UiT vil forske for oppdrettsnæringen
Per Arne Emaus fra Akvaplan-niva og prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Kenneth Ruud, mener begge det er et stort behov for mer forskning innen havbruksnæringen i nord. I går fikk aktører innen havbruk lære mer om UiTs ulike forskningsinnsatser.
Lakseklyngen i Alta består av en rekke aktører, der fellesnevneren er arbeid med laks. Per Arne Emaus fra Akvaplan-niva er styreleder for Lakseklyngen, og han slår fast at Lakseklyngen SA («Klynga») er til for å skape framtida innen havbruksnæringa i nord. I går møtte Lakseklyngen prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Kenneth Ruud, og tema for arbeidsmøtet var forventet økt vekst i havbruk i nord og mangel på tilsvarende økning i FoU-aktivitet.
Utfordret UiT på forskning
– Arbeidsmøtet er en oppfølging av strategiprosessen som klyngen har gjennomført siste halvår (Foresightprosess), og vi skal videreforedle resultatene derfra, sier Per Arne Emaus.
Han utfordrer dermed UiT på mer forskning om havbruksnæringen.
– Med den forventede veksten som er skissert på nasjonalt plan i Finnmark så er forventningene at vi også må ha økt FoU-innsats knyttet til havbruksnæringa, sier styreleder for Lakseklyngen SA, Per-Arne Emaus.
Han sier det er en rekke særlige utfordringer i nord eller i Arktis om man vil.
Hva kan kysten tilby?
– De må vi ta tak i for å få den bærekraftige veksten som er skissert. Lakselusa er et av problemene som det er viktig å finne løsninger på, men luseproblematikken er ikke spesiell for oss i nord, det er et problem for hele Norge og alle oppdrettslokaliteter. Vi har også andre særlige hensyn knyttet til temperatur, til produksjon og til de omgivelsene som havbruksnæringa er i. Vi har befolkningsutfordringer i kystsamfunnene og kan spørre oss om de små samfunnene fortsatt er robuste nok til å være vertskap for aktørene i havbruksnæringa. Den etterspør nemlig både kompetanse og arbeidstakere, sier Emaus.
Han utfordrer videre UiT og prorektor Kenneth Ruud på spørsmålet om å forske mer.
Felles interesse for bærekraft
Ruud sier han har fått lære mye nytt i sitt møte med Lakseklyngen SA i Alta.
– Jeg håper virkelig at UiT skal kunne delta med prosjekter også i framtida. Det har vært spennende å få lære mer om de mulighetene som lakseklyngen ser for seg og hvordan de tenker en utvikling vil skje innenfor havbruk. Vi har helt klart felles interesser i å kunne bidra til en bærekraftig utvikling som samtidig bidrar til et levedyktig næringsliv, sier Kenneth Ruud.
Et faktum er at svært mange småsamfunn langs kysten nesten ikke har norske ansatte i fiskeindustrien.
Spennende arbeidsplasser
– For det første må vi i fellesskap vise at dette er en spennende arbeidsplass og vi ser det som en viktig for oppgave for oss ved UiT Norges arktiske universitet å utdanne kandidater som har den kompetansen som kreves spesielt for å drive bærekraftig og lønnsom oppdrettsnæring, sier Kenneth Ruud. Prestentasjonen som prorektoren holdt til medlemmene i Lakseklyngen, handlet blant annet om hva UiT kan tilby. Ruud nevnte her praksisplasser som en del av studier, prosjektoppgaver/Bachelor-oppgaver/Master-oppgaver, nærings-PhD, samt forsknings- og utviklingsprosjekter.
Les også: UiT-prosjekt om havutdanning fikk 4,8 millioner i støtte
Hensyn til fiskeriene
Lakseklyngen ser også på lakseoppdrett i samspill med torskenæringa?
– Kvitfisknæringa er en aktør som påvirkes av tilstedeværelse av havbruksnæringa og samvirke er også et viktig tema for oppdrettsnæringa, for rent biologisk kan være mekanismer der som ennå ikke er kartlagt. I samfunnene på kysten skal fiskerne leve sammen med røkterne og det betyr at vi har et samfunnsperspektiv å ta hensyn til i tillegg til det biologiske perspektivet her, sier Per-Arne Emaus.
Viktig nasjonal posisjon
«Klynga» er kjempeviktig for hele regionen og slik oppsummerer næringssjefen i Alta, Jørgen Kristoffersen, viktigheten av klyngens arbeid:
– Arbeidet som Klyngen gjør og de prosjektene som gjennomføres er viktig for både villaksen og oppdrettsnæringa. Det å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til oppdrett og villaks gjør at «Klynga» tar en viktig nasjonal posisjon knyttet til vekst.
Se hvordan Lakseklyngen presenterer seg selv:
