Spennende og lærerik balansegang

Etter vel fem år som instituttleder ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) startet Per Håkan Brøndbo som ny leder på Institutt for psykologi (IPS) denne uka. Han ser tilbake på spennende og lærerike år.

Bytter institutt
Per Håkan Brøndbo har sluttet som instituttleder ved RKBU Nord og blitt ny leder på Institutt for psykologi. Foto: Mariann S. Karlsen/ UiT
Portrettbilde av Karlsen, Mariann Schjølberg
Karlsen, Mariann Schjølberg mariann.s.karlsen@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 02.03.21 08:24 Oppdatert: 02.03.21 11:32
Helse og velferd Om UiT

– Et institutt som er i mellomposisjon slik som RKBU Nord er både ekstremt artig å jobbe i, samtidig som det er veldig utfordrende. Man jobber i mellomrommet mellom akademia og arbeidshverdagen til folk flest. Det er ekstremt tilfredsstillende å se raske resultater av forskningsbaserte tilnærminger når man får det til. Når man ikke får det til er det veldig frustrerende og bidrar sikkert til mytene om virkelighetsfjerne akademikere, sier Per Håkan Brøndbo.

Tjeneste for tjenestene

I mange år hadde RKBU Nord i oppdrag å tilby forskning og fagutvikling til spesialisthelsetjenestene for barn og unge, mens i de siste årene har målet vært å være en tjeneste for tjenestene med særlig fokus på kommunale tjenester for barn og unge. Det var da målet ble utvidet til å støtte alle tjenestene for barn og unge med forskning, undervisning og fagutvikling, at Brøndbo tok fatt på jobben han nå forlater.

– Det handler om å balansere kvalitetskravene vi har, og som vi er stolte av i akademia, med kravene til umiddelbar handling fra politisk hold. Vi må gjøre jobben med forskningsbasert tjenestestøtte på en god og pragmatisk måte, av og til akseptere at politikere tar beslutninger som ikke kun baserer seg på forskningskunnskap. At vi har ulike roller. Samtidig må vi jobbe på overordnet nivå for å få bedre vilkår for praksisnær forskning, som ligger i vårt mandat å drive med. Det er et paradoks at jo mer relevant forskningen blir for nordnorske tjenester, jo lengre fjerner vi oss fra veldig mange av de store finansieringskildene, nettopp grunnet mulighet for internasjonal relevans og generaliserbarhet, sier Brøndbo.

Å jobbe på oppdrag

RKBU Nord mottar årlige oppdrag og tilskudd fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Instituttet er ett av fire senter, der hvert senter har ansvar for sin region. Sentrene har ulik eiertilknytning, og RKBU Nord ble i 2011 et eget institutt ved Det helsevitenskapelige fakultet etter flere år som senter. I tillegg til å drive forskning og fagutvikling tilbyr senteret videre- og etterutdanninger for tjenester som jobber med barn og unge. Det mener Brøndbo kan være en fordel for RKBU Nord framover.

– RKBU Nord har bygget opp mye kompetanse på dette området og kan kanskje nå bli en ekstra viktig ressurs når universitetene skal posisjonere seg og jobbe med livslang læring. På etter- og videreutdanning har vi en av våre styrker, sier han.

Kvalitet og kompetanse

Brøndbo ser for seg at RKBU Nord i framtiden vil kunne være en god ressurs for universitetet på dette området. Men vektlegger også at tilskuddsbrevene vil være det som former aktiviteten til senteret.  

– RKBU Nord må selvfølgelig fortsette å levere på det som direktoratene ønsker, nemlig å bidra til økt kvalitet og kompetanse i de nordnorske tjenestene for barn og unge. Samtidig øker potensialet for synergieffekter når målgruppen, ansatte og tjenester som ønsker etter- og videreutdanning, i større grad overlapper, sier Brøndbo. 

Samme fakultet, nytt institutt

Ved å gå fra RKBU Nord til Institutt for psykologi forblir Brøndbo på Det helsevitenskapelige fakultet, men det er ikke hver dag at en instituttleder bytter institutt. Brøndbo ser på overgangen til nytt institutt som spennende og håper å kunne dra veksler på erfaringene han har fra før.

– Jeg tenker at instituttlederrollen er både viktig og spennende. For min del er det en god mulighet til å kombinere personlige egenskaper, erfaringer og interesser. UiT, men også Helsefak alene er en av Nord-Norges største arbeidsgivere, så at det er mulig å finne to attraktive jobber innenfor de rammene er helt naturlig for meg. Jeg tror at det er vanligere i andre virksomheter, men også at det vil bli vanligere på universitetene å ha økt fokus på ledelse, større enheter og tverrfaglighet. En forutsetning for at en slik karrierevei skal være attraktiv er å bevare instituttenes egenart og autonomi innenfor de samlende rammene av helsevitenskap. Fakultetets arbeid med dette har vært vellykket. Forskjellene mellom instituttene er tilstrekkelig stor til at rollen blir spennende og ny, samtidig som likhetene er tilstrekkelig til at erfaringene fra et institutt er nyttige og overførbare til et annet, sier Brøndbo.

Selv om Per Håkan Brøndbo ser fram til å bli kjent med sin nye rolle på IPS, vil han savne å være en del av RKBU Nord.

– Jeg vil savne både folkene som jobber ved RKBU og den direkte dialogen som har vært med direktoratene. Å ha fått bidra til de beslutningene som får direkte påvirkning på oppvekstvilkårene til barn og unge har vært ekstremt meningsfylt og givende, sier Brøndbo.

Brøndbo ble takket for godt samarbeid og fikk lykkeønskninger fra instituttet på instituttmøtet til RKBU Nord forrige onsdag.

Fra 1. mars tok førsteamanuensis Frode Adolfsen over som konstituert instituttleder på RKBU Nord.


Kortnytt fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for psykologi
Karlsen, Mariann Schjølberg mariann.s.karlsen@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler