Klin kokos eller ansvarlig og rasjonell?

Karantenehotell, stengte skoler, stengte grenser og hytteforbud – alt er nå historie. Hvorfor var de fleste av oss så villige til å gi avkall på egne rettigheter? Og hva skjer ved neste korsvei? Jussfeltet er ikke enig med seg selv.

Tromsø rådhus
Ble alt bra? Foto: Jonatan Ottesen
Portrettbilde av Rydland, Kjetil
Rydland, Kjetil kjetil.rydland@uit.no
Publisert: 28.09.21 13:40 Oppdatert: 06.04.22 12:51
Lov og rett Samfunn og demokrati

Lørdag 25. september gikk Norge tilbake til «normalen» etter 562 dager med koronatiltak. Men det har vært store inngrep i folks frihet under koronapandemien, ofte med liten offentlig debatt. 

– Det norske samfunnet er i stor grad basert på tillit, men den tilliten er tynnslitt nå, sier førsteamanuensis Marius Storvik ved Det juridiske fakultet på UiT.

Marius Storvik, førsteamanuensis, Det juridiske fakultet
Marius Storvik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet Foto: Trude Haugseth Moe

Han tror det kan bli vanskelig for myndighetene å få folk til å følge lignende tiltak i årene som kommer, fordi mange mener koronatiltakene var illegitime eller unødvendige. Derfor vil de ikke la sin frihet bli begrenset enda en gang.

– Vi tror ofte at det er straff, fengsel og bøter som gjør at lover følges. Men det er kanskje like viktig at lovene og lovgiver oppleves legitime, sier han.

«Bare gjør noe»

Jusprofessor Anna Nylund, også hun fra UiT, tror imidlertid vi kan få se en motsatt effekt i Norge framover. Hun sier undersøkelser viser at mange er bekymret for at vi har tilsidesatt demokratiske prosesser de siste to årene. Hun synes det da er underlig at ikke flere har protestert eller bedt om bedre faglig begrunnelse for tiltak som kan få store konsekvenser, spesielt for de svakeste i samfunnet.

Portrett professor Anna Nylund, Huridisk Fakultet, UiT Norges arktiske universitet
Anna Nylund, professor ved Det juridiske fakultet. Foto: Christian Halvorsen

– Skolene ble ikke anbefalt stengt av Folkehelseinstituttet, men det skjedde likevel. Flere andre tiltak, som karantenehotell, hytteforbud og begrensning i antall gjester i eget hjem er helt klart inngrep i menneskerettighetene. Og flere tiltak ble videreført uten særlig debatt. Hvorfor stoppet vi ikke opp og diskuterte hvilke tiltak vi skulle ha? sier hun.

Nylund mener også det har vært en så hard polarisering av debatten at nyanserende røster har blitt holdt tilbake, og politikerne har vært presset til å «bare gjøre noe»:

– Enten er man klin kokos som Trump og Bolsonaro, eller så er man rasjonell og ansvarlig og innfører kjempestrenge begrensinger. Det er viktigere å vise handlekraft enn å lytte til fagmiljøene, sier hun.

Frihet i bytte mot trygghet?

Både Nylund og Storvik vil snakke mer om vår juridiske framtid på arrangementet Frihet i bytte mot trygghet - om juss i koronaens tid på Norges arktiske universitetsmuseum på onsdag 29. september. I tillegg deltar også professor Ørjan Olsvik (Det helsevitenskapelige fakultet) og professor Charlotte Reedtz (RKBU Nord).

Filmskaper Carl Christian Lein Størmer viser sin dokumentarfilm «Alt blir bra?» i forkant av debatten. Filmen følger nordmenn i pandemiens første måneder, blant annet på rådhuset i Tromsø.

– Jeg ville fange den genuine usikkerheten som regjerte da. Alt fra frykten for eget liv og helse til frykt for samfunnskollaps, konkurser og lignende, sier Lein Størmer.

Portrett av Carl Christian Lein Størmer
Carl Christian Lein Størmer. Foto: Aleksander Johannesen

– Det var uhyre komplekst, de prøvde å styre i en total uvisshet, sier han.

Amerikanske tendenser på flere måter?

Da norske kommuner innførte munnbind-påbud på for eksempel kollektivtransport, ble ikke muligheten for straff for å bryte påbudet fremhevet. Likevel var det stor oppslutning rundt påbudene i Norge, nettopp fordi tiltakene ble vurdert som legitime og berettigede, mener Storvik. Han trekker fram USA som et eksempel på et samfunn hvor tilliten er generelt lav, og hvor politi og lovgivere i mye større grad må bruke tvangsmidler og straff for at lover skal bli fulgt.

 – Jeg er redd for at tilliten i Norge er svekket, og at vi vil gå i den retningen, sier han.

Nylund er derimot bekymret for at tiltakene under koronapandemien nå skal gjøre det lettere å innføre udemokratiske og vitenskapelig ubegrunnede tiltak i framtiden.

– Vi ser for eksempel i diskusjonene rundt klimakrisen at noen argumenterer for umiddelbar handling og ekstreme tiltak. Hvis vi som borgere er vant til å leve med store begrensinger i våre liv, kan vi ende opp med å godta harde tiltak som ikke hører hjemme i en liberal rettstat, sier hun.

Rydland, Kjetil kjetil.rydland@uit.no
Publisert: 28.09.21 13:40 Oppdatert: 06.04.22 12:51
Lov og rett Samfunn og demokrati
Vi anbefaler