Kinesisk kappløp om Arktis og Sør-Kinahavet

Verken amerikanerne, russerne eller kineserne legger skjul på sine interesser i Arktis - men ingen av dem har enkel tilgang til ressursene verken i nordområdene eller i Sørøst-Asia.

UiT forskning om Arktis viserektor
KAMP OM RESSURSER: Nansen-professor og førsteamanuensis ved UiT, Gunnar Rekvig (t.v) og professor Kenji Isezaki ved Tokyo universitet i midten sammen med viserektor Sveinung Eikeland ved UiT i diskusjon om innholdet og temaene symposiet drøftet da det ble arrangert i Alta. Foto: UiT/Magne Kveseth
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 02.12.21 10:00 Oppdatert: 03.12.21 07:34
Arktis Bærekraft Klima Lov og rett Om UiT Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø Alta

Forskersymposiet «Small States and Great Powers» som er satt i scene av Nansen-professor Gunnar Rekvig ved UiT ble avsluttet sist uke. Symposiet er gjennomført dels som et zoom-arrangement, dels med fysisk tilstedeværelse av forskere i Akureyri i Island, i Oslo i regi av PRIO (Fredsforskningsinstituttet), ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og i Alta. Rekvig oppsummerte i Alta utfordringene med Covid-19 og arrangementene som hele tiden ble hindret av utfordringer knyttet til den globale pandemien. 

Ved symposiet i Alta ble det fokus på et Arktis som er stadig med attraktivt for stater som opererer globalt, som USA, Kina og Russland, samtidig som små stater i nord historisk har hatt en sterk posisjon i Arktis.  Men som Sveinung Eikeland kommenterte blir livet i det sirkumpolare område mindre og mindre attraktivt for ungdommer som lever i arktiske samfunn. At Kina satser både i Arktis og i Sørøst-Asia handler om tilgang på naturressurser og internasjonal handel, oppsummerte flere av foredragsholderne. 

Manglende tillit til Norge

Nansenprofessorat Rekvig
UFRED: Nansenprofessor Gunnar Rekvig mener USA sin framferd bidrar mer til konflikter enn fredelige relasjoner. Foto: UiT/Christian Halvorsen

Gunnar Rekvig snakket om ulikhetene mellom nordiske naboer, der konstellasjonene mellom nøytrale og Nato-land, mellom de utenfor EU og de med medlemskap, trolig vil bety at en nordisk union, slik det er tatt til orde for i politiske fora, neppe kan bli noe av. Og det uavhengig av graden av tillit mellom de nordiske landene. Rekvigs tema handlet også om tilliten mellom Norge og Russland, eller mangelen på tillit. Årsakene er at landene går mot en avskrekking militært uten noen forsikringer om at det gode naboskapet vil bli opprettholdt. Dette forklarer Rekvig med at Norge ikke lenger følger egne regler om basepolitikken, men snarere tvert i mot lar US Marines ha tilhold i Trøndelag, arrangerer felles militærøvinger i Troms og Finnmark, samt tillater anløp av atomdrevne angrepsubåter i Tromsø. Dette og det faktum at det er motstand mot traktaten om forbud mot atomvåpen, stadig sterkere amerikansk nærvær i grenseområdene til Russland i Barentshavet og et system karakterisert av uforutsigbarhet. 

– Russland stoler ikke lenger på Norge i Nato, sa Rekvig.

Kina er en nasjon å regne med

Postdoc ved UiT, Maria Kobzeva, forklarte forholdene mellom Russland og Kina i Arktis. Hun reiste spørsmålet om hvordan Kina kan påvirke styringen i nordområdene - og hva med det såkalte arktiske regimet, ledet av blant annet Arktisk Råd, der Kina bare har observatørstatus. Arktisk Råd er et regionalt samarbeidsorgan for de arktiske landene Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA.
Postdoc Kina og Russland Arktis
PÅVIRKNING: Postdoc ved UiT, Mariia Kobzeva, tok for seg hva Kina og Russland er uenige om i Arktis. Foto: Foto: UiT/Christian Halvorsen

Kobzeva slo fast at Kina er en faktor å regne med selv om landet formelt sett ikke kan påvirke det arktiske regimet. Kina og Russland har flere forhold de ikke er enige om, som den Nordlige Sjørute, Svalbardtraktaten og fiskereguleringene rundt Svalbard.

