Hvordan blir USA med Joe Biden i Det hvite hus?

Joe Biden blir USAs neste president. Les hva fem UiT-forskere har å si om presidentskiftet og det helt spesielle amerikanske presidentvalget som nå er over. 

Forsiden av det Hvite Hus i USA
Presidentvalget 2020 ble et svært spesielt valg. Foto: Rawpixel
Portrettbilde av Bludd, Ellen Kathrine
Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 20.01.21 14:30 Oppdatert: 20.01.21 15:10
Lov og rett Samfunn og demokrati

Presidentvalget i USA tok lang tid å få avgjort i år. Stemmene ble telt i dagesvis. Rekordmange stemte. Joe Biden vant valget og blir USAs 46. president, selv om Donald Trump og hans følgere ikke var helt enige.

– Mange ser med lettelse på innvielsen av den valgte presidenten Joe Biden i dag, hvor et av hans primære mål er å helbrede og samle nasjonen sin. Han har en stor jobb foran seg, mener Gunhild Hoogensen Gjørv, professor ved Senter for Fredsforskning ved UiT.

Høyreekstreme krefter forsvinner ikke over natten

professor gjørv
Proffesor Gunhild Hoogensen Gjørv ved Senter for fredsstudier ved UiT. Foto: UiT

Gjørv forklarer at Demokratene nominerte en moderat, sentrumsorientert kandidat som forhåpentligvis ville appellere til et bredere antall amerikanere, og klare å bygge bro over skiller til mer moderate republikanere.

– Biden må likevel balansere en mektig og mer venstreorientert del av det demokratiske partiet som ønsker å innføre mer sosialt orienterte reformer, inkludert mer omfattende helsevesen, samt større støtte til dem som er hardt rammet av en pandemi-infisert økonomi, sier Gjørv.

Hun mener samtidig at høyreekstreme krefter som Trump har matet med mis- og desinformasjon ikke forsvinner over natten.

De som fremmer de rasemessige, økonomiske og senter-periferi skillene som lenge har eksistert i landet. Kreftene var der lenge før Donald Trump, og etter fire år med gjenopplivet politisk tilstedeværelse, vil det kreve mye å få disse til å forsvinne.

– Det er usikkert om Biden kan blidgjøre en betydelig del av "Trump-basen" som ser på seg selv som satt opp mot sosial rettferdighet – der rettigheter og likeverdighet i henhold til loven, som Black Lives Matters krever – betyr tap av makt for de ytterst til høyre, sier freds- og konfliktforskeren.

Tar over et splittet land

– Biden kan ikke bare gå tilbake til slik det var for fire år siden, han kan ikke forsømme den spliden som fortsetter å splitte landet hans. Han vil måtte ta valg som enten kan fremmedgjøre hans egne, lengre venstre partimedlemmer eller høyreekstreme sympatisører. Det blir interessant å se hva han velger, og hvordan han velger, sier Gjørv.

– Både tapet av senatsplassene i Georgia 5.januar og stormingen av Kongressen 6. januar har bidratt til en viss endring på synet på Trump blant en del sentrale republikanere, sier Jonas Stein førsteamanuensis ved Institutt ved Samfunnsvitenskap ved UiT.

forsker
Valgforsker ved UiT, Jonas Stein. Foto: Tromsø kommune

Likevel er det 4 av 10 som støtter Trump.

– Det er et dypt splittet land som Joe Biden nå tar over. At demokratene vant senatsvalgene i Georgia gjør at Biden har det litt enklere å styre de neste to årene, siden det nå er 50–50 i senatet, men visepresident Kamala Harris sin dobbeltstemme vil avgjøre, sier Stein.

Likevel er det ikke samme partilojalitet i amerikansk politikk som i for eksempel i Norge, så Biden har ikke automatisk med seg alle demokratiske senatorer i alle saker, mener han.

Hvorfor tok det så lang tid før vi fikk vite hvem som vant valget?

– Når det blir jevnt så tar det lengre tid å telle stemmer og avgjøre hvem som har vunnet, sier Jonas Stein. Han var for øvrig på plass som valgekspert på selve valgnatten i NRKs TV-studio.

Han mener at Trumps krav, som kom under valget, om at man måtte stoppe å telle stemmer var bare vås.

