– En verden uten FN ville vært katastrofalt

24. oktober fyller Forente Nasjoner 75 år. Hva har FN betydd for verden og hva betyr det for deg og meg i dag? Vi har latt en historiker og en filosof reflektere rundt FNs rolle. 

Portrettbilde av Moe, Trude Haugseth
Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 23.10.20 15:15 Oppdatert: 20.04.23 15:38
Samfunn og demokrati

Mange flagg og FN-flagget
24. oktober fyller FN 75 år. Hva har FN betydd for verden og hva betyr den i dag? Foto: Mostphotos

Christine Smith-Simonsen, historiker ved UIT Norges arktiske universitet, mener FN har sine feil og mangler, men også stor betydning.

FN er ekstremt viktig som en overordnet møteplass for alle stater. Den er ikke perfekt, men vi trenger den, det kunne fort blitt katastrofalt uten FN, sier Smith-Simonsen.

FN gir alle en mulighet til å bli hørt i urolige tider – selv om utfallet ikke alltid er rettferdig.

– Avgjørelser beror som regel på de sterkestes interesser. Men det er et forum der man kan drøfte, man kan inngå kompromisser og man kan dempe de største konfliktene, sier Smith-Simonsen.

Hennes doktoravhandling handler blant annet om Norges rolle i FN-forhandlingene om den videre skjebnen til de italienske koloniene etter andre verdenskrig. Hun kjenner derfor organisasjonen godt.

– FN reiste seg fra asken etter andre verdenskrig og ble den første globale organisasjonen med militær makt. Det var nytt, sier historikeren.

Se også UiTs ekspertliste i forbindelse med 75-årsjubileet til FN

Viktig under den kalde krigen

Historiker ved UiT Norges arktiske universitet, Christine Smith-Simonsen.
Historiker ved UiT Norges arktiske universitet, Christine Smith-Simonsen. Foto: UiT

Heldigvis rakk FN å finne sine strukturer før den kalde krigen ble en realitet. Å etablere en slik overnasjonal organisasjon ville kanskje ikke vært mulig i den bipolare virkeligheten som preget verden så lenge den kalde krigen varte.

– Men siden FN fantes, fikk partene USA og Sovjetunionen en arena der det var mulighet for dialog og mekling, sier Smith-Simonsen.

Vel så viktig som de formelle samlingene, mener hun de menneskelige møtene i FN er.

– I korridorene, over kaffen i kantina og over middagene, skjer det vel så viktige ting som i møtesalene. De menneskelige møtene er kanskje en av de de viktigste arbeidsformene i FN, de er limet i det hele, sier Smith-Simonsen.

Bygget på vestlige verdier

Hun mener skjevheten som var tilstede da FN ble etablert er en svakhet som fortsatt forfølger FN.

– Da FN ble dannet, eide en liten del av verden resten, i form av kolonier. Dermed ble organisasjonen i stor grad formet og definert på vestlig grunnlag og vestlige verdier, men framstilt som universelle. Det har preget og preger fortsatt organisasjonen, sier historikeren.

– I Norge har vi for eksempel klart å bygge opp tillit som en grunnleggende plattform. I tidligere kolonier har de ikke nødvendigvis den tilliten til myndighetene. Alt har blitt brutt og grenser satt opp kunstig. Det er ikke så rart at det da blir lettere vold, uroligheter, kupp og korrupsjon, sier Smith-Simonsen.

Hun tror det finnes gjenklang i alle kulturer og religioner av verdier som at alle mennesker skal ha like muligheter. Men vi i vesten kommuniserer ofte som om det er vi som har menneskerettigheter, mens resten av verden har brudd på menneskerettighetene.

– Vi underkommuniserer at brudd skjer også i Vesten, sier Smith-Simonsen.

Vi må være mer fleksible

Norge og FN setter betingelser til at andre land må ha visse ting på plass, som likestilling og demokrati.

– Vi tenker nok litt for mye at vår måte er den eneste og beste. I Norge har vi en lang historie bak oss med fagforeninger og forhandlinger som er grunnlaget i samfunnet. Det har tatt flere hundre år å utvikle systemet og demokratiet vårt, sier Smith-Simonsen.

FN ofte kommer på tvers av andre lands systemer som kan ha sine «feil» – for eksempel at det kun er mannlige representanter i ledelsen. Men kanskje er det bedre å la andre få mulighet og tid til å utvikle sine egne systemer, heller enn å sette betingelser? Kanskje har de allerede gode systemer, bare at de er ulike våre egne?

– Vi må være fleksible, slike ting tar tid, men det må komme innenfra, understreker Smith-Simonsen.

