Profittpress gjør store dataspill voldelige, ensidige og mannsdominerte

– Det er på tide å ta dataspillene og hva de gjør med oss, på alvor, sier Emil L. Hammar, som har analysert over to hundre historiske dataspill i sin doktoravhandling. 

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 06.05.20 14:45 Oppdatert: 08.05.20 11:44

Emil L. Hammar har i sin dr.avhandling ved UiT analysert 208 historiske dataspill, bl.a. Mafia III (Foto: Hangar 13/2K Games, 2016) Assassin's Creed: Freedom Cry (Foto: Ubisoft, 2013) Battlefield 1 (Foto: DICE/EA, 2016) Call of Duty Black Ops (Foto: Treyarch/Activision, 2010) 
Emil Lundedal Hammar disputerte nettopp for doktorgraden i medievitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. I avhandlinga si har han analysert 208 dataspill med et historisk innhold, derav noen mer i dybden, blant annet spillene Battlefield og Assassin’s Creed. 
Emil Lundedal Hammar
Emil Lundedal Hammar har analysert 208 dataspill med historisk innhold i sin doktoravhandling i medievitenskap. Foto: UiT.

Hammar mener dataspill kan være et bra supplement til bøker og filmer for å skape interesse for historie, men at spillene ofte har et innhold som gir et veldig skjevt bilde av de historiske hendelsene.  

– Dataspillene jeg undersøkte har som regel et ensidig fokus på krig, er ofte veldig voldelige, og kvinner er sjelden representert, oppsummerer Emil Lundedal Hammar.

Lite oppmerksomhet rundt historiske dataspill

Utgangspunktet til Hammars prosjekt var at han lurte på hvorfor det var så lite oppmerksomhet rundt dataspill med historisk innhold.

Bøker og filmer har blitt mye brukt til å fortelle om historiske hendelser, og dette er det forsket mye på. De siste årene har vi fått et hav av dataspill som utspiller seg i en annen tidsepoke.

– I spillene er man også med-aktør i stedet for observatør, som man er i bøker og filmer. På tross av flere hundre millioner brukere og stor påvirkningskraft, har det blitt snakket lite om disse dataspillene, sier Hammar.

Han bestemte seg for å gjøre noe med det, og har i tillegg til å analysere over to hundre dataspill, også intervjuet både spillutviklere og -brukere.

SKjermbilde fra EMil Lundedal Hammars disputas ved UiT, som foregikk digitalt.
Skjermbilde fra Lundedal Hammars disputas, som foregikk via videokonferanse. Her feires det at disputasen er overstått. Hammar er nederst til v. De andre på bildet er Sonia Fizek, professor, Technical University of Cologne, Joost Raessens, professor, University of Utrecht, Christine Smith-Simonsen, førsteamanuensis i historie, UiT. Foto: UiT Norges arktiske universitet.

Etterlyser kvinner og mer bredde 

På bakgrunn av sine funn, etterlyser Hammar nå både mer bredde og mangfold i spillene. 

– Jeg mener dataspill kan være et bra supplement til bøker og filmer for å bli interessert i historie, men historien er mye mer enn skyting og krig, og krever en mer allsidig avbildning, sier han.

I tillegg er det svært skjev kjønnsrepresentasjon i spillene. 

– Kvinner utgjør halvparten av befolkningen, men er svært sjelden representert i spillene. Det er ikke bra, mener medieviteren. 

«Penga rår»

Hammar sier likevel han skjønner hvorfor spillutviklerne har valgt å lage spillene som de gjør. 

– Det koster mye penger å utvikle et spill, det er en stor industri med hard konkurranse, og de skal tjene penger, sier Hammar, som har intervjuet både spillutviklere og spilldeltakere. 

Budsjettet påvirker voldeligheten. Jo høyere budsjett, jo mer komfortabel og «spiselig» avbildning av vold og drap hadde spillene. 

Det samme gjelder representasjonen av kvinner i spillene Hammar undersøkte. 

Jo høyere budsjett spillet har – og dermed tilsvarende høy risiko – jo færre kvinner er det som regel i spillet. Dette er fordi spillutgiverne antar at mannlige hovedpersoner selger best til deres målgruppe, forteller medieviteren.

Ett hederlig unntak er for øvrig karakteren Solveig i spillet Battlefield V. Hun er en av hovedkarakterene i spillets del om slaget om Narvik og tungtvannsaksjonen på Rjukan under andre verdenskrig. 

– Jeg ble relativt overrasket over at utviklerne hadde benyttet seg av norskspråklige, kvinnelige karakterer i sin historiefortelling. Det er annerledes og uvanlig i et marked som de seneste 30 årene har vært i stor grad dominert av hvite amerikanske menn, forteller Hammar. 

Handler ut fra verdier 

Hammar ville også prøve å forstå hva spillene gjør med spilleren, og fant det interessant å se hvordan folk velger å handle ut fra sine egne verdier eller sin egen posisjon. 

– For eksempel i et spill om slaveri, Assassin’s Creed Freedom Cry, der man kan velge hvilken måte man vil befri karibiske slaver, forklarer han. 

Vet ikke om han vil anbefale spill til læring 

Doktoren i medievitenskap er usikker på om han vil anbefale historiske dataspill for å lære om historie. 

– Mja... i noen av dem kan man lære litt om både nazisme og slavehandel – men de er fortsatt veldig forenklet, sier Hammar.

Han mener likevel spillene kan være bra for å forstå historiske prosesser og forestille seg andre måter historien kunne ha skjedd.

Preger kulturen

Samtidig mener han det er såpass mange som spiller historiske dataspill at det påvirker kulturen, og at vi derfor må ta dem seriøst. 

Det er viktig å undersøke hva spillene inneholder, årsaken til innholdet, og hva de gjør med oss, avslutter Emil Lundedal Hammar, som altså har gitt et solid bidrag til slik innsikt med sin avhandling. 

 Emil Hammars doktoravhandling er fritt tilgjengelig for nedlasting her. 

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 06.05.20 14:45 Oppdatert: 08.05.20 11:44
Vi anbefaler