Varmt samarbeid etter kald krig sikrer helsetilbudet i Barentsregionen

Det startet som et spontant samarbeid mellom de medisinske miljøene i Tromsø og Arkhangelsk. I dag, 30 år senere, ser man resultatene i form av attraktive utdanninger og sterke fagmiljø. Spesialutgave av Ottar fokuserer på dette.

Siste hvile og heder begravelse
HEDER: Her viser Knut Schrøder, Mons Lie, Tor Øydvin og Magne Johnsen den siste ære til den russiske hjertekirurgen Elikanida Volosevich, ved hennes grav etter at hun døde i desember 2008. Hun blir beskrevet som særlig sentral på russiske side i det medisinske samabeidet over landegrensene. Foto: Ukjent/Ottar
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 18.06.21 12:00 Oppdatert: 18.06.21 18:38
Arktis Bærekraft Helse og velferd Naturvitenskap Om UiT Samfunn og demokrati Urfolk

Sterke hjerter, friske lunger og etterlengtede barn: gjennom 30 år har samarbeidet mellom de medisinske miljøene i Tromsø og Arkhangelsk styrket utdanning, fagmiljø og tilbud til mennesker i Barentsregionen.

Sørget for fullgodt tilbud

Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991 og grensen mellom Russland og Norge ble åpnet, ble det opprettet kontakt mellom de medisinske miljøer i Tromsø og Arkhangelsk. Dette spesialnummeret av Ottar som er viet det medisinske barentssamarbeidet, har en innledning som er skrevet av redaktøren for dette heftet, den ikke ukjente hjertekirurgen Mons Lie. Som i sin tid var professor ved det som i dag er UiT. 

Fra Tidsskriftet for den norske legeforening kan vi sakse følgende om Lie: «I 1980-årene opererte han for sandinistene i Nicaragua, og gjennom Barents-samarbeidet jobbet han i mange år for at 1,2 millioner russere skulle få et fullgodt kirurgisk tilbud ved sykehuset i Arkhangelsk.» Og det fikk de også etter hvert.

Ønsket uavhengighet

Lie skriver at det medisinske miljøet i Arkhangelsk var ivrig etter å utvikle seg videre, og ikke være avhengig av spisskompetansen i Moskva og St. Petersburg.

«Vi i Tromsø kjente oss nok litt igjen, etter utfordringen vi hadde vært gjennom med å bygge opp et fullverdig medisinsk miljø både på universitetet og på regionsykehuset, frigjort fra Oslo. Dette var nok en av grunnene til at så mange fagfolk fra Tromsø deltok i dette samarbeidet, og entusiastisk bidrog med sin tid og sine krefter. Viktig var det også at samhandling mellom Norge og Russland i nord hadde mange hundre års tradisjon. I Nord-Norge stod i tillegg et positivt minne om Sovjethærens frigjøring av Finnmark i 1944–45 sterkt.»

Lie skriver at de to medisinske lærestedene startet samarbeidet før den norske regjeringen tok initiativ til opprettelsen av Barentssamarbeidet ved «Kirkenesavtalen» i januar 1993, og det medisinske samarbeidet fortsatte som en del av denne avtalen. 

Barentssamarbeidet etableres

Den 11. januar 1993 ble det holdt et politisk møte på toppnivå i Kirkenes, som var planlagt over lang tid av utenriksministrene Thorvald Stoltenberg, Norge, Andrey Kosyrev, Russland, og Paavo Värynen, Finland. Tretten regjeringer var representert på Kirkenesmøtet. Thorvald Stoltenberg formulerte deres hensikt med det enkle ønsket om å erstatte den kalde krigens fiendtlige holdning i nord med et aktivt samarbeid, og dermed fred og stabilitet i nordområdene. Møtet førte til at «Kirkenesavtalen» ble underskrevet, og dermed var Barentssamarbeidet en politisk realitet.

Stoltenberg åpner Barentsregionen
AVTALEN ER KLAR: Her er Thorvald Stoltenberg fotografert i møte med pressen på torget i Kirkenes etter at Barentserklæringen ble besluttet. Foto: Magne Kveseth

