Kan lære mye fra Canada

Lovgivere og gruveselskap kan lære fra ordninger i Canada. Det kan trolig på sikt dempe konfliktnivået mellom reindrift og gruvedrift.

gruve Canada
NATURINNGREP: Det er mer enn 70 større gruveanlegg i Canadas British Columbia, der motstanden mot gruvedrift er voksende. Foto: Wikimedia commons/mining-journal.com
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 16.06.21 15:00 Oppdatert: 16.06.21 16:35
Bærekraft Energi Klima Lov og rett Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø

Webinaret som Det juridiske fakultet ved UiT i dag arrangerte sammen med Luleå tekniske universitet samlet drøyt 30 deltakere som fikk et innblikk i forskningsarbeid knyttet til forholdet mellom mineralnæringen og reindrifta. En konklusjon er at Norge og Sverige kan lære en del om hvordan man håndterer potensielle konflikter mellom urfolksnæringer og gruveselskaper. 

Portrett Kristina Labba
PROSJEKTLEDER: Førsteamanuensis og prosjektleder Krstina Labba fra UiT juridisk fakultet leder dagens webinar. Foto: UiT

Førsteamanuensis ved Det juridisk fakultet i Tromsø, Kristina Labba, innledet webinaret med å orientere om prosjektet SaCC, som med støtte fra Norges forskningsråd forsker på tradisjonelle samiske næringer, konkurrerende arealbruk og rettskilder i konflikt.

Les mer om denne forskningen her!

Dosent i jus ved Luleå tekniske universitet, Christina Allard, sa under webinaret at det er ulike oppfatninger i landene  om hvem som skal bestemme rundt spørsmål knyttet til rettigheter. Hvilke rettigheter skal beskyttes, hvem skal delta i beslutningsprosessen og hvem avgjør om man skal gjennom runder med konsultasjoner.

Mange ulike utfordringer

Utfordringene står i kø når man skal finne ut hvilke hensyn som skal veie tyngst. Allard snakket om de utfordringene som finnes i minerallovene, hvor man må finne en balanse mellom sameksistens, arbeidsplasser og samfunnsøkonomi, interessene til lokalt næringsliv og hvordan det grønne skiftet påvirker beslutninger fordi dagens industri krever mineraler som er viktige for innovasjon. 

dosent i jus Christina Allard
UTFORDRINGER: Mineralloven skaper utfordringer når avveininger skal tas om hvilke hensyn som er viktige, sa dosent Christina Allard under webinaret. Foto: screenshot fra zoom

I British Columbia i Canada er det mer enn 70 ulike større gruveanlegg. De mange urfolkene er sterkere og sterkere motstandere mot nye gruver – selv om myndighetene peker på at BC er «The ideal business environment for extractive industries».

Samtidig kreves det for igangsetting av større virksomheter i Canada en helt klar miljøundersøking og et slags sertifikat for miljøtiltak.

– Så hva kan man lære av Canadierne, spurte Allard. 

Hun svarte med tre hovedforhold knyttet til konsultasjoner. Der ingen har vetorett, men hvor folkegrupper har sterkere vern mot større inngrep, og hvor større inngrep stiller strengere krav til kulturell tilpasning. Før noe som helst startes opp har urfolk også krav på at myndighetene og gruveselskapene bruker FNs urfolksdeklarasjon (UNDRIP), der såkalte samtykkebaserte beslutninger gir styrket vern etter 2019. Det tredje kravet som stilles er til utbyggere eller næringsutøvere, som blir krevd å foreta miljøutreninger og konsekvensutredninger. 

Likhet for loven

Portrett Mattias Åhrén
INGEN FRI TILGANG: Jusprofessor Mattias Åhrén mente ekspropriasjon var et unntak i eiendomsdebatten. Foto: Screenshot fra Zoom

Tidligere jusprofessor ved UiT Norges arktiske universitet, Mattias Åhrén, tok for seg det han kalte de glemte delene av samiske landrettigheter. Eiendomsrett kan man erverve enten gjennom kjøp, arv, hevd eller alders tids bruk, og retten til eiendom er også en rett til ikke å bli fratatt eiendomsretten til en landeiendom. 

– Det skal ikke være tvil om at man har en rett til å skaffe seg en eiendom og også å beholde den. Ekspropriasjon skal kun være et unntak, for retten til eiendom er en hovedsak, sa Åhrén.

Han la til at ingen samiske landrettigheter og heller ingen andres landrettigheter eksisterer dersom ikke begges sider blir vurdert proposjonalt.

– Et gruveselskap har ikke fri tilgang til landeiendommer, men det er likhet for loven og samfunnsinteresser kan gjøre det nødvendig for urfolk å kreve en kulturtilpasning. Erstatning i form av penger oppfyller ikke nødvendigvis proposjonalitetskravet, for vel så viktig som penger kan være det at man ikke skal krenke kultur og identitet, fastslo jusprofessoren. 

Hva sier norsk rett?

Avslutningvis snakket Kristina Labba om samisk rett i møte med mineralnæringen. Og hun slo også fast at det i Canada skjer en hel del nå som inspirerer samiske rettsforskere. I Norge og Sverige skiller man klart mellom samisk rett og samiske rettigheter. 

– Samisk rett i reindrifta har ulikt innhold i forhold til internasjonal og nasjonal rett, og i dag er det slått fast at reindriftsutøvernes egne kunnskaper skal legges større vekt på enn tidligere. Blant annet kan tema for en strid om beiteland handle om hvorvidt det er lovlig for et gruveselskap å etablere seg på et område. Spørsmål som er sentrale er hva sier norsk rett, og hva sier internasjonal rett, hva forplikter Norge i slike spørsmål og hva sier samisk rett, sa Kristina Labba. 

Hun avsluttet med å forklare hvordan samisk rett er relevant i forhold til mineralspørsmål, siden inngrep i naturen kan krenke en folkegruppe såvel sosialt som kulturelt og økonomisk.

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 16.06.21 15:00 Oppdatert: 16.06.21 16:35
Bærekraft Energi Klima Lov og rett Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø
Vi anbefaler