Reiselivsjobb innen rekkevidde?

Har det i dag noen hensikt å utdanne seg innen reiselivsnæringa? Det spørsmålet stiller kanskje mange studenter nå, når alt har gått i stå.

Kveseth, Magne
Publisert: 01.04.20 10:00 Oppdatert: 01.04.20 13:54
Alta

MULIGHETER: Universitetslektor Per Kåre Jakobsen, her på topptur i Nord-Troms, mener det fortsatt vil være muligheter for studenter å få seg jobb i reiselivsnæringa. Foto: Privat

Studieleder ved Institutt for reiseliv og nordlige studier, Per Kåre Jakobsen, slår fast at man må forholde seg til den nye virkeligheten og de vanskeligheter som mange små og mellomstore bedrifter kan stå overfor når koronaviruset har slått ut det meste av reiselivsnæringa.

Kan gi fast jobb

Jakobsen vil likevel ikke fullstendig svartmale situasjonen. Han mener det også i framtida vil være muligheter for jobb i et internasjonalt miljø, hvis man velger å studere reiseliv ved UiT i Alta. Fristen for å søke studier ved universiteter og høyskoler er 15. april. Jakobsen forteller at Insitutt for reiseliv og nordlige studier nå er i dialog med næringa om utvikling av kortere kurstilbud for de som har behov for kompetansepåfyll og som nå er permitterte fra sine respektive bedrifter. 

– Det viser seg at studenter med eksamen og en formell kompetanse innenfor reiseliv med eksamensbeviset i handa, så langt lett har skaffet seg faste jobber i ulike posisjoner i reiselivsnæringa. Men akkurat nå er det mange som sliter, som man også kunne lese i Aftenposten sist uke, sier Jakobsen.

«På kanten av stupet»

Slik beskrev Aftenposten situasjonen for en rekke reiselivsbedrifter sist uke:

«Hoteller, skianlegg, restauranter og barer tilknyttet reiselivsnæringen sliter tungt. Årets mest innbringende uker går tapt, siden nordmenn må tilbringe påskeferien i hjemkommunen.»

Hemsedal-ordfører Pål Rørby (Sp) sa til avisa at det nå trengs rask hjelp og ikke bare lån, noe han mener bare vil utsette problemene i næringa.

– Vi står på kanten av stupet, sa Rørby.

Studieleder Per Kåre Jakobsen ved Institutt for reiseliv og nordlige studier ved UiT i Alta sier han er opptatt av om krisepakkene vil være tilstrekkelige. Vil de gjøre nok til at bedriftene vil kunne bestå og opprettholde et tilbud som ligner på det som har eksistert før koronakrisen.

Viktig å analysere

– For oss som skal tilby studier innen reiseliv og utdanne kandidater til en fremtidig jobb i reiselivsnæringa er det av stor betydning å kunne analysere hvordan krisepakker vil påvirke arbeidstakerne i reiselivsnæringa og om de vil kunne eller ønske å fortsette sitt arbeid i denne sektoren. Vi må også spørre oss om utdanning og kompetanseheving kan være et bidrag til å løse krisen og kanskje være en faktor i slike krisepakker, sier Jakobsen.

Han utdyper at det kanskje kan bidra til å sikre at reiselivsnæringa ikke forblir på knærne etter at krisen har gått over.

truger, lavvo, reiseliv UiT
AKTIVITETER: Studenter lærer seg trugetur og oppsett av lavvo. Akkurat nå har de kanskje ikke så mye nytte av kunnskapen, men de ansvarlige ved reiselivsstudiet har tro på et liv i næringa etter korona. Foto: Privat

– Vi må også ha blikk for at krisen kan påvirke reisemønstrene til dem som reiselivsnæringa skal leve av, både lokalt, nasjonalt og globalt. Helt nylig kom eksempelvis Norwegian ut med at de kansellere alle sine flygninger fra Oslo til Finnmark i hele april måned. Her må vi være åpne for at dette er trusler, men kanskje også skaper muligheter – og for oss som underviser ved UiT blir dette utfordrende. Framtida kan by på mindre fysisk oppmøte, mer digital undervisning som nå når campus er stengt og færre samlinger på de samlingsbaserte studiene, sier Jakobsen.