«Etter 56 år med kald krig ønsket regjeringene i nord med dette å gjenoppta og styrke de nære relasjonene som i flere århundrer hadde preget samarbeidet mellom folkene som bodde opp mot Barentshavet, Pomorfolket. Deltakere på vestlig side var det nordlige Finland med Lappland, Norra Østerbotn, Norra Karelen og Kajanaland, Nord-Sverige med Västerbotn län og Norrbotn län og Nord-Norge med Finnmark, Troms og Nordland. Fra Russland ble Murmansk Oblast, Arkhangelsk Oblast med Nenets autonome Okrug, Karelen Oblast og Komi Oblast inkludert. Hele dette området var på 1,8 millioner kvadratkilometer med en befolkning på 5,54 millioner, hvorav 4,5 millioner bodde på den russiske siden av grensen. Det var en uttalt målsetting å samarbeide på en rekke felter: næringsutvikling, samferdsel og kommunikasjon, utdanning og forskning, handel, miljøvern og økologi, kultur, urfolk og helse. Denne politiske erklæringen fra de fire landenes regjeringer var en betydelig støtte til det arbeidet som allerede var igangsatt på fagområdet medisin ved universitetene i Tromsø og Arkhangelsk. Her ble det nå muligheter til å søke økonomisk bistand til samarbeidsprosjekter. Det første medisinske samarbeidet ble i det alt vesentlige finansiert av Regionsykehuset i Tromsø og det medisinske fakultetet ved UNN.»

De første studentene som kom

Lie skriver videre at det medisinske universitetet i Arkhangelsk hvert år hadde 1200 søkere med et endelig opptak på 400 studenter fordelt på tannlege, barnesykdommer og generell medisin. Han forklarer videre at de 175 medisinstudentene ble delt i tre grupper da de var femteårsstudenter. Der 35 studenter ble fordelt til kirurgi, 20 til kvinnesykdommer/fødselshjelp og de resterende 120 til det de kaller terapi, som består av indremedisin og alle mindre spesialiteter. Og det medisinske universitet i Arkhangelsk ønsket at studenter fra generell-medisinsk utdanning skulle få et opphold i Tromsø.

Innledningen til dette viktige historiske dokumentet som det må være lov å kalle spesialutgaven av Ottar siterer også tidligere sykehusdirektør Knut E. Schrøder: Han sier der at «en kompetanseoppbygging på helseområdet i Nordvest-Russland bør legges opp med utgangspunkt i de behov som eksisterer i Nordvest-Russland, og som helsevesenet der anser som viktige. Samtidig bør den kompetanse og det befolkningsgrunnlag som finnes i Nordvest-Russland utnyttes til å styrke de medisinske fagmiljøene i Nord-Norge.»  

Viktig ikke å glemme

– Etter 30 år med medisinsk samarbeid bestemte vi oss for å samle våre erfaringer i én inkluderende beretning. Hensikten har vært at dette helt spesielle internasjonale samarbeidet ikke skulle gå i glemmeboken, når de som var toneangivende i de første årene etter hvert ble gamle, glemsomme og til slutt borte. Dette nummeret av «Ottar» er en måte å markere dette jubileet på. Det er ikke hele historien, og mange vil sikkert savne vesentlige bidragsytere. Men ved disse personlige beretningene er det vår hensikt å tegne et bilde av det medisinske samarbeidet mellom Tromsø og Arkhangelsk, som oppstod nærmest spontant da den kalde krigen var over og vi igjen var i fred med vår store nabo, forklarer Mons Lie. 

gutt legeundersøkelse telemedisin
TELEMEDISIN: Gutten fra en nomadefamilie er under rutinehelseundersøkelse midt på tundraen, langt fra nærmeste helsestasjon. Telemedisin på sitt beste og ytterste. Fotografen er Leonid Zubov, kardiolog fra Barnesykehuset i Arkhangelsk og dosent ved det medisinske universitetet. Han kjenner Nenetsområdet blant annet etter å ha vært «nomadelege» der ved mange anledninger, og er aktiv prosjektdeltaker i mange av Barentsprosjektene mellom UNN og helse- og opplæringsinstitusjoner i Nordvest-Russland. Foto: Leonid Zubov

Et rikholdig jubileumsskrift

Anders Forsdahl beskriver hvordan hans tilfeldige møte med professor Anatoly Kachev fra Arkhangelsk i Kirkenes i 1989, via Regionsykehuset i Tromsøs direktør, Knut E. Schrøders sterke personlige bidrag, ledet til kontakten som ble etablert og utviklet mellom de to medisinske miljøene.

Mons Lie beskriver utviklingen av russisk medisin fra begynnelsen av 1800-tallet, gjennom Sovjettiden og i årene frem mot Sovjetunionens oppløsning. Her ser han også på hvordan legen er beskrevet i klassisk russisk litteratur.

Knut E. Schrøder beskriver sin rolle som direktør ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i det medisinske samarbeidet med Arkhangelsk.

Magne Johnsen var en viktig rådgiver for direktør Knut Schrøder, og beskriver samarbeidets begynnelse, som for en stor del bestod av innsamling og overføring av medisinsk-teknisk utstyr fra Tromsø, og senere resten av Norge, til sykehus i Arkhangelsk. Han beskriver også samarbeidet innen sykehusadministrasjon, og det nære forholdet til sjefen for helsetjenesten i Arkhangelsk region, Sergei Emmanuilov.

Sergei Dmitrievitsj Emmanuilov beskriver sin rolle som helsesjef for regionen Arkhangelsk i samarbeidet med Tromsø.

