Hvilken krise treffer oss neste gang?

Covid-19-pandemien er en global krise og blir kanskje stående som en av de største krisene denne generasjonen opplever. Likevel – ingen vet hva som treffer oss neste gang.

Rolland, Tomas
Publisert: 26.10.20 08:28 Oppdatert: 26.10.20 09:13
Helse og velferd Samfunn og demokrati Tromsø Harstad

Kjøpesenteret Jekta i Tromsø, mandag 30. mars kl. 18.20.
Kjøpesenteret Jekta i Tromsø, mandag 30. mars kl. 18.20. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT

Det går knapt en dag uten at media rapporterer om ulike kriser, katastrofer, nødsituasjoner og skadelige hendelser. Slik var det før covid-19-pandemien, og slik vil det fortsatt være framover.

Christer Pursiainen, professor ved UiT. Han forsker og underviser på temaet samfunnssikkerhet ved Institutt for teknologi og sikkerhet.
Christer Pursiainen, professor ved UiT. Han forsker og underviser på temaet samfunnssikkerhet ved Institutt for teknologi og sikkerhet. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT

– Covid-19-pandemien kan forbli den største krisen i vår nåværende generasjon, men likevel kan ingen forsikre oss om at ikke enda større og uforutsette kriser truer rett rundt hjørnet, sier Christer Pursiainen. Han er professor ved UiT Norges arktiske universitet og forsker og underviser på temaet samfunnssikkerhet ved Institutt for teknologi og sikkerhet.

Ansiktsløse kriser

Mange aktuelle hendelser i verden samsvarer godt med teorier om et globalt risikosamfunn. Selv om dette konseptet ble utviklet for flere tiår siden, forblir budskapet det samme.

– Mega-risikoer og deres resulterende globale kriser, som covid-19 og klimaendringer, er på en eller annen måte kunstige og menneskeskapte. De er også ansiktsløse og diffuse, og ingen bærer ansvar for dem. De rammer ingen klar målgruppe og de har heller ingen geografisk avgrensning. De er omfattende fenomener som har blitt en del av vårt daglige liv som et resultat av organisert uansvarlighet, sier Pursiainen.

Pursiainen peker på at dette gjenspeiler et annet velkjent argument om at i et samfunn der alt er stadig mer gjensidig avhengig og høyteknologisk, er det umulig å unngå katastrofer og kriser. Snarere blir disse ansett som «normale» ulykker.

Mer kunnskap om krisehåndtering

Gjennom forskning og utdanning ser mer operativ krisehåndteringslitteratur likevel etter praktiske retningslinjer for å hjelpe til med dagens kriser, både i mindre og større omfang.

Førsteamanuensis Dina Abdel-Fattah ved UiT.
Førsteamanuensis Dina Abdel-Fattah ved UiT. Foto: UiT

– Den praktiske siden er opptatt med nye strategier, organisasjonsstrukturer, standardiserte operasjonelle prosedyrer og innovative teknologiske løsninger. Forskningen på sin side utvikler begreper og teorier for å analysere og systematisere kriser, sier førsteamanuensis Dina Abdel-Fattah som nylig har startet på UiT.

Dette er et tverrfaglig felt som har forskjellige betegnelser og varierer fra ulike land og ulike universitet. I Norge kaller man feltet for samfunnssikkerhet og det undervises for eksempel ved UiT på campusene i Tromsø og Harstad.

– Hundrevis av bachelor- og masterstudenter utdannes årlig på dette feltet der studentene lærer om problemområder som risikovurderinger, resiliens, krisehåndtering og sikkerhetsstyring, forklarer Abdel-Fattah.

Med denne kunnskapen går nyutdannede ut som fagpersoner i lokale, regionale, nasjonale og internasjonale myndigheter, i private virksomheter og næringer, samt sivile samfunnsfunksjoner. Andre velger å fortsette utdanningen og følger en karriere innen akademia.

Faget må utvikles

For å sikre at faget og utdannelsen hele tiden utvikles har UiTs samfunnssikkerhetsgruppe blant annet tatt initiativ til å starte en årlig workshop, der faget og utdannelsen blir diskutert av fremtredende eksperter innen samfunnssikkerhet. I år vil studentene også ha en stemme i debatten. Joakim Dønland, 2. års masterstudent, oppsummerer temaene for årets arrangement:

Joakim Dønland, masterstudent ved UiT.
Joakim Dønland, masterstudent ved UiT. Foto: UiT

– Fokuserer utdannelsen vår på spørsmålene som er viktigst og mest nødvendig i et risikosamfunn? Tar vi nok hensyn til konsekvensene av globaliseringen, krisenes stadig mer grenseoverskridende karakter, deres kompleksitet når det gjelder årsaker og konsekvenser og behovet for tverrfaglig kunnskap som er viktig i krisehåndtering? Gir utdannelsen studentene de nødvendige teoretiske og metodiske verktøyene for å forstå og forske på nåværende og fremtidige kriser?

Gjennomføringen av 5th UiT Societal Security Workshop skjer ved en paneldebatt 2. november, med deltakere fra UiT, Skandinavia, Europa og USA. Paneldebatten foregår på engelsk.

Denne gangen blir det et digitalt arrangement på en interaktiv plattform som er tilgjengelig for alle interesserte.

– Vi ønsker alle hjertelig velkommen til arrangementet vårt, sier professor Pursiainen.

Workshop

  • 5th UiT Societal Security Workshop
  • 2. november
  • Kl. 14–16

Du finner mer informasjon og lenke til strømmingen her 

Rolland, Tomas
Publisert: 26.10.20 08:28 Oppdatert: 26.10.20 09:13
Helse og velferd Samfunn og demokrati Tromsø Harstad
Vi anbefaler