Kina og Russland balanserer

Det kan også være positivt at det fins skjevheter i maktsystemet i FN. I FNs sikkerhetsråd, som tar de viktigste avgjørelsene, har de sterkeste landene faste plasser.

– Det at Kina og Russland har faste plasser, balanserer til en viss grad dominansen som Vesten har hatt, mener historikeren.

Hun tror vi i dag har mer behov for FN enn noensinne.

– Vi har en pandemi som binder oss sammen, men som også kan skape konflikter. Vi har et USA som vakler, og som trekker seg litt ut av FN, påpeker Smith-Simonsen.

Det siste er ikke noe nytt. USA har alltid har vært litt isolasjonistiske, men det har blitt tydeligere med Trump, mener Smith-Simonsen:

– FN er ikke USA, vi har flere bein å stå på. Men FN er bare så sterkt som summen av sine medlemmer. Verdenssamfunnet må ønske FN for at det skal fortsette å ha en sterk rolle i framtida.

Krig ble kriminalisert for første gang

Filosof Arne Overrein.
Filosof Arne Overrein. Foto: Privat.

Filosof Arne Overrein mener FN har endret historien ved at det kom en global organisasjon som omfavner alle folkeslag og kulturer.

– Med FN ble enhver form for angrepskrig forbudt, noe som var nytt. I den gamle folkeretten ble krig sett på som et beklagelig, men noen ganger nødvendig politisk middel. Med FN ble krig kriminalisert, sier Overrein.


Å kriminalisere krig er et stort sivilisatorisk framskritt som vi ikke bør bagatellisere, sier filosofen.

Svakhet at de sterkeste ikke alltid vil samarbeide

Han påpeker at det er en svakhet med FN at vi er avhengig av at de sterkeste maktene støtter opp under prinsippene, noe som ikke alltid er tilfellet. Veto-systemet vitner også om stormaktenes særposisjon i systemet. Prinsippene har blitt brutt. Spesielt USA har satt i gang kriger uten støtte i FN, for eksempel Irak-krigen i 2003 og bombingen av Jugoslavia i 1990.

 De store maktene ønsker ofte å gjøre sine egne ting, og noen ganger blir FN en klamp om foten, sier Overrein.


Det er likevel ikke helt uten omkostninger å gå imot FN og ikke anerkjenne at FN gir en unik legitimitet. Hvis stater intervenerer uten støtte i FN, blir de sett på som en tvilsom stat i det internasjonale samfunnet, sier Overrein. 

– Vi kan si at FN har skapt kjørereglene for hvordan stater skal oppføre seg.

Påvirker oss i hverdagen vår

Han mener FN har vært viktig for holdningene til hver og en av oss.

– Noe av det viktigste med FN, var at den skapte en global verden det det ikke var mulig for en stat å si «vi representerer en høyere sivilisasjon enn andre», slik som hadde blitt gjort i tidligere tider, sier Overrein.

FNs konvensjoner om blant annet rettigheter, likestilling og diskriminering har bidratt til å endre holdningene våre, og påvirker oss helt ned i vår hverdag. Overrein synes derfor det er viktig å markere FN-dagen, for å fortsette å ha fokus på disse standardene med moralske elementer.


Det høres kanskje elementært ut for nordmenn i dag, men det er faktisk ingen selvfølge når man ser på det historisk, sier Overrein.

Moderne verdier

Overrein var ansatt som dosent i filosofi ved UiT i en årrekke, og er nylig pensjonert. Han har blant annet skrevet boka Kampen om folkeretten (2007). Filosofen forteller at ideen om at alle folk skal være likestilt, ikke har eksistert så lenge.

– Det hører til det moderne. De  gamle greske filosofene var opptatt av å skape harmoni og fred, men samtidig holdt de det greske høyere enn andre kulturer. Også kristne tenkere mente at krig mot andre kristne var galt, mens krig mot ikke-kristne var akseptert. Filosofen Rousseau hadde på 1700-tallet ideer som pekte mot moderne folkerett, og at mennesket var «født fritt», sier Overrein.

Mer krig uten FN

– FN har inspirert mange. Dannelsen av organisasjonen skapte store håp om en fredeligere verden, mer enn det kanskje har blitt. Men jeg tror det ville ha vært mer krig uten FN. Det er vanskelig å spå, men vi kunne nok hatt flere ulike blokker mellom land som agerte uavhengig av hverandre, avslutter filosofen.

Les mer om hva UiT gjør i arbeidet med FNs bærekraftsmål

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 23.10.20 15:15 Oppdatert: 20.04.23 15:38
Samfunn og demokrati
Vi anbefaler