– Kina er ikke den første staten som forsøker å påvirke, men det er de arktiske statene som har siste ordet. Derfor endrer det arktiske regimet på sett og vise de kinesiske ambisjonene om innflytelse i Arktis, sa Mariia Kobzeva. Hun mente det er klimaendringene med det grønne skiftet, kampen om ressurser, Den Nordlige Sjørute og romforskning som har fått verdens øyne til å rette seg mot Arktis.

Under diskusjonen knyttet til symposiets innlegg ble det hevdet at Kina i Arktis aldri har truet noen eller dyttet noen over kanten for å oppnå fordeler.  Det ble lagt vekt på at kineserne tvert i mot hadde vært på tilbudssiden. For hva skjedde da den islandske økonomien kollapset i 2008? Hvem ville hjelpe Island, ingen av de nordiske landene, ikke Russland, ikke USA og heller ikke EU, men kineserne derimot, de sa «Ja, vi forhandler».

Afghanistan-utfordringene

Professor i freds- og konfliktstudier ved universitetet i Tokyo, Japan, Kenji Isezaki, reiste problemstillinger rundt USAs betingelsesløse tilbaketrekking av militære styrker i Afghanistan. Med bakgrunn fra en rekke FN-prosjekter for nedrustning og avvæpning av opprørsstyrker i konfliktområder, reiste han spørsmålet: «Hvem er du på parti med?»

Kenji professor japan
USA STAKK: Professor Kenji Isezaki mener USA stakk av fra Afghanistan uten betingelser. Foto: UiT/Christian Halvorsen

Krigsherrene i Afghanistan startet kamper mot hverandre for å bli kvitt Taliban, men det var etter først å ha kastet ut Sovjetarmeen. Isezaki fortalte at krigsherrene som han forhandlet med da planen var å avvæpne opprørsgruppene slo fast at en avvæpning ville føre til seier for Taliban. Samtidig fortsatte kampene i Afghanistan med USAs gjentatte droneangrep for å eliminere Taliban-lederne. I 2020 i februar inngikk Donald Trump en avtale med den Afghanske regjeringen om at USA trekker seg ut - unconditional exit - tilbaketrekking uten vilkår. Kravet fra USA var at Taliban skulle bryte med Al Quaida og spørsmålet ble hvilken side er du på, USAs eller terroristene, sa Isezaki. Som kunne fortelle om både Afghansk Taliban og Pakistans Taliban - og det faktum at IS (ISIS) er over alt, også i Kina. Det store dilemma er at det er tre atommakter, India, Pakistan og Kina som konkurrerer om hegemoniet i de ressursrike områdene. 

Ønsker seg høyhastighets jernbaner

Auditorium med tavle
ZOOM-SYMPOSIUM: Her åpner Gunnar Rekvig symposiet med Mariia Kobzeva og Desmond Molloy på lerretet i bakgrunnen. Foto: UiT/Magne Kveseth

Foredragsholder Desmond Molloy, som er professor ved Pannasastra University, Phnom Penh, i Kambodsja tok for seg Kinas oppførsel fra en annen vinkel enn Mariia Kobzeva gjorde. Han snakket om hvordan kina oppfører seg mot resten av verden - og at alle veier egentlig leder til Kina. Molloy hevdet at Xi Jinping sitt høyeste ønske og førsteprioritet politisk var å få bygget en høyhastihets jernbane rundt hele Sørøst-Asia som både følger strømmen av olje og gass i ledningsnettet som er utbygd og som konsentrerer seg mot de folkerikeste byer. En bane er tenkt fra Kunmin i Kina til Yangoon i Myanmar. Videre ønsker kineserne en linje mellom Vietnam, Laos, Myanmar, Kina, Kambodsja, Thailand og Malaysia. Så langt er det ennå ikke bygget noen linje fra Bangkok til Singapore, men Molloy mener den kommer. 

