Reiste 10 000 år gjennom sommeren

Første feltsesong i Nord-Norges største arkeologiprosjekt er unnagjort langs den kommende Hålogalandsvegen. – Vi er svært fornøyde med både arkeologien langs Tjeldsundet og fantastisk flotte funn som vi skal studere videre, sier prosjektleder Inga Malene Bruun.

Eidum, Espen Viklem
Publisert: 19.10.20 13:00 Oppdatert: 19.10.20 14:02

Den yngste lokaliteten på Kåringsklubben. Her var det ingen tufter, men en mengde flotte funn. Arkeologene tror dette har vært en plass som har vært brukt av en gruppe spesialiserte jegere over en kort og intensiv jaktsesong.

Hålogalandsvegen er Nord-Norges største samferdselsprosjekt og omfatter en større utbygging av riksveinettet mellom Sortland, Harstad og Evenes. Mens veiprosjektet går sin gang, skal Norges arktiske universitetsmuseum over tre år undersøke i alt 32 arkeologiske lokaliteter langs den planlagte traseen.

Les også: Tidenes største arkeologiprosjekt i nord

Spenner over 10 000 år

I sommer har et 30-talls personer vært engasjert i feltarbeidet. I tillegg til en stab fra universitetsmuseet, har også arkeologistudenter fra UiT deltatt, samt arkeologer fra Norge for øvrig, Sverige, Finland og England. Arbeidet har vært konsentrert om åtte lokaliteter på strekningen mellom Tjeldsundbrua og Kåringen øst for Lødingen.

– Lokalitetene vi så langt har gravd ut har et stort tidsspenn, helt fra eldre steinalder, gjennom yngre steinalder og jernalder, til middelalder, og dekker en periode på nesten 10 000 år, sier prosjektleder Inga Malene Bruun.

– Fått noen overraskelser

Det overordnede målet med prosjektet er å øke kunnskapen om fortiden i Nord-Norge.

– Videre ønsker vi å få en bedre forståelse av livet i Tjeldsundet i forhistorien; hva man levde av, hvor man bodde, og hvordan dette har forandret seg over tid, sier Bruun.

Hun påpeker samtidig at man i arkeologi aldri kan være sikker på om materialet som dukker opp egentlig passer for å besvare problemstillingene.

Vi har også fått oss noen overraskelser, og variasjonen av kulturminner har vært større enn vi så for oss.

– Fra forundersøkelsene trodde vi at årets kulturminner stort sett ville dreie seg om boplasser. Det stemte delvis, men vi har også fått oss noen overraskelser, og variasjonen av kulturminner har vært større enn vi så for oss. Det er vi egentlig veldig fornøyde med, siden det gir oss et bredere materiale til å forstå forhistorien, sier hun.

Sesongbruk

I Hårvika, mindre enn to mil fra Tjeldsundbrua i retning Sortland, ligger den største av alle lokalitetene som skal graves ut: Solli – en stor boplass fra eldre steinalder.

Solli under avtorving. I overkant av feltet kan de ryddede hustuftene sees. 

– Vi begynte på denne lokaliteten i år, men det er først og fremst neste år at vi skal grave her. Videre har vi på Kåringsklubben to nærliggende lokaliteter fra yngre steinalder. Den eldste viste seg å ha flere nedgravde tufter, av en type vi ikke har sett så langt sør tidligere. Vi tenker at dette kan ha vært en boplass som ble brukt gjentatte ganger over visse sesonger, for eksempel gjennom vinteren, og at hustuftene representerer boliger så vel som egne bygninger for oppbevaring og andre aktiviteter. Vi tenker at dette er en lokalitet som vil kunne gi oss god informasjon om sesongbruk, romlig organisering, og hva som har vært vesentlig ved valg av boplass, forteller Bruun.

Attraktiv plass

At Kåringsklubben har vært en attraktiv plass, viser også den yngre lokaliteten. Denne er av en helt annen art, uten synlige tufter. Materialet er også ulikt mange andre steinalderboplasser, og består mye av flotte kniver, harpunspisser og pilspisser, alt av slipt skifer.

– Dette skiller den fra typiske boplasser, og gjør at vi tror det er en spesialisert jaktstasjon. Kanskje har dette vært en plass hvor en gruppe spesialiserte jegere kom for å jakte på sjøpattedyr, sier Bruun.

Samlet vil Solli og begge lokalitetene på Kåringsklubben gi mye verdifull informasjon om en stor del av steinalderen i regionen.

Lette etter boplass – fant naust

En annen lokalitet som kan si mer om lokal utnyttelse av ressurser og ferdsel, men da fra en langt nyere tid, er Steinsland.

Slipte skiferkniver av forskjellig størrelse, type og grad av ferdigstillelse. 

– Her trodde vi at vi skulle grave boplassrealterte strukturer, men i stedet fant vi et naust fra middelalder. Vi tror at dette naustet representerer hverdagsbåten, altså den man brukte for fiske og for å ferdes langs sundet, forteller Bruun.

På tross av at båten og naustet har forekommet i stort antall over alt langs kysten, og kan gi mye informasjon om hverdagslivet, er det en lite undersøkt kulturminnetype. Utgravningen vil dermed være av interesse langt utenfor regionen.

Veien videre

Gjennom vinteren vil forskerne gå nøye gjennom alt av funn og dokumentasjon fra feltarbeidet. Analyser skal gjøres, blant annet datering av kull og tømmer samt artsbestemmelse av bein. Det skal skaffes oversikt over bruk av bergarter og hvor disse opprinnelig kommer fra, og se hvordan gjenstandene har vært brukt.

– Forhåpentligvis vil dette etter hvert gi oss et godt og detaljert bilde av hva man har gjort på de forskjellige plassene, og hvordan livet i Tjeldsundet har vært gjennom 10 000 år, sier Bruun.

Arkeologene har hele tiden delt store og små glimt fra felt på sosiale media, og kommer til å fortsette med det også for etterarbeidet. Er du interessert i å følge prosjektet kan du gjøre det på Facebooksiden «Arkeologi langs Hålogalandsvegen» og Instagram «Arkeologi Hålogalandsvegen».

Eidum, Espen Viklem
Publisert: 19.10.20 13:00 Oppdatert: 19.10.20 14:02
Vi anbefaler