Mikhail Kirov har vært en viktig brobygger mellom de to medisinske lærestedene siden han var student. Han beskriver sin deltakelse i den første studentutvekslingen fra Arkhangelsk til Tromsø sommeren 1993, og forteller om betydningen av det nære samarbeidet innen akademisk medisin, der han har deltatt som forskningsstipendiat og avsluttet med doktorgrad i Tromsø, siden som professor og klinisk anestesiolog i Arkhangelsk.  

Knut Nymoen og Øyunn Holen skildrer noen av inntrykkene som møtte den første gruppen på syv studenter fra Tromsø da de var på et 10 dagers studieopphold og reise i Arkhangelsk i 1994.

Mons Lie beskriver det første felles faglige seminaret som ble holdt i Arkhangelsk i 1995 om behandling av lungesykdommer. Et konkret felles studentprosjekt ble en etterundersøkelse og vitenskapelig beskrivelse og publisering av resultatene av pioneroperasjoner på forsnevring i hjerteklaff utført av en av feltets toneangivende russiske spesialister, Boris Federov.

Trine Sørensen beskriver det nære samarbeidet om utdanningen i sykepleie i Arkhangelsk fra 1995. Hun legger særlig vekt på hvordan rutiner ved øyeblikkelig hjelp i Arkhangelsk ble påvirket, og at lederutdanningen av sykepleiere ved sykehusene ble styrket.

Svetlana Manankova Bye beskriver hvordan avdelingen for telemedisin i Tromsø var en helt nødvendig faglig veileder og bidragsyter ved etableringen av telemedisin i Arkhangelsk region.

Irene Lund beskriver etableringen av fjernundervisning av bioingeniører i Arkhangelsk fra 1999, med bruk av teleoverføringer. Dette var en videreføring av samarbeidet som sykepleierne allerede hadde etablert.

Mons Lie beskriver samarbeidet med oppbyggingen av en hjertekirurgisk avdeling i Arkhangelsk. Ved oppløsningen av Sovjetunionen ble den høyspesialiserte, sentraliserte medisinen i Russland ikke lengre gratis, og i praksis ikke tilgjengelig for folk i distriktene, Arkhangelsk inkludert. Et samarbeid med det hjertekirurgiske miljøet i Tromsø om utdanning av egne hjertekirurger har vart i over tjue år, der også Ullevål og Rikshospitalet i Oslo og Brompton Hospital i London etter hvert deltok.

Odd Ragnar Nilssen beskriver hvordan det medisinske miljøet i Tromsø fra 1995 bidro til å etablere den første masterutdanningen i folkehelse i Arkhangelsk. Samfunnsmedisin i Arkhangelsk fikk en betydelig akademisk påvirkning, og mange fra den russiske siden gjennomførte samfunnsmedisinske doktorgradsstudier i Tromsø.   

Toralv Hasvold tar utgangspunkt i det faktum at allmennmedisin var ikke-eksisterende i Arkhangelsk spesielt og i Russland generelt. Gjennom etablering av personlige kontakter med leger i Arkhangelsk region, og formelle kontaktflater til utvalgte distriktsmedisinske miljø i Nord-Norge, ble allmennmedisin utviklet i Nordvest-Russland. Dette har hatt betydelige ringvirkninger til store deler av Russland. 

Finn Forsdahl beskriver den kompliserte prosessen med å etablere prøverørsbefruktning i Arkhangelsk, og alle vansker på veien mot en vellykket befruktning. Den første graviditeten i 1999 resulterte i fødsel av en frisk pike ved keisersnitt 25. mai 2000.

Tore Sørlie har vært ansvarlig for det utstrakte samarbeidet innen psykiatri som ble etablert i 1996 og som fortsatt eksisterer. Knapt noen spesialitet innen medisinen var tidligere så isolert fra sine vestlige kolleger som den russiske psykiatrien. 

Lars Bjertnæs beskriver et eksperimentelt forskningsmiljø innen lungefysiologi og studier av akutt lungesvikt i Tromsø, som utviklet seg til et nært og fruktbart samarbeid med forskere fra Arkhangelsk. Dette samarbeidet førte til et betydelig antall internasjonale vitenskapelige artikler, mange doktorgrader til de involverte russiske legene og endret klinisk praksis.

Eiliv Lund beskriver samarbeid med den russiske professor Anatoly Kachev i Arkhangelsk om radioaktiv forurensning i de nordlige områdene av Arkhangelsk distrikt, som følge av de kjernefysiske prøvesprengningene på Novaja Zemlja.

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 18.06.21 12:00 Oppdatert: 18.06.21 18:38
Arktis Bærekraft Helse og velferd Naturvitenskap Om UiT Samfunn og demokrati Urfolk
Vi anbefaler