Campus-samarbeid kan gi "sjødrone"-suksess

– Veldig givende! Vi har lært mye om både prosjektstyring, 3D-printing, produktdesign og skipsteknikk. Læringskurven har vært relativ bratt, kan du si, ler Jacob Dybvald Ludvigsen. Han er koordinator og en av de fire studentene som står bak katamaranskroget som nå er klar for konkurransen i Horten. Alle fire går andreåret ved maskiningeniørstudiet på institutt for industriell teknologi ved UiT i Narvik.

Fra Tromsø til Narvik

Historien startet med at Robin Liebert og Yuriy Yurchenko, begge ingeniørstudenter ved automasjonsstudiet ved UiT i Tromsø, trengte et skipsskrog i forbindelse med bacheloroppgaven sin. Skroget skulle utrustes med thrustere, navigasjonssystem og datastyring pluss andre komponenter som gjorde det mulig å drifte fartøyet autonomt. Planen var å melde konstruksjonen på til Autodrone 2021, en konkurranse for nettopp autonome modellbåter. Men verken konstruksjon eller produksjon av båtskrog inngår i automasjonsstudiet. Dermed måtte studentene ut i «markedet» for å få hjelp til byggingen. Hjelpen skulle befinne seg bare et UiT-campus unna.

Går for seier

– Det er jo takket være en av våre veiledere, universitetslektor Øyvind Søraas, at vi fikk prosjektet som en del av et fag, nemlig Konstruksjonselementer, standarder og kvalitetsstyring, forteller Ludvigsen. Innpass i faget gjorde det lettere for maskiningeniørstudentene å ta løs på oppgaven. Dermed sto prosjektgruppen på fire i Narvik som leverandører og automasjonsstudentene i Tromsø som kunder.

Med klare effektmål – som at skroget skal sikre «kundene» i Tromsø seier i konkurransen i Horten – og resultatmål – som at skroget skal kunne benyttes av UiT som plattform for videre studierelaterte aktiviteter – gikk prosjektgruppa til verket.

3D-printet skrog

Både monoskrog og katamaran ble vurdert. Gruppa endte med å velge katamaran. Deretter gikk man bort fra å støpe skrogene til rett og slett å produsere dem ved hjelp av 3D-printer – med god hjelp fra overingeniør Dmitri Plotnikov. Det er avsatt nok plass om bord til alt av planlagte komponenter. Og kravet om et skrog med høy stabilitet som også skal være energieffektivt og oppnå høy hastighet under konkurransen, mener prosjektgruppa er ivaretatt.

Sprakk på tid

– Den største utfordringen har vært tidsbruken. Det var avsatt 200 timer til prosjektet. Vi endte på ca 450. Men vi har lært utrolig mye, lærdom vi kan ta med oss videre til for eksempel bacheloroppgaven neste år, sier Ludvigsen.

I tillegg til kontinuerlig kundeoppfølging, har studentene hentet inn eksperthjelp fra blant andre førsteamanuensis Karl Gunnar Aarsæther ved institutt for teknologi og sikkerhet ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Innspill til skrogutforming har også kommet fra NSK Ship Design i Harstad.

UiT en av fire arrangører

Konkurransen Autodrone 2021 arrangeres av Høgskolen på Vestlandet, UiT Norges arktiske universitet, NTNU og Universitetet i Sørøst-Norge, og går av stabelen i Horten 3. og 4. juni. De fire utdanningsinstitusjonene står også bak prosjektet Markom2020, som jobber for å heve kvaliteten på norsk maritim profesjonsutdanning.

Autonome fartøy eller «sjødroner», er modellfartøy som er i stand til å navigere autonomt gjennom bruk av avanserte sensorer og algoritmer, som styrer fartøyet via elektrisk batteridrevet fremdrift og styring. Utviklingen av autonome fartøy er omfattet med stor interesse. I det bildet er utvikling og testing av avanserte systemer i mindre modellfartøy viktig.

«En av de mest utfordrende sidene ved «sjødroner» er evnen til å operere i ugunstig vær og under forskjellige bølgeforhold mens du navigerer autonomt og unngår kollisjoner. AutoDrone 2021 vil samle fagpersoner og studenter fra hele Norge med felles interesser i å overvinne disse utfordringene,» heter det i beskrivelsen av konkurransen UiT-studentene nå er klare for.

Kortnytt fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver