Analyserer åtte språkversjoner av Lapponia

Fantes det samiske trollmenn blant svenske militære? Det er et av spørsmålene doktorgradsavhandlingen til Andreas Klein ikke svarer på. Spørsmålet var likevel en av grunnene til at Andreas Klein ga seg i kast med Johannes Schefferus sitt verk «Lapponia» fra 1673.

Samene historie litteratur
I DYBDEN: Andreas Klein har gått skikkelig dypt inn i lappologien der han tar for seg Schefferus sitt verk Lapponia i en rekke ulike språkversjoner. Foto: Teams screenshot
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 15.01.21 12:55 Oppdatert: 18.01.21 13:05
Arktis Kunst og kultur Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø

Klein disputerte sist fredag over Johannes Schefferus sitt verk «Lapponia» fra 1673 og verkets mange utgaver på andre språk. Bokverket ble skrevet på latin og er regnet som en slags bibel for såkalt lappologi, grunnlaget for å si noe om samiskhet helt fra starten av. Og selv om forfatter Schefferus aldri besøkte samiske kjerneområder, klarer han likevel gjennom ulike metoder å beskrive alt fra områdenes topografi til naturresurser, planter og dyr.

historie lappologi samer
OGSÅ PÅ FRANSK: Førsteutgaven var på latin, mens egne utgaver på fransk, engelsk, tysk og nederlandsk også ble gitt ut. Foto: Teams screenshot

Flere språkutgaver

Originalversjonen var altså på latin, mens bokverket senere er utgitt i en rekke omskrevne versjoner hva innholdet angår og også i ulike språklige varianter. Utgangspunktet var beskrivelser av samiske folks ulike egenskaper, skikkene deres, gjenstander som ble benyttet i dagliglivet og innenfor virksomhet i samfunnet som for eksempel handel, som er beskrevet i detalj, ifølge avhandlingen.

– Hva har vært din hovedmotivasjon for å forske på Schefferus?

– Min hovedmotivasjon var interessen for en periode i skandinavisk litteraturhistorie som ofte blir oversett, nemlig tiden etter sagalitteraturen og før nasjonalromantikken. Generelt sett synes jeg at samisk historie er utrolig spennende. Å jobbe med en kilde som er så sentral til det vi vet om samisk historie, var spesielt givende, sier Andreas Klein. 

Betydelig kunnskapslitteratur

– Har du helt spesielle funn fra din forskning som du synes er verdt å trekke frem, når doktorgraden er et faktum?

– Jeg synes det var meget spennende å forske på hvilken plass samene hadde i europeernes forestilling i tidlig nytid. Mange europeere var for eksempel fascinerte over at et folkeslag kunne bo så langt nord. Andre prøvde å finne fellestrekk mellom samene og jødene eller tatarene, sier Klein.

Klein mener Schefferus var veldig nøktern hva angår de fleste temaer, men sier at han også antydet i forordet til Lapponia at det var så mange som hadde vært vitne til de spesielle kreftene som samene hadde at ikke alle kunne tatt feil. 

– Noe som kanskje overrasker mange, er hvor innovativ Lapponia var da boken kom ut i 1673. Den diskuterte alle slags temaer grundig og i henhold til de nyeste metoder. Lapponia var på sin tid fremragende forskning. Etter min mening kan og burde boken betraktes som betydelig europeisk kunnskapslitteratur, sier Andreas Klein. 

Basert på den opprinnelige latinske versjonen av «Lapponia», har Andreas Klein analysert forfatterens beskrivelse av samene. I alt har han analysert åtte versjoner på ulike språk.  

Klein skriver blant annet at alle de sju ulike versjonene som ble publisert etter den latinske utgaven, eller ble oversatt fra den utvidede franske versjonen som het «Histoire de la Laponie», i forskjellig grad avviker fra forgjengerne. Oversettelsene ble tilpasset publikum i England, Tyskland, Frankrike og Nederland.

Klein Schefferus Lapponia
FERDIG: Andreas Klein disputerte for doktorgraden forrige fredag og har en imponerende avhandling om Schefferus og Lapponia. Foto: Torje Jenssen

Utrolig kildemateriale

Når Klein i sin doktoravhandling går inn på den tidlige beskrivelsen av samene, benytter han kilder fra arkiver, men også upubliserte brev som gjør at han kan rekonstruere de historiske fakta og tilpasningene som Schefferus har foretatt i «Lapponia».

Som nevnt besøkte aldri Schefferus selv det området han beskriver. «Lapponia» er derfor basert på andres øyenvitneskildringer fra de nordligste delene av dagens Sverige. Disse øyenvitnene jobbet hovedsakelig som sameprester. Noen få av Schefferus’ kilder var selv samer, blant dem samiske studenter i Uppsala.

Omfattende studie

Doktoravhandlingen beskriver hvordan den tidlige moderne kunnskapen om samene ble spredt over hele Europa. Senere såkalte lappologiske studier baserer seg ifølge avhandlingen dels på Schefferus sitt verk samt de senere ulike utgavene av «Lapponia», men bokverket er ikke nødvendigvis begynnelsen på lappologien. Klein skriver at dersom disiplinen «lappologi» består i å studere alle samer ut fra alle tenkelige aspekter, kan man si at Schefferus sine studier var de første som kan betegnes som en altomfattende studie om alle samiske forhold.

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 15.01.21 12:55 Oppdatert: 18.01.21 13:05
Arktis Kunst og kultur Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø
Vi anbefaler