Paramedisin-studenter øver digitalt på ambulanselivet
Da koronasituasjonen satte en stopper for fysisk undervisning i mars, måtte lærerne på paramedisin-studiet ved UiT tenke nytt.
Studiet Bachelor i Paramedisin er bygget opp med mye praktisk trening, såkalt ParaSim. Dette ble utfordrende når studentene ikke lengre kunne møtes ansikt til ansikt på campus og trene på ferdighetene de skal ha når de skal ut i praksis. Neste semester skal studentene lære nye ting, derfor måtte alternative metoder til nå.
Les også: Nytt studium i paramedisin ved UiT: – Å jobbe i ambulansen gir både spenning, variasjon og mening!
Løsningen ble mentale paramedisin-øvelser i Teams.
– Vi er vant til å bruke utstyret som finnes i ambulansen, som vi ikke har muligheten til nå. På mental ParaSim, har vi ikke tilgang til utstyr og vi kan ikke møtes, sier paramedisin-student Martine Sollesnes Lunde.
Studentene blir utfordret til å løse utfordringer i «digitale rollespill» og får veiledning underveis. Dette gir studentene en mental tilnærming til praktisk undervisning.
Ny pasient-case hver uke
– Vi bruker relevante caser som studentene blir utfordret på gruppevis i Teams, sier universitetslektor i paramedisin Ingrid Emberland.
Hun forteller at ParaSim er et svært viktig emne som går parallelt med alle fagene gjennom alle studieårene, for å knytte teori og praksis nærmere hverandre.
Les også: Action fra første start
I ParaSim skal studentene lære grunnleggende og avanserte medisinske ferdigheter, simulere og trene på pasientnære caser, lære å samhandle og trene sammen med medstudenter i team.
Martine Sollesnes Lunde forklarer at de får utdelt en case, en skadet eller syk pasient i starten av uken. Før de har møte i Teams på torsdager setter de seg inn i pasientens historie.
– Vi er to stykker i innsats som planlegger «turen ut» og «undersøker» pasienten. Noen andre studenter får i oppgave å være veiledere, og de har svar på ulike målinger og forteller verdiene etterhvert som de blir «tatt», forklarer Lunde.
Hun forteller at når dette er gjort så diskuterer de i innsats hva de vil sette i gang av tiltak og hva planen videre er.
Veileder hverandre
– Hver gang vi setter i gang tiltak eller gjør noe, må vi forklare hva vi gjør og hvordan. For eksempel hvor mye morfin som gis som smertelindring og hvorfor vi gir dette, sier Lunde.
De to observatørene har ulike oppgave å følge med på. Dette kan for eksempel være hvordan pasientenundersøkelsen utføres, samarbeidet mellom makkerene, fokus på smittevern, og en rekke andre ting.
– Etter at casen er ferdig diskuterer en hva som gikk bra og hva som kunne blitt gjort bedre, og observatørene fremstiller sin oppfatning. På slutten av dagen har alle en kort gjennomgang av casene, forteller Lunde.
Ifølge Lunde jobber lærerne, Ingrid Emberland og Siv-Ragnhild Bjørnstad, skikkelig med casene. Blant annet sminkes samboere til å se skadet ut, de tar bilder og legger med casene når de sender dem ut, slik at studentene skal kunne se mer reelt hvordan det ser ut på skadested.
– Lærerne lar oss i stor grad arbeide alene, men de kommer innom Teams-møtet vårt og hører på innimellom, sier Lunde.
Hun sier at de også hele tiden har muligheten til å spørre om hjelp om de lurer på noe.
– Vi skulle gjerne vært med i medlytt hele tiden på gruppene, men det er det ikke kapasitet til. Så det vi gjør når vi er i medlytt er at vi noterer oss spørsmål, eller faglige problemstillinger som studentene kommer med når de forsøker løse oppdraget, sier lektor Ingrid Emberland.
Les også: Paramedisinutdanningen i kompetente hender
Hun forteller at det kan være alt fra hastegrad, tiltak, medisiner og hvordan de for eksempel evakuerer pasienten fra ulykkessted og inn i ambulansebil. Disse problemstillingene tas med videre i fellesevalueringer.
– Denne måten å jobbe på gjør at vi må være mer selvstendige og vi må ha god oversikt over temaene. Det krever også at studentene setter seg godt inn i casen de skal være veileder på og sykdomsbildet, sier Lunde, som mener at denne måten å jobbe på er et godt alternativ til ordinær parasim.
– Vi er veldig glad for at vi får et opplegg fra studiet i denne rare perioden, og ikke blir overlatt helt til oss selv, sier hun.
Savner klassekamerater
Vegard Lund Eriksen studerer også paramedisin. Han syns det er spesielt å ha all undervisning på Internett, men ettersom situasjonen er som den har blitt er han likevel veldig takknemlig for at studiet tilbyr dette.
– Ingenting kan måle seg med å trene på ferdigheter i praksis, men det funker som en god erstatning, sier Lund Eriksen.
Han mener det krever en del å motivere seg, det er liksom ikke like mye press å følge med på en forelesning på nett i forhold til å skulle møte opp på skolen.
– I retrospekt er det mye man tar for gitt med å gå på skolen hver dag også, man får utrolig mye gratis, både sosialt og faglig. Det å treffe klassekameratene hver dag er et stort savn, sier han.
– På den annen side, så trener vi caser der vi jobber oss gjennom oppdrag sammen, noe som fører til gode faglige samtaler og utfordrer oss litt faglig.
Lund Eriksen er overrasket over hvor bra nett-undervisning har funket, og mener at det absolutt har en fremtid i undervisning ved norske skoler.
– Men jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til normalen og møte opp til forelesninger på universitetet, avslutter han.
Les også: UiT har fortsatt landets mest fornøyde studenter innen medisin og juss