– Alle som hadde stemt innen fristen skal telles med, sier Jonas Stein.

– Det som var annerledes i år var at det var mange poststemmer på grunn av koronasituasjonen. I noen stater fikk de ikke lov til å begynne å telle disse stemmene før valglokalene stengte, forklarer han.

Jonas Stein forteller at grunnen til at det er ulikt i de forskjellige delstatene er at ikke alle delstater hadde brukt poststemmer tidligere. Derfor måtte regelverket oppdateres, og derfor har det vært litt ulikt rundt omkring i USA. Noen steder har de telt poststemmer først, og noen steder har de telt dem til slutt.

– USA har et veldig unikt valgsystem, og i et tilfelle der det blir et veldig jevnt resultat, sånn som i 2000 og nå i 2020, så blir tellingen veldig kompleks, sier førsteamanuensis Marc Lanteigne fra Institutt for samfunnsvitenskap ved UiT. 

Han forklarer at da valglokalene stengte, kunne det se ut som om Trump lå an til å vinne, men dette endret seg  etterhvert som forhåndsstemmer og poststemmer blir telt. 

– Det fins ingen bevis på valgjuks, sier Marc Lanteigne.  

Han forklarer at Trump prøvde å få det til å virke som om poststemmene er falske.

– Han saksøkte og prøvde å dra ut tiden for å finne feil og vinne frem i domstolene, men forsøkene vant ikke frem, sier Lanteigne.

Men han forteller at når resultatet blir veldig jevnt, så blir det en omtelling. 

– Derfor ble det faktisk omtelling i Georgia, siden antall stemmer som skilte kandidatene var mindre enn 2000, med Biden litt foran Trump, sier Lanteigne.  

Var det mulig for Donald Trump å vinne fram i høyesterett? 

– Hvis man skal ha en rettssak, så må en rettsregel ha blitt brutt, sier Sondre Torp Helmersen, førsteamanuensis ved Juridisk fakultet ved UiT. 

Han påpeker at det ikke så ut til at noen regler har blitt brutt. Det er sannsynligvis bare Trump som er en dårlig taper. Derfor hadde ikke Trump noen sjanse til å vinne frem med en rettssak.

– Likevel, han kan saksøke så mye han vil. Alle har lov til å saksøke, sier Helmersen. 

Rettsvesen i USA

Det fins tre nivåer av føderale domstoler i USA:

  • Distriktsdomstolene – District courts
  • Ankedomstolene – Courts of Appeals
  • Høyesterett – Supreme Court

Det finnes også egne domstoler i hver delstat. 

– I 2000 var det veldig jevnt mellom George W. Bush og Al Gore. Kun noen hundre stemmer skilte de to kandidatene, sier Helmersen.

Det ble da en omtelling. Den gangen endte det opp med at høyesterett bestemte at omtellinga skulle stoppes, og Bush vant dermed valget. 

– I denne situasjonen er det annerledes, fordi Biden vant med ganske mange flere stemmer og i flere stater.

Han forklarer at hvis Trump skulle vinne frem her, så må stemmene telles på nytt og på en annen måte. For eksempel ved å forkaste poststemmer. 

– I så fall måtte dommerne finne et rettslig grunnlag for det, og det tror jeg ikke var mulig i denne saken, sier Helmersen. 

Hvorfor er de så opptatt av grunnloven i USA og blant annet retten til å bære våpen? 

– Grunnloven i USA har blitt en del av kulturen, sier Helmersen. 

forsker
Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Sondre Torp Helmersen. Foto: Privat

Han forteller at den amerikanske grunnloven fra 1787 er den eldste grunnloven som fortsatt er i bruk. Grunnloven i Norge er for øvrig den nest eldste. 

– Grunnloven ble skapt med våpen da de vant krigen mot Storbritannia. Dette er grunnlaget for den friheten og de rettighetene de har idag. De har en idé om at de kan måtte forsvare seg igjen, sier Torp Helmersen.

Han forklarer at den amerikanske grunnloven er veldig vanskelig å endre. Der må det være to tredjedels flertall i både senatet og i representantenes hus, og i tillegg må tre av fire delstater være enige. 

Hvorfor liker mange amerikanere Donald Trump? 

