Stort nettmøte om etikk i samisk forskning
- Om utfordringene er mange, må vi feire de seirene vi tar! Dette var noe av lærdommen fra seminaret om forskningsetikk. Samisk forskningsetikk berører alle sider av forskninga og går på tvers av landegrensene. Nyvinningene de siste tiåra og diskusjonen rundt forplikter forskere og institusjoner.
Senter for samiske studier var 30. november vertskap for et nettseminar om etikk i samisk forskning. Et rekordhøyt antall - mer enn 120 personer - deltok på seminaret. De kom fra forsknings- og utdanningssituasjoner fra store deler av Sápmi.
.
Fra Rauna Kuokkanens presentasjon
Seminaret hadde tittelen "Sámi Research Ethics - Current Work and Future Prospects" og var arrangert som del av et pågående samarbeid mellom sju institusjoner i nord - UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, Samisk høgskole, Universitetet i Umeå, Luleå Tekniske Universitet, Umeå universitet, Lapplands universitet, Oulu universitet. I dette nettverket handler det om urfolkstematikk i forskning og utdanning.
Etiske retningslinjer for urfolksforskning har eksistert ganske lenge i deler av verden. Fra en dekoloniserende kritikk av rådende forskning sin behandling av urfolk, er innsatsen nå retta mot å utvikle en sensitiv og forsvarlig forskningsetikk for forskere som arbeider med, fra og/eller i urfolkssamfunn. Dette skjer verden over. På seminaret fikk deltakerne høre om eksempler, uttalelser og refleksjoner fra ulike deler av Sápmi.
Rauna Kuokkanen tok i sitt innlegg utgangspunkt i den internasjonale diskusjonen om urfolksforskning. Hun pekte på hvordan forskere fra urfolkssamfunn har gått i bresjen for å utvikle etiske retningslinjer. I Finland foregår nå en prosess der ei arbeidsgruppe jobber med samisk forskningsetikk. En viktig del av arbeidet er å vurdere samisk deltakelse og involvering i de ulike sidene ved forskningsprosessen.
Siv Kvernmo fortalte om sitt arbeid som leder for arbeidsgruppa for å utvikle etiske retningslinjer for samisk helseforskning. Til dette ligger en rekke utfordringer, som å definere hva som er samisk forskning. I dette arbeidet er det en kobling mellom internasjonale avtaler og urfolksrettigheter på den ene sida, og praksis og lokalsamfunn på den andre sida.
Anna-Lill Drugge diskuterte noen av mulighetene og utfordringene framover. Hun understreka kompleksiteten i arbeidet med etikk og etiske retningslinjer i urfolksforskning. Urfolkssamfunn er mangfoldige, dette skaper mangfoldige situasjoner for urfolksforskninga. Etiske retningslinjer må ikke bli en ny form for kolonisering. Det er viktig at eventuelle etiske retningslinjer er forankra både akademisk og i de samiske samfunnene. Drugge avslutta med å si at sjøl om det fortsatt er mange utfordringer foran oss, er det viktig å feire de seirene vi tar.
Seminaret skapte stor diskusjon og viste hvordan etikk berører alle sider av forskninga, fra politikk og de juridiske sidene til praksis i lokalsamfunn, feltarbeid og skriving, fra kollektive til individuelle dimensjoner. Det som har skjedd i de ulike samiske samfunnene - og ikke minst på tvers av landegrensene - viser både et system i utvikling med etablerte forskningsmiljøer og et felt med stadig behov for utdanning og institusjonalisering av retningslinjer.
