Trenger frivillige til forskning på smartplaster

UiT bidrar i å forske på og videreutvikle et smartplaster som skal oppdage tidlige tegn på sykdommer. Mange frivillige har allerede meldt seg til å teste plasteret, men det trengs flere menn.

Forskerne ved UiT søker frivillige menn som kan teste et smartplaster.
Førsteamanuensis Astri Meen (t.v.) og førsteamanuensis Anne D. Hafstad, begge fra Institutt for medisinsk biologi ved UiT, søker frivillige menn som kan teste et smartplaster. Foto: Christian Halvorsen/UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 12.05.21 15:30 Oppdatert: 12.05.21 22:51
Helse og velferd Teknologi

Smartplasteret, som er utviklet av gründerselskapet Mode Sensors, skal oppdage tidlige tegn på sykdommer gjennom å måle hvor mye væske man har i kroppen. Plasteret har små sensorer som måler vann i vevet under huden, uten å være i kontakt med blodet. Smartplasteret kan kobles til en smarttelefon eller tablet som sender varslinger til brukeren og til helsepersonell som dermed kan gjøre tidlige tiltak. UiT skal de neste månedene forske på hvordan plasteret fungerer.

Plaster på ryggen
Smartplasteret festes på ryggen og måler væskebalansen i kroppen. Foto: Christian Halvorsen/UiT

– Vi satte i gang studien for noen uker siden med friske frivillige som i løpet av én uke skal drikke og spise ulike typer mat. Vi ønsker å se på hvordan dette påvirker salt- og væskebalansen i kroppen vår, sier Anne Dragøy Hafstad, som er førsteamanuensis ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT og forskningsleder i prosjektet.

Hun forteller at de allerede har fått mange som er villig til å delta, men at de trenger flere mannlige deltagere.

Neste generasjons helseverktøy

Plasteret har ifølge Hafstad potensial til å bli neste generasjons verktøy for oppfølging av pasienter på sykehus og i hjemmet. Plasteret kan nemlig bidra til å gi bedre behandling, redusere helsekomplikasjoner og reinnleggelser som følge av dehydrering eller overhydrering.

– Det er viktig å ha oversikt over væskebalansen hos mange pasientgrupper og eldre. Alvorlige forstyrrelser i væskebalansen kan gi sykdommer, men også være et tegn på underliggende sykdom. Vi ønsker gjennom dette forskningsprosjektet å undersøke hvordan sensorplasteret kan hjelpe oss i fremtidens behandling, sier Hafstad.

Bedre livskvalitet

– De neste årene vil mer og mer av pasientbehandlingen skje i hjemmet. Vi mener smartplasteret kan være med på å sikre bedre livskvalitet og trygghet til pasientene, og gi en mer bærekraftig helsetjeneste, sier klinisk leder Jørn Kværness i Mode Sensors AS.  

De vanligste metodene for å måle væske i dag er blodprøver og kliniske observasjoner.

– Disse metodene er unøyaktige og tidkrevende og bidrar i liten grad til å forebygge. Smartplasteret er bærbar teknologi som effektivt og nøyaktig kan gjøre målinger over en lengre periode. De vil kunne spare samfunnet for store summer ved at vi unngår innleggelser på sykehus og komplikasjoner i hjemmet, sier Kværness.

Ønsker du å delta i studien, ta kontakt med Anne Dragøy Hafstad: anne.hafstad@uit.no / 77625183

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 12.05.21 15:30 Oppdatert: 12.05.21 22:51
Helse og velferd Teknologi
Vi anbefaler