Viktig bok om urfolk og minoriteter

Boka er viktig på flere måter, fordi den peker på viktige samfunnsforhold som i henhold til læreplanen fra 2017 skal belyses i skolen og undervisningen. Forhold som angår nettopp urfolk og minoriteter.

Kveseth, Magne
Publisert: 21.10.20 07:55 Oppdatert: 21.10.20 07:47
Tromsø Alta Hammerfest Kirkenes Harstad Narvik

bokomslag samisk urfolk
VIKTIG OM LÆRING: UiT-professorer i front om samisk forskning og undervisning. Foto: Fagbokforlaget

Det er de to UiT-professorene Bengt-Ove Andreassen og Torjer A. Olsen som nylig ga ut boka «Urfolk og nasjonale minoriteter i skole og lærerutdanning».

Lærerne er forpliktet

Andreassen og Olsen er redaktører for denne boka som gis ut på Fagbokforlaget. De har begge skrevet flere av kapitlene, men har også en rekke andre fagfolk med som har forfattet egne kapitler. Hovedforfatterne tar for seg overordnede internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet til å følge, som eksempelvis ILO-konvensjonen nr 169 om urfolk og stammefolks rettigheter. På sett og vis blir boka et mini-oppslagsverk for dem som trenger bakgrunnskunnskap om staten og minoritetene, for også samene er en minoritet, selv om de er den eneste folkegruppen som har status som urfolk.

Boka tar for seg statens forpliktelser overfor urfolk og nasjonale minoriteter og inneholder blant annet artikler om hvordan læreplanene i skolen overordnet forplikter lærerne til å undervise elevene om nettopp urfolk og minoriteter.

I Norge er det kun samene som har status som urfolk, mens det er fem andre folkegrupper som har påvirket landets historiske utvikling som er benevnt som nasjonale minoriteter. De fem gruppene er jøder, kvener/norskfinner, rom, romanifolk/tatere og skogfinner. 

Viktig kunnskap

I boka kan leserne tilegne seg inngående kunnskap om alle gruppenes historie, samfunnsliv, kultur og språk. Hensikten med dette er å vise hvordan alle gruppenes historikk er integrert i skolenes læreplaner og undervisning.

Dagens læreplan fra 2017 som har virkning fra i år, 2020 som en overordnet del fokuserer mye på urfolk og de nasjonale minoritetene. Bokredaktørene skriver at de ønsker å spore til didaktisk refleksjon knyttet til dette temaet.

redaktør professor
REDAKTØR: Professor ved UiT samisk senter, Torjer A. Olsen er en av bokas to redaktører og har også skrevet flere av kapitlene. Foto: Arkiv/UiT Foto: UiT/arkiv

Handler undervisningen for eksempel om historie, kan en didaktisk refleksjon rett og slett være å «drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidsperspektiv med elever fra andre skoler ved bruk av digitale kommunikasjonsverktøy» (sitat læreplanen) Målgruppa for boka er lærere og lærerstudenter. 

Statens uttrykk

Så er spørsmålet fra bokredaktørene aktuelt uansett hva man skal lære: De spør seg hvor man skal starte og hvorfor det er viktig å lære om urfolk og nasjonale minoriteter. Svaret på dette er omtrent noe som dette hentet fra boka:

«Integrasjon av samisk kultur og språk i alle skolens fag er den norske statens uttrykk for å sette samiske temaer og urfolkstematikk på dagsordenen, slik at dette blir allmenn kunnskap» - og så heter det videre at det bør være like selvsagt at elevene lærer om det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917 som at de skal lære om Eidsvoll og 1814. 

Alle folkegrupper

Professor Torjer A. Olsen tar i kapitlet om samene for seg det samiske samfunnet i dag, historien om urfolk, utdanning og rettigheter. Et eget avsnitt er viet hva Olsen kaller det mangfoldige samiske samfunnet.

jødene historie professor
OM JØDENE: Professor Bengt-Ove Andreassen som er en av bokas to redaktører skriver også om jødene i et eget kapittel i denne boka. Foto: UiT/arkiv

Professor Bengt-Ove Andreassen skriver kapitlet om jødene – og tar for seg den jødiske religiøse tradisjonen, historien, jødene under andre verdenskrig og etter krigen, samt et eget avsnitt om antisemittisme – som også kalles jødehat.

Siden boka veldig godt kan brukes om et oppslagsverk om samene som urfolk og de fem andre minoritetene, skylder vi å nevne Andreassens og Olsens medforfattere. Hilde Sollid har skrevet om kvenene, Thomas Daltveit Slettebø behandler både rom og skogfinner, mens Vidar Fagerheim Kalsås skriver kapitlet om romanifolket/taterne.

Sentral posisjon

Det siste avsnittet i boka handler om undervisning og utfordringer når det gjelder undervisning om urfolksspørsmål og urfolkspedagogikk. Det er forskningsprosjektet «Urfolk, medborgerskap og utdanning» som er utgangspunktet for boka. Boka befester UiTs sentrale posisjon når det gjelder samisk og urfolksrelatert forsking og utdanning. I tillegg representerer den noe nytt gjennom å integrere et perspektiv også på de nasjonale minoritetene. Det er antatt at boka er et viktig bidrag til lærerutdanningene og dermed til skolen.

 

 

 

Kveseth, Magne
Publisert: 21.10.20 07:55 Oppdatert: 21.10.20 07:47
Tromsø Alta Hammerfest Kirkenes Harstad Narvik
Vi anbefaler