Valgt eller ansatt rektor var tema

Valgt rektor sikrer demokratiet. Det mener tidligere UiT-rektor Jarle Aarbakke som var en av to innledere under debattmøtet om rektorvalget ved UiT. Kunstig skille mellom faglig og administrativt ansvar, mener tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim, som er for ansatt rektor.

Kveseth, Magne
Publisert: 14.05.20 17:30 Oppdatert: 15.12.21 10:24
Om UiT Tromsø Alta Hammerfest Kirkenes Harstad Narvik Bardufoss Svalbard Bodø Mo i Rana

Det digitale debattmøtet torsdag 14. mai ble åpnet av dagens valgte rektor, Anne Husebekk. Hun slo fast at UiT Norges arktiske universitet sammen med Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB), hadde en særdeles lang praksis med valgt rektor.

Mer enn 210 ansatte og studenter ved UiT deltok i debattmøtet.

Husebekk UiT rektor
ERSTATTER: Hvem overtar etter Anne Husebekk? Styret ved UiT Norges arktiske universitet skal 17. juni diskutere om UiT skal ha valgt eller ansatt rektor. Torsdag 14. mai var det derfor et digitalt debattmøte blant ansatte om saken. Foto: UiT 

– Valgt rektor har fungert i 50 år og hva er det som fungerer? Jo, delingen mellom faglig og administrativ ledelse.

Jarle Aarbakke har også vært styreleder for alle universitetsstyrene og har sittet 10 år i styret for UNN. Han slo fast at rektor og direktør skal være gode universitetspolitikere.

Er det ikke ødelagt, ikke fiks det 

Anne Husebekk slo fast at hovedargumentet for at man har valgt rektor er at dette er den mest demokratiske ordningen, både for ansatte og studenter. Og når man velger rektor, så vet man også hvem som blir styreleder, fordi rektor da også er styreleder. Hun sa videre at demokratiargumentet utfordres fordi det bare er halvdelen av universitetsledelsen som er valgt og at rektor ikke har daglig ansvar for ressurser i form av penger og ansatte. I UiT er det enhetlig ledelse på nivå 2 og 3, men ikke på nivå 1. Likeledes kan det være vanskelig å se at rektor kan rekrutteres fra andre geografiske områder enn Tromsø ved dagens valgordning. Sist, men ikke minst, stillingen, vervet som rektor kan være ensomt – departementet viser liten omsorg for valgt rektor. Ekstern styreleder ville vært en samtalepartner i mange tilfeller.

Husebekk mente det var viktig å få fram argumenter for eller mot valgt rektor, før universitetsstyret som har bedt om å få saken opp igjen, skal ta den opp 17. juni.

Autonomi og politikk

– UiT ble født i kamp for 50 år siden. De færreste vet kanskje at i 1973 ble Nordens første gentekniske forsøk gjennomført ved UiT, et universitet som var nyskapende. Denne ånden må vi heie på. Vi er ikke størst, men vi skal være først og tørre å være annerledes, derfor trenger UiT valgt rektor, avsluttet Aarbakke.

Han mener kvalitet i undervisning og forskning gir legitimitet til samfunnsoppdraget.

Aarbakke slo fast at autonomi er viktig, og med valgt rektor unngår man å komme i skvis, slik man kan oppleve ved en ansatt rektor som skal imøtekomme alle ønsker fra skiftende politisk ledelse. 

– Selv har jeg måttet sette foten ned når det var nødvendig, sa Aarbakke, som dro fram hensynet til samfunnet som et siste poeng.

– En valgt rektor skal sørge for kvalitet. Intern og ekstern kritikk er viktig for å tilegne seg kunnskapen. Man må kunne tillate seg å kritisere den handa som gir oss brød, altså Staten, Stortinget og regjeringen, sa Aarbakke. 

Vanskelig å skille

Gunnar Bovim har vært valgt dekan, gjenvalgt dekan, ansatt rektor og gjenansatt rektor ved NTNU. Hans erfaring tilsier at man bør ha ansatt rektor med totalansvar. En valgt rektor gir ikke samme utvalg å velge blant som med ansatt rektor, mener han.

– Skal man ha valgt rektor, så er det svært viktig at man får frem hva de kandidatene man skal velge mellom ønsker seg for organisasjonen, sa Gunnar Bovim.

– Det er vanskelig å se skillene mellom faglige og administrative oppgaver. Å være ansatt som kan sies opp hvis man gjøre en dårlig jobb, er en stor forskjell fra å ha en valgt rektor som har en mer beskyttet rolle. Ved en ansatt rektor er det aldri tvil om hvem som har ansvaret, fordi det ikke er noen deling mellom fag og administrasjon slik det er med valgt rektor og en egen direktør ved siden av. Universitetene har blitt store institusjoner, og en ansatt leder med en styreleder utenfra vil være en fordel for universitetet, sa Bovim.

Bred debatt

Etter innledningene var det en meningsutveksling rundt spørsmålet om valgt eller ansatt rektor. Her klargjorde fagforeningene sitt syn: At flertallet går for valgt rektor.

Professor ved UiT, Peter Arbo, har delt sine synspunkter om valgt/ansatt rektor i en artikkel han har skrevet i avisen Nordlys. Dette var synspunkt som han også valgte å dele i debattmøtet:

"Hovedgrunnen er at jeg synes det er en dårlig løsning at den som er rektor, og som dermed har det øverste ansvaret for den daglige virksomheten, også skal være styreleder. Styret er det øverste organet. Det er styrets oppgave å trekke opp retningslinjene for universitetet og føre tilsyn. Da er det uheldig at styreleder skal føre tilsyn med seg selv. Dette undergraver styret som det sentrale, representative organet, og det gir rektor en alt for dominerende dobbeltrolle. Med rektor som styreleder er det svært vanskelig for styret å ta affære selv om rektor gjør en dårlig jobb".

Les også Valgt eller ansatt rektor: Regner med stort engasjement på debattmøte

Kveseth, Magne
Publisert: 14.05.20 17:30 Oppdatert: 15.12.21 10:24
Om UiT Tromsø Alta Hammerfest Kirkenes Harstad Narvik Bardufoss Svalbard Bodø Mo i Rana