Økonomen som ble professor i helsefag
Etter å ha utdannet seg ved Norges handelshøgskole, flyttet Tromsø-gutten hjem til nord. Det ble starten på en 40 år lang karriere ved UiT.
Etter grunnutdannelsen i økonomi, startet den da 26 år gamle Jan Abel Olsen i stillingen som vitenskapelig assistent ved Institutt for samfunnsvitenskap, som i dag er en del av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Før tiden var inne til å forflytte seg til Helsefak og Institutt for samfunnsmedisin, hvor han er nå, jobbet han lenge ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Det var også der han tok sin dr. philos. i 1994.
Mange muligheter
I løpet av de 40 årene han har jobbet ved UiT er han en av få, om ikke den eneste, vitenskapelige ansatte ved UiT som har jobbet ved tre ulike fakultet i sin forskerkarriere, innen samfunnsvitenskap, økonomi og helsefag.
– Dette er noe av kjernen ved å arbeide ved et lite universitet. Veien er kort mellom de ulike fakultetene og jeg har fått muligheten til å realisere meg selv, sier Olsen.
Gjennom sine år ved UiT har han publisert utallige vitenskapelige artikler og tre bøker og bygget nettverk over hele verden. Selv beskriver han UiT som verdens beste arbeidsgiver.
– Jeg elsker jobbens kjerne, å forske og undervise. Det er fortsatt like gøy å få publisert en artikkel, og jeg liker prosessen med å sitte å smi og finpusse på en artikkel, sier han.
Han synes likevel noe av det mest givende er kontakten med unge forskere. Selv synes han at han startet sent med veiledning, men han stortrives i rollen som både bi- og hovedveileder.
– De første ti årene etter at jeg tok doktorgraden pleiet jeg kun egen forskning og mine internasjonale kontakter, men for rundt 15 år siden veiledet jeg min første stipendiat. Kontakten med yngre forskere, det å få være veileder, er rett og slett energigivende, sier Jan Abel Olsen.
Les også: Gode råd er ikke dyre
Inspirerende og engasjert veileder
Birgit Abelsen har kjent Jan Abel Olsen i nesten 20 år. De møttes for første gang da hun tok en master i folkehelsevitenskap der han underviste.
– Jan Abel var veileder på masteroppgaven og doktorgraden min. Som veileder sprer han mye energi. Han lar seg rive med, er entusiastisk, engasjert og har tydelige ambisjoner som inspirerer, sier Abelsen.
I dag er de to gode venner og veileder stipendiater sammen.
Hun forteller at han også har spilt en viktig rolle i utviklingen av masterprogrammet Public Health, som omhandler støtte og organisering rundt det kliniske arbeidet i helsevesenet.
– Dette er et viktig studium for å kunne utvikle helsetilbudet i Norge, sier Abelsen.
Turte å hoppe ut av redet
Jan Abel Olens forskerkarriere startet innen økonomi og politikk, men i 1987 begynte han å interessere seg for helseøkonomi.
– På den tiden var det ikke et miljø for dette ved UiT. Norges forskningsråd hadde en storstilt satsning på området lenger sør i landet, så jeg koblet meg på disse miljøene og bygget samtidig opp et eget nettverk både nasjonalt og internasjonalt, forklarer han.
– Har du noen gode råd til unge forskerspirer?
– Bygg ditt eget nettverk, og bygg nettverk også utenfor universitetets trygge rammer. Min kollega Eiliv Lund hadde et livsbejaende tips om å velge fagmiljø på steder i verden du selv liker å være. Jeg vil legge til at man også må velge samarbeidspartnere som man liker å «være lamme». Jeg var heldig som for 25 år siden fant et fantastisk fagmiljø med utrolig trivelige folk i Melbourne.
At pensjonisttilværelsen nærmer seg, skremmer ham overhodet ikke.
– Jeg har en bok jeg ikke har hatt tid til å skrive ferdig, og fire barnebarn i Bodø. Jeg gleder meg til å få mer tid sammen med familie og venner, sier Olsen.
Dato er imidlertid ikke satt, så UiT vil ha gleden av å ha Jan Abel Olsen som medarbeider ennå en stund.
