Én av tre har metabolsk syndrom i samiske kjerneområder i Nord-Norge

Av Vilde Micheron, 12.07.2022 10:28

Er du overvektig eller har du fått litt ekstra polstring rundt midjen? Stadig flere av oss får nettopp det. Også her i Nord-Norge ser vi en bekymringsfull utvikling.

Vilde Lehne Michalsen, Marita Melhus og Ann Ragnhild Broderstad

Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges Arktiske Universitet, Tromsø.

 

Et enkelt og velkjent mål for kroppsfett er kroppsmasseindeksen (vekt/høyde2). Men kroppsmasseindeksen er upresis for enkeltpersoner, fordi kroppsvekt utgjøres av bl.a. muskler, organer og benvev i tillegg til fettvev.

Magefedme kan enkelt måles med et målebånd. Stor mage kalles ofte for «epleform» og er forbundet med større risiko for sykdom enn «pæreform», som er når man lagrer fett på underkroppen. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Grenseverdier KMI og midje
Faktaboks A

 

Et annet nyttig og enkelt mål for fettvev, er midjeomkretsen. Dette er et mer spesifikt mål som kan fortelle noe om fett rundt de indre organene (tarmer, nyrer og lever), også kalt visceralt fett (fra det latinske viscera, som betyr innvoller).

Det er dette fettet som er spesielt forbundet med sykdom. Det finnes egne grenser for når kroppsmasseindeksen eller midjeomkretsen er så stor at det utgjør økt risiko for sykdom, slik som type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom (se faktaboks A til høyre).

 

Mer magefedme over 10 år

SAMINOR-undersøkelsen har undersøkt helsa til innbyggerne i samiske kjerneområder i to omganger. Den første undersøkelsen, SAMINOR 1, ble gjennomført i 2003–2004 og SAMINOR 2 – den kliniske undersøkelsen ble gjennomført i 2012–2014. Ti distriktskommuner i Troms og Finnmark var inkludert i begge undersøkelser (Kautokeino, Karasjok,Tana, Nesseby, Porsanger. Kåfjord, Lyngen, Storfjord, Skånland, Evenes). Tall fra disse kommunene viser at det i 2003–2004 var 69 % av kvinnene i alderen 40–79 år som målte 80 cm eller mer rundt livet, mens andelen hadde økt til 88 % i 2012–2014 (korrigert for alder). Andelen av menn med midjeomkrets på 94 cm eller mer, økte fra 46 % til 71 %.

SAMINOR-studiene samlet også inn informasjon om etnisk tilhørighet. Blant kvinner som oppgir samisk etnisitet, har forskning de siste to tiårene vist at deres kroppsmasseindeks har vært gjennomsnittlig litt høyere enn for ikke-samiske kvinner. Derimot var det lite etniske forskjeller mellom samiske og ikke-samiske kvinner i andel med forhøyet midjeomkrets i 2012–2014, mens ikke-samiske menn hadde noe høyere andel med for mye magefett enn samiske menn.

Internasjonalt har det vært forsket mye på om ulike befolkningsgrupper, deriblant etniske grupper, behøver ulike risikogrenser for midjeomkrets. Dette har å gjøre med at noen grupper lettere utvikler fedme-relaterte sykdommer, som diabetes og hjerte-karsykdom, ved mindre magefett enn andre grupper. For eksempel defineres overvekt og fedme hos personer fra Asia ved lavere grenser for både kroppsmasseindeks og midjeomkrets enn for resten av verden. Forskning basert på data fra SAMINOR-undersøkelsene har bekreftet at det ikke er behov for forskjellige grenser for kroppsmasseindeks og midjeomkrets for samer og ikke-samer i Norge.

 

Visceralt fett og metabolsk syndrom

Selv om et enkelt målebånd måler omkretsen av midjen, gir det ikke detaljert informasjon om sammensetningen av ulike typer fett. Fett rundt midjen består nemlig av både underhudsfett (subkutant fett) og fett rundt indre organer (visceralt fett). Sistnevnte er det farligste fettet som er knyttet til sykdom.

Faktaboks B

Det er store individuelle variasjoner i sammensetningen av fettvev i mageområdet, men noen tendenser er tydelige. For eksempel består magefettet hos menn mer av det farlige viscerale fettet enn hos kvinner, som har relativt mer underhudsfett. Etter overgangsalderen er imidlertid kjønnsforskjellene mindre tydelige.

Et tegn på at man har visceralt fett, kan (foruten økende midjeomkrets) være utvikling av en tilstand som kalles metabolsk syndrom. Det er i seg selv ingen sykdom, men en ansamling risikofaktorer for å få hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Mange av de som har metabolsk syndrom er nok ikke klar over det selv, men med et blodtrykksapparat, en blodprøve og et målebånd, kan man få en enkel og kjapp metabolsk status. Magefedme, forhøyet fastende blodsukker, høyt blodtrykk, lavt HDL-kolesterol (det gode kolesterolet) og høye triglyserider (fettstoffer i blodet) er markører for metabolsk syndrom (se faktaboks B).

 

Forekomsten av metabolsk syndrom økte også i de samme ti distriktskommunene i Troms og Finnmark hvor midjeomkretsen hadde økt.

I 2003–2004 var forekomsten 31 %, mens den var 36 % i 2012–2014. Det var forskjeller mellom kjønnene i denne utviklingen; blant menn var økningen på hele 8 % (fra ca. 30 % til 38 %), mens det for kvinner økte med ca. 2 % (fra 34 % til 36 %). Det var ingen nevneverdige forskjeller mellom samer og ikke-samer i denne utviklingen.

Figur. Prosentandel med metabolsk syndrom i SAMINOR 1 og SAMINOR 2, etter kjønn, alder og etnisk gruppe.

Figuren over viser at forekomsten av metabolsk syndrom stiger jevnt med alder hos kvinner etter fylte 40 år, mens den er nokså jevnt fordelt hos menn. Dette er trolig fordi kvinner før overgangsalderen har en mer gunstig fettlagring med underhudsfett heller enn visceralt fett (rundt de indre organene). Etter overgangsalderen begynner kvinner å få mer visceralt fett og utvikler metabolsk syndrom.

Konklusjonen er at for mye fett er ikke bra, spesielt om det lagres i mageområdet. Man trenger bare et enkelt målebånd for å følge med på utviklingen selv. Hvis man samtidig får målt litt forhøyet blodtrykk, blodsukker eller fettstoffer i blodet, bør det motivere til livsstilsendringer. Det er for øvrig de vanlige rådene som gjelder: vær i aktivitet og spis sunt.

De gode nyhetene er at selv et par centimeter mindre midjeomkrets kan ha stor positiv innvirkning på både fettvev og metabolske risikofaktorer. Dessuten gir fysisk aktivitet store helsegevinster uavhengig av vektreduksjon.

 

Interesserte kan lese mer her:

Michalsen VL, Kvaløy K, Svartberg J, Siri SRA, Melhus M, Broderstad AR. Change in prevalence and severity of metabolic syndrome in the Sami and non-Sami population in rural Northern Norway using a repeated cross-sectional population-based study design: the SAMINOR Study. BMJ Open. 2019 Jun 1;9(6):e027791.

Michalsen VL, Braaten T, Kvaløy K, Melhus M, Broderstad AR. Relationships between metabolic markers and obesity measures in two populations that differ in stature—The SAMINOR Study. Obes Sci Pract. 2020;6:324–39. 


Skriv en kommentar