Reiselivsnæringa som før koronavirusets tidsalder betydde svært mye for lokal verdiskapning og innovasjonskraft i den nordnorske bedriftsfloraen ligger nå nær sagt øde. Studiekonsulent John-Ivar Nilsen og universitetslektor og studieleder Per-Kåre Jakobsen er begge sikre på at de studentene som satser på reiselivsstudiet vil kunne kapre attraktive jobber, når de bare har den formelle kompetansen på plass. Vel å merke når samfunnet kommer tilbake i normalt gjenge.

Et internasjonalt miljø

– Det er en rekke bedrifter over hele landet, men kanskje særlig i nord, som med stort hell har ansatt studenter fra vår reiselivsutdanning. Som studenter ved UiT i Alta, kommer de rett inn i et internasjonalt miljø. Som del av studiet kan de delta på utveksling gjennom Erasmus-programmet, sier Nilsen.

Les mer om Erasmus-programmet her

UiT skulle for kort tid siden hatt en større finsk gruppe studenter på besøk, men dette måtte avlyses.

– Vi håper for neste studieår at vi skal få flere norske søkere til disse studiene, sier Nilsen.

Han mener at årsstudiet i «Naturbasert reiseliv og entreprenørskap» trolig vil være særlig aktuelt for studenter fra Finnmark. Dette er et samlingsbasert studium, hvor studentene kan ha jobb ved siden av og delta i samlinger gjennom studieåret.

Fra nabodugnad til fast jobb

Det har skjedd store endringer i nordnorsk reiseliv de siste årene, og det har vært svært stor knoppskyting. Det har ført til en flora av bedrifter som etter hvert gir helårstilbud til turister.

– Det betyr at det både lokalt og regionalt blir nye jobber, og bedriftene ansetter i stadig større grad folk i faste helårige stillinger. Det er en stor forandring fra tidligere, da noen startet en virksomhet for å skape seg selv en arbeidsplass og kanskje få litt hjelp fra naboene hvis det ble pågang av folk. Nå er reiselivet i nord ensbetydende med helårsdrift, ski eller scooter, trugetur og nordlysjakt på vinteren og jakten på den evige midnattssola sommerstid, sier Jakobsen.

testlab Reisadalen
MULIGHETER: Studenter fra UiT har som del av studiet arbeidet med et såkalt testlab i Reisadalen, der de forsøker å se mulighetene for å gjøre Nordreisa til en reiselivsdestinasjon. Blant annet har fire av studentene laget en egen podcast. Foto: privat

Strengere krav

Kundene i Nord-Norge kommer fra hele verden. De krever etter hvert mer enn ei spissa med årer og en svenskpilk. Reiselivsnæringa er en av få næringer hvor det har vært liten eller ingen regulering. Hvem som helst har kunnet starte for seg selv, med to tomme hender og en god porsjon entusiasme. I dag kreves det større grad av profesjonalitet, selv om det fortsatt dukker opp en dollarmilliardær eller en mogul fra østen som selv aldri har stekt pølse på bål og synes det er verdt hele turen.

Under Peter F. Hjort-seminaret ved UiT i Alta tidligere i vinter, ga representanter for reiselivsorganisasjonene uttrykk for at myndighetene bør kreve sertifiseringer. Og det bør de gjøre for å høyne standarden på pakketilbudene.

– Her kommer det godt med at bransjen etter hvert sikrer seg medarbeidere som er godt utdannede og som kan bety tungen på vektskåla den dagen det kommer krav til bedriftene. Regjeringen snakker om å sikre et bærekraftig reiseliv. Vi som utdanner studentene fra reiselivsstudiene ved UiT må hele tiden ha for øye at dagens turister krever mer, de vil ha opplevelser, men samtidig trygghet. Når vi utdanner studenter ved årsstudiet «Naturbasert reiseliv og entreprenørskap», setter vi studentene i stand til å gi turistene den nødvendige tryggheten. Vi benytter oss blant annet av såkalte «Test-lab», der vi underviser ute i det fri og hvor studentene tilegner seg nødvendige ferdigheter til å drive reiselivsopplevelser sammen med turistene, sier Jakobsen.

Hør podcasten Reis og ryk – students testlab her!

Kveseth, Magne
Publisert: 01.04.20 10:00 Oppdatert: 01.04.20 13:54
Alta
Vi anbefaler