Hvordan kan både sikkerhet og menneskers grunnleggende rettigheter ivaretas?

En ny tverrfaglig forskergruppe basert ved det juridiske fakultet skal prøve å finne svaret.

Et datakart med teksten Crime Control and Security Law.
Forskergruppa «Crime Control and Security Law» skal ledes av Nandor Knust, førsteamanuensis ved det juridiske fakultet. Foto: mostphotos
Portrettbilde av Sollid, Sondre
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Publisert: 02.11.21 09:12 Oppdatert: 02.11.21 09:26
Lov og rett Samfunn og demokrati Teknologi

Under åpningsmøtet til forskergruppen fremhever Knust at ivaretakelse av individers frihet og menneskeverd er helt i kjernen av offentlig myndighetsutøvelses eksistensberettigelse og legitimitet. Dette gjenspeiles i konseptene om samfunnskontrakten og rettstaten.

Han forklarer at selve grunntanken bak samfunnskontrakten er at staten skal sikre trygghet for sine innbyggere. Men i et liberalt demokrati må dette gjøres på en måte som ikke griper inn på en uforholdsmessig måte i visse grunnleggende menneskerettigheter, forklarer han.

Fra det første møtet i forskergruppa. Foto: UiT

Når samfunnssikkerheten er truet syns de fleste at det er greit med enkelte inngripende tiltak for å ivareta sikkerheten. Problemet oppstår når man skal ivareta grunnleggende rettigheter i et samfunn som konstant er truet fra ulike kanter, fra for eksempel terrorisme eller en global pandemi, forklarer Knust fast. Hvordan skal man da ivareta både sikkerheten til befolkningen og deres fundamentale rettigheter, til goder som frihet og personvern? Dette er spørsmål forskergruppa ønsker å belyse. 

Når kalenderen viser 2021 kommer man ikke unna digitalisering og masseinnsamling av data når man snakker om sikkerhet. I tillegg til jurister består forskergruppa av medlemmer som har bakgrunnen sin innenfor informatikk. Dag Johansen er professor ved Institutt for informatikk ved UiT og medlem den nye forskergruppa. Johansen har lang og bred erfaring med både utvikling av og forskning på teknologiske løsninger. Han påpeker at typisk kommer en teknologi i bruk flere år før lovgivningen som er ment å regulere bruken av den.

- Visjonen må være å tette dette gapet mellom teknologi og lovgivning, slår Johansen fast.

I tillegg til UiT, er medlemmene fra ulike institusjoner, som Max Planck Otto Hahn Research Group on Alternative and Informal Systems of Crime Control and Criminal Justice og det juridiske fakultetet ved Universitet i Bergen. Gruppa har også et nært samarbeid med aktører utenfor akademia, blant annet Norges Råfisklag og Sparebank 1 Nord-Norge. – Dette gir oss en unik mulighet til å teste teoriene våre i praksis, påpeker Knust.

Mer informasjon vil komme fremover på forskergruppa «Crime Control and Security Law» sine nettsider. Vi gleder oss til å følge med!


Kortnytt fra Det juridiske fakultet
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Vi anbefaler