforme søknader om forskerskoler. Vi er selvsagt ekstra glad for de som nå er finansiert, men også for de som deltok i konkurransen uten å nå opp. Vi har et veldig sterkt fokus på våre stipendiater, og vi tror det er til nytte for både den enkelte student og for hele miljøet å etablere forskerskoler. Så dette er en virkelig glad-sak, sier dekan ved BFE, Jørgen Berge. 

Se lista over alle de nye forskerskolene her!

Nasjonale forskerskoler

  • En ordning for å fornye og forbedre norsk forskerutdanning og et supplement til institusjonenes egne doktorgradsprogrammer.
  • Består av faglige nettverk der universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter deltar.
  • Gjennom forskerskolene får PhD-studentene spesialiserte kurs, faglig veiledning og tilgang til faglige nettverk.

– Må satse på forskning

De nye forskerskolene skal utvikle og bruke nye metoder og tilnærminger som kan øke samspillet mellom akademia og andre samfunnsaktører. Hver av forskerskolene skal samarbeide med minst én partner i næringslivet, offentlig sektor og/eller andre organisasjoner, skriver Norges forskningsråd i en pressemelding.

– Kompetansen som fins ved universiteter og høyskoler må komme mest mulig til nytte også utenfor forskningssektoren. Da er det viktig at doktorgradsstudentene får en utdanning som gjør dem attraktive også for bedrifter og offentlige virksomheter, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i pressemeldingen.

Forskerskolene som opprettes nå, får cirka to millioner kroner per år fra Forskningsrådet i inntil åtte år. Til sammen er 192 millioner kroner bevilget til de 12 forskerskolene.

– Noe av det viktigste vi kan gjøre for å forberede oss på fremtiden, er å satse på forskning og unge forskertalenter spesielt. Forskerskolene bidrar til at doktorgradsstudentene er godt rustet for oppgavene som venter i og utenfor forskningen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 17.01.22 15:18 Oppdatert: 18.01.22 09:51
Om UiT Samfunn og demokrati Studentliv / Studier
Vi anbefaler