Møt kvinnen som publiserer mest i Norge

UiT-forsker Elisabete Weiderpass er en av forskerne som har publisert mest i Norge de siste årene, og på topp av alle kvinner. For tiden er hun direktør for International Agency for Research on Cancer i Verdens helseorganisasjon.

Direktør og kreftforsker Elisabete Weiderpass
Elisabete Weiderpass, direktør ved International Agency for Research on Cancer og mest publiserende kvinne i Norge. Foto: IARC/Nick O´Connor
Portrettbilde av Bludd, Ellen Kathrine
Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 12.01.22 15:45 Oppdatert: 12.01.22 18:10
Helse og velferd

De siste årene har Elisabete Weiderpass publisert så mye at hun er nummer 4 på lista av alle forskere i Norge. Blant topp 30 forskere i Norge, er hun eneste kvinne. Dette er basert på tall fra forskningsdatabasen Christin fra 2017-2020.

Til vanlig er Weiderpass forsker i kreftregisteret i Oslo og professor i kreftepidemiologi ved ISM (Institutt for samfunnsmedisin) ved UiT Norges arktiske universitet. Men nå leder hun International Agency for Research on Cancer i Verdens helseorganisasjon (IARC/WHO), et institutt som koordinerer kreftforskning i de fleste land i verden, med hovedkontor i Lyon. Som generaldirektør i IARC, har hun travle dager.

Ifølge Weiderpass er hemmeligheten bak alle publikasjonene hardt arbeid, og mye samarbeid.

– Jeg er med i mange studier med store nettverk, både gjennom IARC/WHO, UiT og Kreftregisteret i Norge. Vi har mange samarbeidspartnere, og da blir det mye samarbeid om mange vitenskapelige publikasjoner, sier Weiderpass.

Se hele listen over topp 500 forskere i Norge her: Her er forskerne som publiserer mest i Norge 

Hjelper forskere å nå sine mål

– De siste tre årene, mens jeg har jobbet i IARC/WHO, så har det vært mye administrativt arbeid, og mindre forskning. Men i tiden før jeg startet her hadde jeg mange PhD, PostDocs og masterstudenter som jeg veiledet, dette bidrar også til flere publikasjoner, sier Weiderpass.

Hun forklarer at hun ikke har fått nye personer å veilede de siste tre årene, men mange av dem har avsluttet sine prosjekter, og dermed publisert mye de siste årene.

Weiderpass har et overordnet ansvar for IARC-organisasjonen, både vitenskapelig og administrativt. Organisasjonen jobber mye internasjonalt, også i lavinntektsland. De koordinerer flere store internasjonale konsortieprosjekter. IARC operer i over 150 land, men finansieres av 27 land. Norge er et av dem.

– Det er en relativt stor organisasjon med 360 medarbeidere, og vårt område og ansvar er stort, sier Weiderpass.

– Jeg har alltid jobbet mye selv som forsker og veileder, med høyt tempo, mye entusiasme og engasjement. Men det er en ganske annerledes jobb jeg har nå. Jeg hjelper andre forskere å forske, å utvikle sin karriere, og nå sine mål, forklarer direktøren.

Nominert av fem land

– Jeg fikk jobben i IARC/WHO ved å bli nominert av flere land: Norge, Sverige, Finland, Brasil, og Frankrike. Så ble jeg valgt i mai 2018. Jobben startet i 2019, og varer i fem år, forklarer direktøren.

Weiderpass ble nominert fordi hun har lang erfaring som forsker, veiledere og administrator, og utallige publikasjoner innen kreftforskning.

Direktøren kommer opprinnelig fra Brasil, der hun studerte medisin. Hun tok doktorgrad ved det Karolinska Institutet i Sverige, etterfulgt av en postdoktorperiode i Frankrike. I årene før hun ble direktør delte hun sin tid mellom Kreftregisteret i Oslo og UiT i Tromsø, og før det ved det Karolinska Institutet i Stockholm og Samfundet folkhälsan i Helsinki.

Weiderpass er en ledende kreftforsker her til lands, involvert i store prosjekter som «Kvinner og Kreft-studien» ved UIT, som professor Eiliv Lund startet for over 20 år siden.

Fremfor alt interesserer Weiderpass seg vitenskapelig for kreftforebygging og tidlig diagnostisering av kreft. 

To gode nyheter og en dårlig nyhet om kreft

Weiderpass har to gode nyheter om kreft som hun mener gir grunn til optimisme. 

– Den ene gode nyheten er at man kan forebygge 40–60 prosent av alle krefttilfeller, blant både menn og kvinner, med kunnskapen vi har i dag, sier Elisabete Weiderpass.

– Den andre gode nyheten er at vi kan diagnostisere mange tilfeller av en relativt stor del av krefttyper tidlig, slik at folk kan bli behandlet tidlig og bli kvitt kreften. Den dårlige nyheten er at det er en del av alle krefttyper som vi ikke forstår tilstrekkelig enda, og som vi ikke vet hvordan man skal hverken forebygge, få en tidlig diagnose på eller gi en effektiv behandling på, sier kreftforskeren.  

Måten vi kan forebygge kreft på er ifølge Weiderpass å følge den europeiske koden mot kreft, som er veldig lik rådene for forebygging som Kreftforeningen gir. Det viktigste mener forskningsdirektøren er å slutte å røyke, og unngå tobakk og røyking i alle former.

– 20 prosent av alle krefttilfeller forårsakes av røyking. Ikke bare lungekreft, men alle tilfeller av kreft uansett form, avslutter direktøren.

10 råd for å forebygge kreft

  • Vær tobakksfri
  • Ha en sunn kroppsvekt
  • Ha en fysisk aktiv hverdag
  • Spis sunt og variert
  • Drikk minst mulig alkohol
  • Nyt sola uten å bli brent
  • Beskytt deg mot kreftfremkallende stoffer
  • Følg vaksinasjonsprogrammet
  • Delta i de nasjonale screeingprogrammene
  • Kontakt lege ved forandringer i kroppen 

Kilde: Kreftforeningen om forebygging av kreft 

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 12.01.22 15:45 Oppdatert: 12.01.22 18:10
Helse og velferd
Vi anbefaler