Molloy mente de små arktiske statene nå burde gripe muligheten. For Kina er allerede både i Island og Grønland. Det er på tide at de små arktiske statene ser potensialet som ligger i utviklingen av Den Nordlige Sjørute - og sa Molloy: 

«De små arktiske statene bør alle gå inn i EU og jeg mener de kan forsterke EU», sa han. Og la til at det Kina gjør i Sør-Kinahavet er det samme som arktiske stater allerede har gjort andre steder. 

Viserektor ved UiT, Sveinung Eikeland, engasjerte seg i diskusjonen og spurte hvorfor Arktis er så interessant - når vi ser at ungdommen rømmer fra de arktiske bosettingene.

«Er Arktis bare en lekegrind?», ville han vite.

Gunnar Rekvig slo fast at de globale endringene i klima vil vise seg aller først i Nordområdene. Samtidig er landene i nord kompetente på å skape tryggere nordområder og det skjer hvis vi ikke bare løper etter amerikanerne og presser kineserne mot russerne, mente han. 


Skaper balanse?

Sveinung Eikeland mener det viktigste omkring temaet små stater og stormaktene, er at små stater kan balansere øst og vest i Arktis, slik Rekvig kommenterte tema. 

– Så synes eg vel at Mariia Kobzeva ved UiT fekk fram eit viktig perspektiv på dette: Det vil seie at her er bygd institusjonar, formelle og ikkje formelle over tid i Arktis, særleg dei siste 10-20 år, med sterke småstatsposisjoner som blir grunnleggjande utfordra av særleg Kina. Eg synes Kobzeva var veldig god og konkret på det, seier Eikeland. 

Han spør seg om det egentlig er klart hva spillet om Arktis handler om, er det ei  lekegrind eller har stormaktene mer relle interesser i dette. Eikeland sier han spurte om dette, der Mariia Kobzeva var klar på at de industrielle mulighetene av klimaendringene gjør at isen forsvinner og skaper muligheter for industrialisering. 

– Ellers er både Gunnar Rekvig og andre forskere ved UiT, kritiske til USA og som Rekvig hevdet; USA skaper bare kaos i en orden, selv om det kanskje er Kina som skaper uorden akkurat i dette tilfellet, sier Eikeland og legger til:

– Eg synes vel ikkje det er så enkelt. Eg veit ikkje om eg ønskjer verken meir av Kina eller Russland i det arktiske, avslutter Sveinung Eikeland. 

Viktig for å knytte kontakter

Gunnar Rekvig sier Nansenprofessoratet har vært spesielt viktig for å knytte bånd mellom UiT og Universitetet i Akureyri (UNAK) og Universitetet i Island (HI). Men det har vært spesielt utfordrende å skape aktivitet i pandemien.

– Intensjonen var at jeg skulle pendle mellom Norge og Island jevnlig samt drive forskning og delta aktivt på konferanser. Men pandemien vanskeliggjorde disse aktivitetene og spesielt ble det vanskelig å drive nettverksbygging som var en av pilarene i professoratet. Men til tross for pandemi, klarte vi å delta på flere konferanser, blant annet flere sessions på Arctic Circle, ICASS X og Arctic Science Summit Week. I tillegg ble det flere gjesteforelesninger, og nå sist, symposiet. Da pandemien kom, ble det også satt fokus på off-site aktivitet. Det har nå resultert i en bok, sier Rekvig.  Global Arctic: An Introduction to the Multifaceted Dynamics of the Arctic

Han sier det også er meningen å arrangere et avslutningsforedrag i Akureyri, men det blir noe mer usikkert nå med Omikron-varianten av COVID 19.

– Symposiet som var holdt her nå, er starten på et større prosjekt som er under utvikling. Symposiet handlet om å knytte det Globale til Arktis, spesielt Asia, og Arktis til det Globale. Prosjektet er også knyttet til Global Arctic.org som jeg leder sammen med professor emeritus Matthias Finger ved EPFL. GlobalArctic blir noe jeg kommer til å fortsette med, avslutter Nansenprofessor Gunnar Rekvig ved UiT i Alta. 

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 02.12.21 10:00 Oppdatert: 03.12.21 07:34
Arktis Bærekraft Klima Lov og rett Om UiT Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø Alta
Vi anbefaler