Koronakrisen utfordrer rettssikkerheten i mange land
Hvordan sikres rettsikkerheten til borgerne i krevende koronatider? En rykende fersk undersøkelse fra UiT har sett på hvordan dette løses i 15 ulike land.
Som en følge av koronakrisen har domstoler over hele verden blitt kastet inn en ny og utfordrende situasjon. I likhet med mange andre kritiske samfunnsfunksjoner har domstolene raskt måtte omstille seg for å finne nye løsninger og tilpasse seg en ny og raskt skiftende situasjon.
Usikkerheten rundt pandemien er stor og ingen vet hvor langvarig situasjonen blir eller om det noen gang vil «bli som før igjen». Hvordan har domstolene tilpasset seg?
Har spurt kollegaer i 15 land
Anna Nylund er professor det juridiske fakultet ved UiT Norges arktiske universitet og sammen med Bart Krans, professor ved Universitetet i Leiden i Nederland sendte hun ut forespørsler til kollegaer i 15 land: Australia, Brasil, Canada, Danmark, England og Wales, Finland, Frankrike, Italia, Litauen, Nederland, Norge, Polen, Slovenia, Spania og Tyskland.
– Jeg var nysgjerrig på hvilke tiltak som ble satt inn i ulike land og hvordan disse påvirker tilgangen til en rask og effektiv domstolsprøving og fordelene og ulempene med hvert tiltak. I tillegg var det hyggelig å kunne samarbeide med mine kollegaer til tross for at vi sitter på hvert sitt hjemmekontor, sier Nylund.
Undersøkelsen ble stablet på bena i løpet av kort tid og er ment å gi et øyeblikksbilde av hvordan ulike domstoler har taklet krisen og hvordan den pågående pandemien utfordrer den globale rettssikkerheten.
Les rapporten - Hele rapporten kan du laste ned her.
– Koronakrisen rammer de forskjellige landene ulikt og styrende myndigheter har valgt ulike løsninger for å svare på utfordringen. Konsekvensene for rettsapparatet varierer derfor, ikke bare mellom landene, men også over tid etter hvert som krisen utvikler seg, forklarer Nylund.
Det som er en fornuftig løsning i dag, kan være utdatert neste uke.
Tekniske løsninger ikke det vanskeligste
I undersøkelsen kommer det frem at nesten ingen land har den nødvendige teknologien på plass for at dette skal gå smertefritt.
– Likevel er ikke tekniske løsninger den største utfordringen. Problemet er at det ikke er enkelt å gjennomføre en sak gjennom videokonferanse, særlig hvis saken reiser mer komplekse og faktiske spørsmål, sier Nylund.
Hun peker på at videokonferanser forutsetter nye arbeidsprosesser, noe som antakelig er vanskeligere å få til enn det tekniske, fordi det forutsetter en kulturendring.
– Vi har fått tilbakemelding på at mange dommere heller velger å utsette rettsmøter, enn å gjennomføre de som videokonferanser. Ulik praksis blant dommere og domstoler er problematisk med tanke på at borgerne skal ha lik tilgang til domstolene, sier Nylund.
Utfordrende med offentlighet
Med stengte dører er det krevende å sørge for offentlighetens tilgang til å følge rettsmøtene, selv om domstolene eventuelt har tatt i bruk video som virkemiddel. Dette løses ganske ulikt blant landene som er undersøkt.
– Frankrike har for eksempel innført et unntak fra offentlighet, og har midlertidig valgt å se bort fra prinsippet om at rettsmøtene skal være offentlig, mens blant annet engelske og norske domstoler har funnet mange ulike løsninger, som for eksempel opptak som kan ses etterpå, streaming på YouTube etc.
Undersøkelsen viser at det er forskjell på hvor fleksibel de ulike landene velger å være med tanke på den nye situasjonen, og Nylund mener det ikke er noen fasit på hva som er best her.
– I noen land kan retten til en viss grad se bort fra enkelte regler og derved oppnå større fleksibilitet, mens andre land er mer formalistiske. Ulempen ved stor fleksibilitet er at store unntak fra de vanlige reglene kan lede til at retten til en rettferdig rettergang blir krenket og at domstolprosessen ikke er tilstrekkelig betryggende, sier Nylund.
Hasteregler kan svekke tillit
Koronasituasjonen setter samfunnet på mange prøvelser det ikke finnes erfaring eller praksis på fra før, og siden situasjonen hele tiden endrer må også rettsvesenet være på tå hev. Raske endringer kan føre til svekket tillit.
– I enkelte land, bland annet Polen og Slovenia, er hasteregler og tiltak som svekker tilliten til domstolene et problem. I Australia og England er ukentlige regelendringer et problem. England og Nederland har utarbeidet utkast til regler om "online" prosess, men disse var ikke vedtatt. Slike regler er til stor hjelp i en krisesituasjon fordi de kan innføres midlertidig, sier Nylund.
Læring gjennom sammenligning
Nylund mener rapporten gir et viktig bidrag til å lære om hvordan krisen best kan håndteres gjennom å sammenligne hvordan ulike tiltak virker.
– Vi har fått et mye mer helhetlig bilde av de utfordringer som tiltakene medfører og ulike løsninger, blant annet hvordan mekling kan brukes for å løse tvister, sier Nylund.
Hun syns også det er spennende å oppdage i hvilken grad og på hvilken måte rettskulturen påvirker valg og gjennomføring av ulike tiltak, for eksempel hvordan høy tillit til dommere og fleksibel saksbehandling påvirker domstolenes arbeid.
Kan vi lære noe?
Rapporten er et øyeblikksbilde av en situasjon som er i endring, og Nylund håper å kunne forske videre på dette etter hvert som krisen utvikler seg, for å finne ut hvilke langsiktige virkninger krisen har.
– Jeg håper at rapporten kan bidra med kunnskap om hvordan borgerne kan sikres en reell tilgang til domstolene til tross for pandemien, og at lovgivere og dommere kan få hjelp til å finne gode løsninger på de problem som oppstår, sier Nylund.
Nylund peker på de viktigste funnene i rapporten og hva vi kan lære av de.
– Den viktigste lærdommen er hvor tilpasningsdyktige samfunnet og domstolene er og hvor raskt vi løser problemer som oppstår. Det er også viktig å verne om rettsstaten og domstolene er sentrale i så måte, sier hun og peker på at teknologi er viktig, men ikke nok.
– Lovgivningen og arbeidsprosessene må være teknologinøytrale og tilstrekkelig fleksible slik at de ikke står i veien for utvikling av nye løsninger, sier Nylund.