– I USA fins det utrolig mange føderale etater og direktorater som folk må forholde seg til, som bestemmer over for eksempel elver og naturområder, forteller Ole Egil Distad Andreassen.

Han forklarer at jo lengre unna man kommer kystene, jo mer opptatt er folk av å ha mer uavhengighet fra dette byråkratiet, og mer uanhengighet til delstatene. 

– Trump har prøvd å fjerne en del av makten til dette byråkratiet. Og folk frykter at Biden vil gjeninnføre dette. 

Dette tror Andreassen er en av grunnene til at folk stemte på Trump. En annen grunn er at middelklassen i USA har det veldig tøft. De gode middelklassejobbene er borte og mange er henvist til dårlig betalte jobber uten helseforsikring, pensjon og oppsigelsesvern.

– De vil tilbake til de gode dagene, da den amerikanske industrien stod sterkt. Akkurat dette er Trump veldig flink til å snakke om, mener Andreassen.  

Han forklarer at Joe Biden og Kamala Harris snakker om den nye, grønne teknologien og alle jobbene det vil skape.

– Dette tror ikke folk på at den føderale regjeringen får til. De som er arbeidsledige tror mer på at Trump kan skaffe jobber, sier Andreassen. 

En viktig president

Andreassen bor for tiden i Oklahoma i USA og har fulgt nøye med på valget i høst. Han mener at Biden er mer moderat og kan fungere som en brobygger mellom republikanere og demokrater. 

– Joe Biden blir den viktigste presidenten USA har hatt på lenge, sier Ole Egil Distad Andreassen, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved UiT. 

forsker
Ole Egil Distad Andreassen, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved UiT, bor i Oklahoma deler av året. Foto: privat

– Biden er så gammel og har vært med i gamet så lenge, at han husker hvordan politikere samarbeidet før i tiden, sier Andreassen.  

– I denne koronatiden så sitter folk hjemme og er med i facebookgrupper og er sinte på hverandre, sier han.

Han tror ting naturlig vil løse seg når man kommer seg mer ut blant folk.

Andreassen mener den demokratiske kulturen er sterk i USA, og at de ikke fant noen bevis for at noe galt skjedde under valget. 

– Det dukket opp noen juridiske spørsmål, og noen rettsaker ble avgjort ganske kjapt. Eller de ble avvist, sier Andreassen. 

Men Trump anerkjente aldri valgresultatet helt. 

– Det beste ville jo ha vært en forsonende tale. Men det ville jo ikke være helt Trump, mener Andreassen. 

Han påpeker likevel at det er voksne folk i det republikanske parti, og de sa ifra at nok er nok. 

Hva har det å si for Norge og det internasjonale samfunnet hvem som er president i USA? 

– Jeg vil ikke overvurdere hva det har å si for Norge hvem som er president i USA, sier Jonas Stein.

– Den største forskjellen på om det er Trump eller en annen president som styrer, er at Trump er mye mer opptatt av USAs alenegang. Han er ikke like glad i NATO, FN og internasjonale avtaler. Norge er et lite land, og derfor har slike organisasjoner og avtaler mye å si for oss, forklarer Jonas Stein.

– America first, var jo Trump sitt slagord. Amerikansk alenegang i verden var det viktigste for Trump, mener han. 

forsker
Førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsvitenskap ved UiT, Marc Lanteigne. Foto: UiT

– Internasjonalt så er dette veldig spennende å følge med på, fordi andre land nå får en ny president å ha med å gjøre enn de har hatt de siste fire årene, sier Marc Lanteigne.

Han mener at det er mange internasjonale forhold som trenger å repareres.  

– Bidenadministrasjonen har bekreftet at USA skal tilbake til den internasjonale klimaavtalen, den såkalte Paris-avtalen, og Verdens helseorganisasjon (WHO), sier Lanteigne.

Han forklarer at Donald Trump har jobbet imot den globale pandemi-responsen.

Han mener derfor vil det være viktig for Biden å komme tilbake på telefonen med andre land for å se hvordan man kan samarbeide om den beste måten å bekjempe koronaviruset så fort som mulig.

Se også UiTs ekspertliste i forbindelse med presidentvalget

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 20.01.21 14:30 Oppdatert: 20.01.21 15:10
Lov og rett Samfunn og demokrati
Vi anbefaler